Kina hadde nok samme tilgang til etterretning som USA og andre. Hva som utspilte seg i kulissene mellom Putin og Xi før invasjonen, det vil vi nok aldri få vite.
Politikk, religion og samfunn Russland - En tikkende bombe eller bare fjas?
- Trådstarter TT.
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Noe går Putins vei da, Bellend of the Year er en tittel som henger høyt.
Den ligner også. Ikke verst.
denne er også ganske så interessant; hvorfor gi en mann som gir etter en utvei.
Jeg mener hele argumentasjonen om å skulle gi putin en «face-saving offramp» er en grunnleggende misforståelse av hvordan man forhandler med muskovitter. Om man så mye som antyder noe slikt vil de se det som et tegn på svakhet og eskalere kravene ytterligere mens de truer med både det ene og det andre. Ukrainere, baltere og finner har mer realistisk oppfatning av hvilke argumenter som biter. HIMARS, Leopard og Storm Shadow, for eksempel.
Fra kommentarene i din link:
Ja, det er virkelig på tide at man tar inn over seg i Vesten at det er noe annet å forhandle, enten det er business, politikk eller sikkerhet, med regimer som aldri har hatt historisk erfaring med demokrati eller grunnleggende rettsstatsprinsipper.
Hjelper lite å komme med detaljerte dokumenter til et forhandlingsbord hvor papir betyr intet og motparten har opphøyet løgn og trusler til fremste forhandlingstaktikker.
En annen analyse:
After Weekend of Chaos in Russia, Questions Remain Over Fate of Wagner
With both Vladimir Putin and Yevgeny Prigozhin silent, Russians and Western officials wonder whether the crisis is truly over.
www.wsj.com
Enda en:
Ukraine Update: The coup that wasn't
It was all over in less than 24 hours. Prigozhin announced a “march for justice” just past 9 PM on June 23, 2023, promising that “Anyone who tries to resist we will consider a threat, and we will swiftly eliminate.” Wagner troops secured the key...www.dailykos.comSist redigert:- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.528
- Antall liker
- 11.575
Nato-land er i ferd med å tømme lagrene av våpen og ammunisjon
Nato-landene er med sin massive militærstøtte til Ukraina i ferd med å tømme egne lagre av ammunisjon og våpen. Å fylle dem igjen vil ta lang tid og koste dyrt.www.aftenbladet.no
Norge har i likhet med andre Nato-land donert store mengder våpen og ammunisjon til Ukraina. Foruten stridsvogner og rakettskyts har landet fått 27.000 artillerigranater fra Forsvarets lagre.
Den amerikanske militærhjelpen har siden invasjonen vært på 430 milliarder kroner, viser en fersk oversikt fra Kongressen. Natos øvrige medlemsland har bidratt med militærhjelp verdt minst 240 milliarder kroner.
Den norske militærhjelpen til Ukraina var i fjor på rundt 4,4 milliarder kroner og blir i år på 7,5 milliarder kroner. Både i Norge og andre Nato land begynner beredskapslagrene av våpen og ammunisjon nå å minke.
– Dette medfører en reduksjon av egne lagre, bekrefter seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.
Ropes varsku
Hvor mye hvert enkelt land til enhver tid har av ammunisjon, er en godt bevoktet forsvarshemmelighet.
– Av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker ønsker ikke Forsvarsdepartementet å gå i detalj rundt volumene av eksisterende lagre og tempoet i hvordan disse gjenoppfylles, sier Hundershagen til NTB.
I flere land ropes det imidlertid varsku.
Der Spiegel viste nylig til hemmeligstemplede forsvarsdokumenter der det gikk fram at Tyskland nå bare har 20.000 artillerigranater igjen, etter å ha sendt store mengder til Ukraina.
Tar lang tid
Natos mål har siden 2014 vært at medlemslandene skal ha nok artilleri til å klare 30 dager med intensive kamper. For Tysklands del tilsier det 230.000 granater, noe landet tidligst håper å ha om åtte år. Prislappen anslås til 200 milliarder kroner.
Hvor lang tid det vil ta for Norge å fylle opp lagrene igjen, ønsker Forsvarsdepartementet ikke å svare på. Som hovedregel skal alt materiell som doneres til Ukraina, erstattes, noe regjeringen gjør flere tiltak for å ivareta, sier Hundershagen
– Vi har dialog med Nato om hvordan dette skal gjøres, sier hun.
