Litt underlig at dette sitatet trekkes fram i en diskusjon om A Love Supreme, og spesielt «Psalm», dette er jo nettopp slow motion, kanskje så slow som Coltrane noengang var?Jan Garbarek om Coltrane (fra 2004):
— Da jeg var ung John Coltrane-fantast, var det viktig å kunne spille fort på saksofon. Coltrane var genial, men jeg har vel med tiden kommet til at det han egentlig sto for, og det som betø noe for meg, lå langt under alle tonene, og traff meg på et dypere nivå. Jeg hørte veldig mye på Coltrane da jeg var yngre, og har et rimelig klart bilde av språket hans, men lytter ikke så mye på det nå lenger. Jeg er blitt en mer «Slow Motion» musiker nå.
Tror du er inne på noe her ja, og det blir jo litt i tråd med Ratliff sin analyse. Han skriver om jazz for The New York Times. Sitatet fra Garbarek gikk jo ikke direkte på albumet, men var det jeg fant om hans forhold til Coltrane. Garbarek er jo kjent for å ha videreført viktige impulser fra Coltrane. Sist jeg hørt det var i jazzklubben hvor de gikk gjennom historien om jazz.Litt underlig at dette sitatet trekkes fram i en diskusjon om A Love Supreme, og spesielt «Salme», dette er jo nettopp slow motion, kanskje så slow som Coltrane noengang var?
Coltranes åndelighet er/var viktig for mange av hans fans, og denne plata er vel den der dette uttrykkes sterkest. Kan hende appellerte dette til platekjøpere som ellers ikke kjøpte jazz?