Kabelprat/pjatt.
Siden Blue Jeans fortsatt ligger her, og det er lett å koble tilbake, så prøvde jeg dem litt igjen.
Jeg har den litt merkelige tilnærmingen å lytte, beskrive hva jeg opplever og så tror jeg egentlig ikke så mye på at det har noe med lyden fra anlegget å gjøre.
Men, jeg må innrømme å tro ganske mye på det jeg opplevde her om dagen og at jeg er undrende til om dette kun kan være mellom ørene.
Kanskje det har noe med å ha vært innom kabelmagikere i Harry Potters univers på ferien?
Har lyttet på anlegget med InAkustik, og så var det å koble om til Blue Jeans og lytte litt. Deretter koble tilbake til InAkustik og lytte litt mer.
Ikke rørt volumknotten mellom lyttingene. Det går ca 10 min mellom lytt på en kabel til neste lytt på en annen kabel. Har rørforsterker og har hørt at de ikke liker å bli slått på igjen etter for kort tid siden de ble slått av. Derfor.
Helt ufiltrerte notater, uansett hvor teite de nå fremstår.
Låter:
Leonard Cohen - You Want It Darker
London Grammar - Hey Now
Malia - Magnetic Lines
Dire Straits - You And Your Friend
Notater BJ:
Cohen. Høres ut som det er nærmere, kommer inn i rommet. R-ene, eller egentlig konsonanter, oppleves som tydeligere og mer fremtredende. Er det kanskje litt hardere på konsonanter og tsch-ish-lyder? Opplever at bassen er mer tilstedeog høres mer.
London. Like lett, eller lettere, å høre detaljene som er i starten av låten. F-er, eller igjen konsonanter, mer fremme. Bassen oppleves som tightere, enklere og tydeligere. Tungt fundament.
Malia. Bassen slår hardere? Mer sentrert lydbilde, altså mer fokusert mot midten, litt snevrere. Enklere presentasjon.
Dire. Er det mindre fokus på anslag og mer på forløp?
Notater IA:
Cohen. Større, mer voldsomt. Skjer mye (mer?) i lydbildet. Fyldigere. Hmmmm (uttrykk for undring)
London. Opplever detaljer uten at de er fremtredende. Forskjell i bassen, ikke bare "en lyd".
Malia. Oppleves som avslappet, jevn fokus på elementene i lydbildet.
Dire. Kanskje ikke glattet over, men det oppleves jevnt. Er det like spennende (som BJ)? Kan høres ut som BJ trekker frem noe og "forsterker" det. Slår hardere, mens IA ikke trekker frem noe.
Tilbake til Cohen. Her er det noe. Fra ca 1:30 kommer det i teksten "same", "blame", "claim" og "flame". Nå legger jeg merke til måten disse ordene pratesynges av Cohen og forskjellene på måten de uttales.
Ettertanker.
Er dette kun fordi jeg hører på forskjellige ting ved hver gjennomlytting? Fordi jeg prøver å finne forskjeller i noe som egentlig låter likt? Veldig mulig.
Har jeg kun betalt for et annet utseende og en mulighet til å lære om hvor mye det er mulig å innbille seg at jeg hører. Veldig mulig.
Men om det nå skal være slikt at det er mulig å høre forskjell, så har jeg et par ideer.
Det kan høres ut som Blue Jeans ikke er helt transparente. At de filtrerer vekk noe, som høres ut som de forsterker noe annet. Som i bildet over slipper de gjennom mest blått, deretter gullbrunt og så litt mer grønt enn rødt. Sånn at når det skjer blått og gullbrunt i musikken så fremheves det og presenteres mer fremme i lydbildet. Mens nyansene dermed kan bli borte. Med InAkustik så oppleves det som jevnere og du selv kan velge hva du vil gi oppmerksomhet i lydbildet. Ting som nesten forsvinner med Blue Jeans får plass i lydbildet når InAkustik er koblet opp. Sånn som at det høres ut som det er flere stemmer i koret på starten av Cohen som får være med når InAkustik er koblet opp, eller at det er mer nyanser i bassen på London med de samme kablene. Hvor til sammenligning Blue Jeans trekker frem noen av stemmene og får bassen til å høres mer ensartet ut. En annen ide er at det høres mer naturlig ut med InAkustik koblet opp, og det naturlige er ikke like oppmerksomhetskrevende som det som høres mindre naturlig ut. Sånn at det er lettere å godta lyden med InAkustik som virkelig og dermed selvfølgelig. Ja, den er ganske langt ute. Men det er et forsøk på å beskrive opplevelsen. Selv om det er veldig mulig at den ikke er forankret i reelle forskjeller i lyden.
mvh
Siden Blue Jeans fortsatt ligger her, og det er lett å koble tilbake, så prøvde jeg dem litt igjen.