Svekker evnen
EUs utenrikssjef Josep Borrell advarte alt i september i fjorom at EUs medlemsland som følge av militærstøtten til Ukraina, var i ferd med å tømme egne ammunisjonslagre.
Samme måned opplyste Pentagon at Ukraina hadde fått over 800.000 artillerigranater i dimensjonen 155mm. Det er standarden i de vestlige våpensystemene Ukraina har mottatt.
Ifølge den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) var dette trolig i nærheten av hva USA kunne bidra med uten å svekke egen evne til å føre krig.
Viktig lærdom
En fersk oversikt fra amerikansk UD viser at USA nå har sendt over 2 millioner 155mm granater til Ukraina, og forsvarssjef Mark Milley legger ikke skjul på at han er bekymret.
– En av de viktigste lærdommene fra Ukraina er det utrolige forbruket av konvensjonell ammunisjon i det som egentlig er en begrenset, regional krig, sa han i mars.
– Vi har en vei å gå for å sikre at lagrene våre er forberedt på alle muligheter, la han til med henvisning til USAs egen evne til å føre krig.
Svært vanskelig
Amerikanske politikere er også bekymret. Demokraten Mike Quigley, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, er blant dem.
– Vi trodde at denne krigen ville være over i løpet av få dager, men den kan ta år. Det vil være svært vanskelig for Vesten å møte etterspørselen på dette nivået, sa han nylig til CNN.
USA har rett nok fortsatt store lagre av våpen og ammunisjon, men har stadig mindre å avse til Ukraina. Washington er lite lystne på å plukke fra beredskapslagre på Taiwan og i Sør-Korea, der Kina og Nord-Korea blir sett på som en økende trussel for amerikanske interesser.
Øker produksjonen
Våpenindustrien oppfordres nå til å trappe opp produksjonen, men det vil ta tid. Det har gått 30 år siden Berlinmurens fall, og vestlige land har siden hatt lite fokus på å fylle opp ammunisjonslagre.
Produksjonen er redusert, og nye produksjonslinjer kan ikke etableres over natta. Tilgangen på sjeldne metaller og enkelte teknologiske komponenter er også en utfordring.
Mens ukrainske styrker har brukt opp 10.000 artillerigranater daglig, har produksjonskapasiteten i USA vært på 14.000 i måneden. Pentagon håper at den kan økes til 24.000 innen utgangen av året.
USA lover også økt produksjon av Javelin- og Himars-raketter, men det er snakk om kompliserte systemer der mange leverandører må bidra. Ukraina har fått over 10.000 Javelin-raketter fra USA, og produsenten Raytheon har i dag bare kapasitet til å levere 800 i året.
Lang ventetid
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg medga i februar at Ukrainas forbruk av ammunisjon var langt høyere enn produksjonskapasiteten til vestlig våpenindustri. Økt etterspørsel og kamp om leveranser har samtidig ført til høyre priser.
– Ventetiden for ammunisjon av grovt kaliber har for eksempel økt fra 12 til 28 måneder. Dersom man legger inn en bestillingsordre i dag, vil den ført bli levert om to og et halvt år, sa Stoltenberg.
Noen uker tidligere la Forsvarsdepartementet inn bestilling på kjøp av artillerigranater for 2,6 milliarder kroner fra Nammo på Raufoss, noe som skulle øke kapasiteten ved deres fabrikker.
Nammo-sjef Morten Brandtzæg opplyste at ordren ville gjøre dem i stand til å produsere 25.000 granater, men dette tilsvarer bare få dagers forbruk i Ukraina.
Kritisk
Den pensjonerte britiske generalen Richard Shirreff, som tidligere var Natos militære nestkommanderende i Europa, er blant dem som advarer vestlige land mot å tømme egne ammunisjonslagre.
– Dette er kritisk både for nasjonal og europeisk sikkerhet, sier han til CNN.
– Man vil ikke demonstrere egen sårbarhet overfor mulige aggressorer, men folk må på samme tid forstå at dette er alvorlig, at noe straks må gjøres, sier han.
– Nato har aldri planlagt for å utkjempe en slik krig, og med det mener jeg en krig med superintensiv bruk av artillerisystemer og mengder med stridsvognammunisjon. Vi hadde ikke lagre for dette i utgangspunktet, påpeker Frederick Kagan i tankesmia American Enterprise Institute.
Da må man jo lure litt på hva analytikerne har holdt på med?Nato-land er i ferd med å tømme lagrene av våpen og ammunisjon
Nato-landene er med sin massive militærstøtte til Ukraina i ferd med å tømme egne lagre av ammunisjon og våpen. Å fylle dem igjen vil ta lang tid og koste dyrt.
