Spot on fra Sarromaa.
På vår skole har vi fire VG1 klasser for elektro. Hvert år får vi inn 60 elever i disse fire klassene. Målet for dette første året er å gi elevene en grunnleggende forståelse for elektro og teknologi. Bakgrunnen, karakterene fra ungdomsskolen og interessen til elevene varierer enormt. Jeg har flere ganger foreslått å dele klassene inn i grupper for de som VIL noe og de som helt åpenbart har "utfordringer" som det så fint heter.
Da kunne man tilpasset undervisningen til klassen og dra de oppover i et tempo tilpasset hver gruppe.
Men åååååneineinei.... kan da ikke lage slike skiller må du vite! Vi må "tilpasse" undervisningen til hver enkelt. Enver idiot forstår at hvis EN lærer skal tilpasse undervisningen til alt fra en superinteressert smart elev med 5 i snitt og gradvis helt ned til en som ikke kan gangetabellen, så går det ut over kvaliteten. Ikke bare til den flinke, men også til de svake.
For ikke å snakke om bråkebøttene som ofte ødelegger klassemiljøet i ALLE klassene.
Heldigvis underviser jeg ikke mye på VG1 nivå... På VG2 får vi inn elever fra flere VG1 skoler i området. Her opplever jeg ofte at elever som har fått karakter 4 og 5 fra VG1 på andre skoler knapt nok kan ohms lov og snu en enkelt formel. Det deles altså ut alt for mange snille karakterer rundt forbi.
Sentralgitt eksamen skal liksom være rettesnoren som skal avdekke manglende kunnskap, men snillismen eksisterer i like stor grad der.