Jeg har den litt merkelige tilnærmingen å lytte, beskrive hva jeg opplever og så tror jeg egentlig ikke så mye på at det har noe med lyden fra anlegget å gjøre.
Men, jeg må innrømme å tro ganske mye på det jeg opplevde her om dagen og at jeg er undrende til om dette kun kan være mellom ørene.
Kanskje det har noe med å ha vært innom kabelmagikere i Harry Potters univers på ferien?
Har lyttet på anlegget med InAkustik, og så var det å koble om til Blue Jeans og lytte litt. Deretter koble tilbake til InAkustik og lytte litt mer.
Ikke rørt volumknotten mellom lyttingene. Det går ca 10 min mellom lytt på en kabel til neste lytt på en annen kabel. Har rørforsterker og har hørt at de ikke liker å bli slått på igjen etter for kort tid siden de ble slått av. Derfor.
Helt ufiltrerte notater, uansett hvor teite de nå fremstår.
Låter:
Leonard Cohen - You Want It Darker
London Grammar - Hey Now
Malia - Magnetic Lines
Dire Straits - You And Your Friend
Notater BJ:
Cohen. Høres ut som det er nærmere, kommer inn i rommet. R-ene, eller egentlig konsonanter, oppleves som tydeligere og mer fremtredende. Er det kanskje litt hardere på konsonanter og tsch-ish-lyder? Opplever at bassen er mer tilstedeog høres mer.
London. Like lett, eller lettere, å høre detaljene som er i starten av låten. F-er, eller igjen konsonanter, mer fremme. Bassen oppleves som tightere, enklere og tydeligere. Tungt fundament.
Malia. Bassen slår hardere? Mer sentrert lydbilde, altså mer fokusert mot midten, litt snevrere. Enklere presentasjon.
Dire. Er det mindre fokus på anslag og mer på forløp?
Notater IA:
Cohen. Større, mer voldsomt. Skjer mye (mer?) i lydbildet. Fyldigere. Hmmmm (uttrykk for undring)
London. Opplever detaljer uten at de er fremtredende. Forskjell i bassen, ikke bare "en lyd".
Malia. Oppleves som avslappet, jevn fokus på elementene i lydbildet.
Dire. Kanskje ikke glattet over, men det oppleves jevnt. Er det like spennende (som BJ)? Kan høres ut som BJ trekker frem noe og "forsterker" det. Slår hardere, mens IA ikke trekker frem noe.
Tilbake til Cohen. Her er det noe. Fra ca 1:30 kommer det i teksten "same", "blame", "claim" og "flame". Nå legger jeg merke til måten disse ordene pratesynges av Cohen og forskjellene på måten de uttales.
Ettertanker.
Er dette kun fordi jeg hører på forskjellige ting ved hver gjennomlytting? Fordi jeg prøver å finne forskjeller i noe som egentlig låter likt? Veldig mulig.
Har jeg kun betalt for et annet utseende og en mulighet til å lære om hvor mye det er mulig å innbille seg at jeg hører. Veldig mulig.
Men om det nå skal være slikt at det er mulig å høre forskjell, så har jeg et par ideer.
Det kan høres ut som Blue Jeans ikke er helt transparente. At de filtrerer vekk noe, som høres ut som de forsterker noe annet. Som i bildet over slipper de gjennom mest blått, deretter gullbrunt og så litt mer grønt enn rødt. Sånn at når det skjer blått og gullbrunt i musikken så fremheves det og presenteres mer fremme i lydbildet. Mens nyansene dermed kan bli borte. Med InAkustik så oppleves det som jevnere og du selv kan velge hva du vil gi oppmerksomhet i lydbildet. Ting som nesten forsvinner med Blue Jeans får plass i lydbildet når InAkustik er koblet opp. Sånn som at det høres ut som det er flere stemmer i koret på starten av Cohen som får være med når InAkustik er koblet opp, eller at det er mer nyanser i bassen på London med de samme kablene. Hvor til sammenligning Blue Jeans trekker frem noen av stemmene og får bassen til å høres mer ensartet ut. En annen ide er at det høres mer naturlig ut med InAkustik koblet opp, og det naturlige er ikke like oppmerksomhetskrevende som det som høres mindre naturlig ut. Sånn at det er lettere å godta lyden med InAkustik som virkelig og dermed selvfølgelig. Ja, den er ganske langt ute. Men det er et forsøk på å beskrive opplevelsen. Selv om det er veldig mulig at den ikke er forankret i reelle forskjeller i lyden.
mvh
Spennende å høre dine tilbakemeldinger på denne!