Norge har i likhet med andre Nato-land donert store mengder våpen og ammunisjon til Ukraina. Foruten stridsvogner og rakettskyts har landet fått 27.000 artillerigranater fra Forsvarets lagre.
Den amerikanske militærhjelpen har siden invasjonen vært på 430 milliarder kroner, viser en fersk oversikt fra Kongressen. Natos øvrige medlemsland har bidratt med militærhjelp verdt minst 240 milliarder kroner.
Den norske militærhjelpen til Ukraina var i fjor på rundt 4,4 milliarder kroner og blir i år på 7,5 milliarder kroner. Både i Norge og andre Nato land begynner beredskapslagrene av våpen og ammunisjon nå å minke.
– Dette medfører en reduksjon av egne lagre, bekrefter seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.
Ropes varsku
Hvor mye hvert enkelt land til enhver tid har av ammunisjon, er en godt bevoktet forsvarshemmelighet.
– Av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker ønsker ikke Forsvarsdepartementet å gå i detalj rundt volumene av eksisterende lagre og tempoet i hvordan disse gjenoppfylles, sier Hundershagen til NTB.
I flere land ropes det imidlertid varsku.
Der Spiegel viste nylig til hemmeligstemplede forsvarsdokumenter der det gikk fram at Tyskland nå bare har 20.000 artillerigranater igjen, etter å ha sendt store mengder til Ukraina.
Tar lang tid
Natos mål har siden 2014 vært at medlemslandene skal ha nok artilleri til å klare 30 dager med intensive kamper. For Tysklands del tilsier det 230.000 granater, noe landet tidligst håper å ha om åtte år. Prislappen anslås til 200 milliarder kroner.
Hvor lang tid det vil ta for Norge å fylle opp lagrene igjen, ønsker Forsvarsdepartementet ikke å svare på. Som hovedregel skal alt materiell som doneres til Ukraina, erstattes, noe regjeringen gjør flere tiltak for å ivareta, sier Hundershagen
– Vi har dialog med Nato om hvordan dette skal gjøres, sier hun.
Svekker evnen
EUs utenrikssjef Josep Borrell advarte alt i september i fjorom at EUs medlemsland som følge av militærstøtten til Ukraina, var i ferd med å tømme egne ammunisjonslagre.
Samme måned opplyste Pentagon at Ukraina hadde fått over 800.000 artillerigranater i dimensjonen 155mm. Det er standarden i de vestlige våpensystemene Ukraina har mottatt.
Ifølge den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) var dette trolig i nærheten av hva USA kunne bidra med uten å svekke egen evne til å føre krig.
Viktig lærdom
En fersk oversikt fra amerikansk UD viser at USA nå har sendt over 2 millioner 155mm granater til Ukraina, og forsvarssjef Mark Milley legger ikke skjul på at han er bekymret.
– En av de viktigste lærdommene fra Ukraina er det utrolige forbruket av konvensjonell ammunisjon i det som egentlig er en begrenset, regional krig, sa han i mars.
– Vi har en vei å gå for å sikre at lagrene våre er forberedt på alle muligheter, la han til med henvisning til USAs egen evne til å føre krig.
Svært vanskelig
Amerikanske politikere er også bekymret. Demokraten Mike Quigley, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, er blant dem.
– Vi trodde at denne krigen ville være over i løpet av få dager, men den kan ta år. Det vil være svært vanskelig for Vesten å møte etterspørselen på dette nivået, sa han nylig til CNN.
USA har rett nok fortsatt store lagre av våpen og ammunisjon, men har stadig mindre å avse til Ukraina. Washington er lite lystne på å plukke fra beredskapslagre på Taiwan og i Sør-Korea, der Kina og Nord-Korea blir sett på som en økende trussel for amerikanske interesser.
Øker produksjonen
Våpenindustrien oppfordres nå til å trappe opp produksjonen, men det vil ta tid. Det har gått 30 år siden Berlinmurens fall, og vestlige land har siden hatt lite fokus på å fylle opp ammunisjonslagre.
Produksjonen er redusert, og nye produksjonslinjer kan ikke etableres over natta. Tilgangen på sjeldne metaller og enkelte teknologiske komponenter er også en utfordring.
