«
Lite presis kunnskap», skriver du. Hva tenkte du på i så måte? Ser du for deg at mer presis kunnskap er innebygd i moderne DSP-programvare med avanserte funksjoner?
Toole er ikke nådig i sine beskrivelse av slik avansert DSP. Han har skrevet bl.a. følgende om det som gjerne omtales som state-of-the-art DSP, i dette tilfellet en JBL Synthesis SDP-75 med Trinnov:
«I have one of the most powerful and expensive multichannel processors on the market, widely praised for its processing power and complicated signal processing. It is enormously flexible, clearly designed by smart people in the math and DSP categories, but equally clearly these people did not understand the acoustics and psychoacoustics of loudspeakers and rooms - my speciality. The result is that, in its self-calibration mode it does things that should not be done.
I won't go into the details of my history with this unit, but it began with a setup procedure, using their proprietary microphone, spatial averaging with weighted mic locations, and allusions to combined IIR and FIR processing promising a very special result.
It was indeed special, because the superb sound of my Revel Salon2s was clearly degraded. Measurements I made with REW disagreed with the unit's displayed result, but agreed with my ears. With help from a product specialist, manual EQ overrides were able to restore the essence of good sound.
Some subsequent fiddles have taken it to the point that I can enjoy programs, but only by overriding or disabling some of the internal processes.
I know that there are other digital equalizers with problems. All originate with clever math/DSP engineers doing things that may make academic sense, but that pay insufficient attention to the peculiarities of human perception. At professional audio gatherings I have had extended discussions/arguments with some of their engineers. It has always come down to opinion, not fact, and the opinions are inclined to enhance the customers' perceived value in the product. It is part of a mighty struggle to be different or distinctive in a product that delivers something that nowadays many people can do for themselves with off-the-shelf DSP, free measurement software and a $100 mic».
Lenke:
https://www.avsforum.com/forum/89-s...aker-what-science-shows-162.html#post58538632
Dette er altså det Toole skriver i dag om state-of-the-art DSP, og i møter med folk som sier de kan mye om DSP, hevder han at påstandene deres er basert på meninger og ikke fakta. Han hevder at folk flest kan gjøre det samme med REW («off-the-shelf DSP free measurement software and a $100 mic».
Toole (2015) oppsummerer i flere punkter hvordan standardene kan forbedres, og merk at innspillene kommer i spørsmålsform.
Så hvis du vil erstatte dagens lydstandarder, hva tenkte du å erstatte dem med?
Jeg ville erstattet det med en tolkning som ligger høyere i kamfilteret enn 1/3, 1/1, 1/6 oktav filtreringer gjør … og som tar høyde for de temporære kraftigste partiene i kanselleringer.
Tolkningen er det viktigste her, og det er symptomatisk i visse kretser, inkludert der du henter dine kunnskaper fra, at tolkningen knapt problematiseres. Man bare resirkulerer gamle ideer og gammel praksis. 1/3, 1/6 oktav glatting. Det er i slle fall enkelt å gjøre.
Og så ville det være en rimelig rett target, jevnt fallende fra bunn til topp med så mange dB som folk ønsket, med rom for en bass boost ettersom mange kompetente folk foretrekker det. I studio 1-3 dB fall.
Mye av mine forslag er basert på erfaring med hva som fungerer for Audiolense-brukere … og Audiolense er i stor grad basert på forskning, men ikke fra Toole.
Og mye av det som er av stor betydning og som du berører er ikke godt forskningsbelagt. Hvis det var mere god forskning på området, så hadde jeg kanskje endret både på algoritmene og anbefalingene.
Det Toole skriver om akustikk vs dsp er drøy kost. Alle dyktige akustikkforskere (og Toole er ikke på min liste der) er også langt framme på dsp og en del annen matematikk/fysikk. Hvis man skal forstå akustikk med en rimelig grad av presisjon, så går det via DSP. Dsp er den eneste matematiske representasjonen av akustikk som jeg kjenner som virkelig har noe å fare med.
Det å lage filtre er en liten bit av dsp. Det primære er å gjøre ulike målinger og tolke resultatene. Metodikken Toole brukte i sin forskning er svært elementær hva dsp angår, det har vel vært mye frekvens og litt fase, og han har ikke bidratt til utvikling av signalbehandling så vidt jeg vet. Jeg synes hans kommentarer om bruk av dsp er fordomsfulle, gammeldagse og lite innsiktsfulle.
Akustikk og dsp går like hånd i hånd som mekanikk og Newtons matematikk. «Ja, de kan regne, doktorer op professorer er de visst også, men kan de mekke en Volvo?», liksom?
Det dette koker ned til for meg er at man ikke kan være ekspert på akustikk uten å være en jævel på dsp. (Jeg er ingen av delene, bare så det er sagt) Og hvis man er en jævel på dsp og feks har jobbet mest med seismikk i oljeindustrien, eller med signalbehandling innen medisin (ultralyd, røntgen etc) for den saks skyld, så er det ikke vanskelig å snu seg rundt og jobbe med musikk og akustikk. Det er et mye enklere case. Der andre graver i særpregene på refleksjoner som kanskje går gjennom mange lag for å finne olje eller unormal puls eller hjerneaktivitet, er vi bare opptatt av retursignalet. I oljebransjen forsøker de å finne ut hva som befinner seg under kjellergulvet, basert på lyden som kommer i retur. Innen hifi er vi fornøyd så lenge det ikke er for mye lyd i kjelleren. Det mye enklere.
De fleste som er gode på dsp jobber på områder med mer penger og større samfunnsmessig betydning. Han som lagde autotune kommer fra oljeindustrien, der han hadde jobbet med mye mer kompleks dsp. Det var mange i musikkbransjen som hadde forsøkt å korrigere de som sang out of tune, men de hadde ikke kompetansen. Dsp kompetansen innen audiobransjen er ikke mye å skryte av, og Toole er ikke en gang på laget. Jeg har ikke lest noe av han som jeg kunne bruke i arbeidet med Audiolense.