Mens ukrainske styrker har brukt opp 10.000 artillerigranater daglig, har produksjonskapasiteten i USA vært på 14.000 i måneden. Pentagon håper at den kan økes til 24.000 innen utgangen av året.
USA lover også økt produksjon av Javelin- og Himars-raketter, men det er snakk om kompliserte systemer der mange leverandører må bidra. Ukraina har fått over 10.000 Javelin-raketter fra USA, og produsenten Raytheon har i dag bare kapasitet til å levere 800 i året.
Lang ventetid
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg medga i februar at Ukrainas forbruk av ammunisjon var langt høyere enn produksjonskapasiteten til vestlig våpenindustri. Økt etterspørsel og kamp om leveranser har samtidig ført til høyre priser.
– Ventetiden for ammunisjon av grovt kaliber har for eksempel økt fra 12 til 28 måneder. Dersom man legger inn en bestillingsordre i dag, vil den ført bli levert om to og et halvt år, sa Stoltenberg.
Noen uker tidligere la Forsvarsdepartementet inn bestilling på kjøp av artillerigranater for 2,6 milliarder kroner fra Nammo på Raufoss, noe som skulle øke kapasiteten ved deres fabrikker.
Nammo-sjef Morten Brandtzæg opplyste at ordren ville gjøre dem i stand til å produsere 25.000 granater, men dette tilsvarer bare få dagers forbruk i Ukraina.
Kritisk
Den pensjonerte britiske generalen Richard Shirreff, som tidligere var Natos militære nestkommanderende i Europa, er blant dem som advarer vestlige land mot å tømme egne ammunisjonslagre.
– Dette er kritisk både for nasjonal og europeisk sikkerhet, sier han til CNN.
– Man vil ikke demonstrere egen sårbarhet overfor mulige aggressorer, men folk må på samme tid forstå at dette er alvorlig, at noe straks må gjøres, sier han.
– Nato har aldri planlagt for å utkjempe en slik krig, og med det mener jeg en krig med superintensiv bruk av artillerisystemer og mengder med stridsvognammunisjon. Vi hadde ikke lagre for dette i utgangspunktet, påpeker Frederick Kagan i tankesmia American Enterprise Institute.
Men det har vi jo sett under og etter covid hvor forsyning og forsyningslinjer for helt trivielle sivile varer kollapset.
verden er overhodet ikke rigget for kriser.Mye fremstår uklart. Men jeg begriper virkelig ikke hvordan noen kan mene at putler har kommet styrket ut av det som var en turbulent lørdag selv i historisk russisk målestokk.
Det vil vise seg hvordan dette vil påvirke Prigo og Wagner ikke bare i Ukraina men også en rekke andre teatre rundt om, inklusive Midtøsten og Afrika. Det er likefullt vanskelig å komme unna fakta, selv under russisk sensur og propaganda, at Wagner brukte seks måneder på å «erobre» steinrøysen Bakhmut, meter for blodige meter, men brukte mindre enn et døgn på å ta kontroll over millionbyen Rostov-on-Don og suse avgårde mot Muskovias forgård.Aaardappeleter
Gjest
Hvorvidt ammunisjonsbeholdningen holder er nå et relativt spørsmål. Hvor mange granater må vi skyte for å for å stoppe en gitt motstander? Har man skalert ned forventet behov tilsvarende den ene sannsynlige motstanderen? Eller frykter man at eget ammunisjonslager synker under med man kalkulerte med å trenge før russerne begynte å miste alle materiellkategorier?
En relativt balansert nedskalering på begge sider av likningen burde holde med mindre det var for lite før også.
Fremover er det mer et spørsmål om hvor fort vi kan erstatte ammunisjon versus hvor fort russerne klarer å erstatte sin ammunisjon og alle andre materiellkategorier, pluss mannskaper.
Jeg synes dette ser ut som alarmisme.
hvordan skal en «forklare» at mannen kommer uhindret frem til moskvas porter, og plutselig forsvinner. han og gruppa er lagt død.
Det er for tidlig å si. Wagner er involvert i for mange teatre også utenfor Ukraina til at jeg tror det er noen grunn til å erklære de «døde» ennå. Eller forventer du at Shoigu annonserer at det nå er han som har ansvaret for russiske militæroperasjoner i steder som CAR, Mali eller Syria?
Ellers ser jeg retorikken fra Kreml det siste døgnet som nok et bevis for den grunnleggende løgnen mange også i Norge og her på HFS falt for; at Russland selv, under dets internasjonalt anerkjente grenser har vært og er truet og har blitt tvunget til å handle deretter. En løgn så åpenbar selv for Kreml at de ikke har sett noen grunn til å sette opp effektivt forsvar for eget enorme territorium.
De har i stedet forberedt sitt militærindustrielle kompleks for Kremls etnofascistiske, nyimperialistiske ekspansjonsplaner og russisk-ortodokse illusjoner om en historisk og gudegitt rett til å dominere sine randstater og folk.
tenkte på at de er døde i russland.Hvorfor overlot Putin forhandlingene til Lukashenko, og hvorfor takket han for resultatet i etterkant?
Som en rekrutt som venter i hjørnet på at sjefen skal ordne opp? Besynderlig etter den harde talen lørdag formiddag.
Er det bare ignorering av tapt anseelse, fasade og potens, som gjenopprettes så fort Prigo ligger i jorda?
De kan ikke legges «død» i Russland med mindre Kreml tar over også deres andre spesielle militæroperasjoner utenriks. Det er mer enn Ukraina som står på spill.
Hvorfor Drigo fikk dure på så langt som han fikk? Vet ikke, men inntil videre så finner jeg det langt mer sannsynlig at dette nok en gang kledde Kreml naken enn noe eksempel på sofistikert og nøye koreografert spill fra il capo di tutti capi.
Putler er ikke det tredimensjonale sjakkgeniet folk har villet ha det til.
Fordi Luka ikke har noen annen politisk funksjon, og ikke har hatt det i årtier.
Ikke tilfeldig at man fikk Minsk-avtalene etter 2014. Ikke fordi Luka er noen brilliant statsmann på noe som helst område. Ved å gi Luka tidvis æren for post-sovjetiske problemer forårsaket av Kreml har samme Kreml interesse av å gi Luka en form for legitimitet også for å holde Belarus sammen. Og dermed holde ved live den russisk-ortodokse etnofascistiske ideen om igjen å samle Belarus, Ukraina og Russland under Muskovias hegemoni og styre.
Helt enig, artillerigranater i Europa har ikke noe annet bruksområdet enn invasjon fra Russland - der er jeg helt sikker på at vi fortsatt har rikelig.
Hvilken analytiker ville forutsagt ca 2018 at «i 2023 vil slaget ved Somme fra 1916 gjenta seg, med skyttergravskrig, kontinuerlig artilleribombardement, nedslakting av mobilisert infanteri som stormer inn i maskingeværild, minering og det hele, og vi må være forberedt på at det vil gå med 30-40 tusen 155 mm granater pr dag i et par års tid»? Og hvilken politiker ville tatt den analysen seriøst og budsjettert for bygging av tilsvarende produksjonskapasitet?
Artillerigranater har også en utløpsdato. Om man likevel hadde bygget opp gigantiske lagerbeholdninger, dimensjonert for en slik krig når som helst, ville man også etterhvert blitt nødt til å destruere 30-40000 utgåtte granater pr dag etter hvert som de nådde utløpsdato. Sånt blir det også avisoverskrifter og syting av.
Noen ganger er man så langt ute på den tynne enden av en sannsynlighetsfordeling at man bare må ta det som kommer og gjøre så godt man kan.Sist redigert:
Ser enkelte spekulerer i om dette er "a plan so cunning you can brush your teeth with it" men det kan likesågodt være copium. Denne påstått tidligere CIA agenten har irritert meg med videoene sine tidligere, her er han igjen.
Kort versjon: Det hele er en måte for å flytte ca 25k Wagner-tropper til Belarus, slå lag med angivelig 30k russiske tropper. Angripe Kyiv igjen. (den store copiumsdrømmen) Russerne har riktignok tropper i Belarus, men det er vel mest logistikk personell og noe vaktmannskap.
Aaardappeleter
Gjest
Jeg tenker også at det er tiden for langsiktighet så snart dette er over. I stedet for å legge inn massive ordre på nåværende siste modell av ammunisjon, er det kanskje bedre å se om vi kan få levert noe bedre om, si 5-10 år. La Leo 2A8 modnes enda mer før vi setter i gang. Et pust i bakken og grundig gjennomtenkt kravbeskrivelse av et nytt dronevåpen før vi går til anskaffelse av noe. Legge inn kreftene på å bygge veldig gode kompani/eskadron/batterisjefer i Hæren. Om vi noen gang har hatt et pusterom, så er det nå. Altså når Ukraina har sendt nassene hjem.Vesten har jo på mange måter latt krigen utspille seg på Russlands premisser, ved hele tiden å la mottoet være ‘litt for lite, litt for sent’. Statisk artillerikrig er jo det eneste Russland er god på, dvs teppebombe hver kvadratmeter minst to ganger. Det er forstemmende å tenke på at hvis vesten hadde støttet Ukraina på dagens nivå allerede fra starten av så hadde det hele vært over i fjor en gang. ‘Vi vurderer å sende 5000 hjelmer...’ jeezes.
Vi må unngå at Russland setter agendaen. NATO må drille nølende politikere jevnlig slik at man unngår denne ødeleggende sendrektigheten vi nå ser resultatet av. Halve Ukraina fullstendig ødelagt. Det er bare helt utrolig.
Det er rett nok ein annan tråd for det, men, apropos: det er ikkje gjeve at eit militært dronevåpen kan utviklast etter same modell som vi kjøper «moden» krigsteknologi etter. Men utan tvil: Å kjøpa n skikkeleg gode droner i 2023 og tenkja at då er dronevåpet tipp topp fram til 2033, kan vi iallfall ikkje gjera.
Et lite avbrekk fra akkurat nuet, litt om krigens påvirkning i Europa på litt grasrotnivå
Det er klart dette påvirker politikere og media og folk flest. Krigståks vil nok fortsette å gi oss resultater vi ikke har tenkt (så nøye) på
The Europe that has been created by another war: a 1,700-mile-long journey through a rattled continent
From Ukraine to Ireland, EL PAÍS takes a look at the future of a region that has been shaken by conflict. “We will never be what we once were,” says Roberta Metsola, president of the European Parliamentenglish.elpais.com
De økonomiske realitetene i russland slår inn
Dette betyr også mindre inntekter i fremtiden for å bygge opp ny militær kapasitet
The construction of the Northern Latitudinal Railway to be delayed
Money from the state budget is needed for the war in Ukraine, experts say.
thebarentsobserver.com
Hvis vesten har store problemer med å opprettholde produksjonen av ammunisjon på et nivå tilsvarende forbruket i dag, da er det på tide med å tilføre Ukraina en type våpen som snarlig får slutt på denne krigen og forbruket av vanlig ammunisjon; fly og langtrekkende missiler som er ødeleggende for det russiske forsvaret og krigføringen i Ukraina.
Hva Putin måtte mene og tenke om dette er underordnet. Hver dag denne meningsløse krigen fortsetter er en dag for mye av menneskelige lidelser.
Det er kanskje der vi burde startet?
Gitt dem øks og høvel, ikke begynt med sandpapir?
Det er litt fascinerende hvor liten den muskovittiske økonomien egentlig er. BNP er på størrelse med Italia, eller som de nordiske landene tilsammen. I den linkede artikkelen står det at de brukte 114 milliarder dollar på den spesielle folkemordoperasjonen sin i fjor, tilsvarende en tredjedel av alle inntekter til statskassen. 114x3=342, eller ca 3500 milliarder kroner.De økonomiske realitetene i russland slår inn
Dette betyr også mindre inntekter i fremtiden for å bygge opp ny militær kapasitet
The construction of the Northern Latitudinal Railway to be delayed
Money from the state budget is needed for the war in Ukraine, experts say.
thebarentsobserver.com
Til sammenligning: Inntektssiden på det norske statsbudsjettet for 2023 er 2875 milliarder. De totale offentlige inntektene i 2022 med alle ekstraordinære inntekter fra olje, gass og strøm var 3595 milliarder.
Statsbudsjettet 2023: Statens inntekter og utgifter
I 2023 er statens samlede inntekter beregnet til 2 875 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 748 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 462 milliarder kroner o...
www.regjeringen.no
Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeles.www.ssb.no
putins påståtte supermakt har ikke mer penger mellom hendene enn offentlig sektor i Norge.
Anbefales sterkt.
Sist redigert:
I etterkant av kuppet har Nrk’s russland reporter gjort en del «5 på gaten» intervjuer i Moskva. Mange opplever at Putin er styrket, dem ser en sterk mann som ordner opp når det blir problemer.
Men her ser vi den typiske russer som lukker øynene for alt annet enn det som gir dem et behagelig liv her og nå og hvor neste mål i livet er å glede seg over penger til en ny vaskemaskin eller et flott tilbygg på datsjaen utenfor Moskva.
Enkelte av disse 5-på-gaten menneskene mente sågar at det var USA som stod i ledetog med Prigozhin mot å kuppe Kreml. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…