jeg må si jeg ikke helt vet hva jeg skal lese ut av slike artikler.
Eigentlich wollten die Ukrainer kämpfen, bis ihr ganzes Land befreit ist. Nun deutet ihr Präsident an, dass der Krieg auch anders enden könnte: mit einer entmilitarisierten Krim.
www.faz.net
(googletrans)
Ukrainerne ønsket faktisk å kjempe til hele landet deres ble frigjort. Nå antyder presidenten at krigen kan ende annerledes: med en demilitarisert Krim.
AV KONRAD SCHULLER, BERLIN -OPPDATERT 09.09.2023-20:58
I slutten av august indikerte Ukrainas president Volodymyr Zelensky at han ikke ville insistere på militært å drive ut de russiske aggressorene fra alle okkuperte områder. I et intervju sa han at når den nåværende ukrainske motoffensiven har avansert til Perekop-øyet, det vil si til Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014, kan en "demilitarisering av Russland på den ukrainske Krim" også oppnås "politisk".
Dette er en ny tone. Så langt er det sagt fra Kiev at de vil kjempe til den siste russeren har trukket seg ut av Ukraina – blant annet fra Krim. Det nye ordet «demilitarisering» har nå en annen vekt, og «politiske» prosesser er ikke gjenerobring. Zelensky har de facto tilbudt forhandlinger til Russlands president Vladimir Putin. Eksperter i det vestlige sikkerhetsapparatet mener at det ønsker å venne sin egen befolkning til tanken om at ikke alle områder vil bli tatt tilbake.
Noen personer i det ukrainske apparatet motsier denne tolkningen. De sier at presidenten ikke vil trekke seg tilbake fra å ta tilbake hver kvadratmeter av Ukraina militært om nødvendig. Hans ord om «demilitariseringen av Russland» på Krim betyr ganske enkelt «militær seier for Ukraina».
Likevel er det mye som tyder på at Kiev ikke lenger bare stoler på militæret. Et døgn før Zelensky sa sjefen for militær etterretning, general Kyrylo Budanov, at Krim ikke ville vinnes tilbake gjennom militær erobring alene, men gjennom en kombinasjon av krig og diplomati.
Hvorfor denne nye tonen? Zelensky ga et veldig kort svar: "Færre ofre." Militærekspert Gustav Gressel fra European Council on Foreign Relations forklarer hva dette betyr: «Det vil trolig være vanskelig for Ukraina å vinne tilbake Krim med rent militære midler», sier han. Isthmus of Perekop er smal. Russerne hadde befestet dem kraftig, og Ukraina manglet skip og fly for en sjølanding.
Men det er en annen grunn til denne endringen: ønskene til Amerika, Tyskland og andre land. Kilder med tilgang til den indre kretsen av amerikansk sikkerhetspolitikk sier at Amerika har gjort det klart for Ukraina at militær støtte har grenser. Washington frykter ikke bare atomkrig. De ønsker heller ikke å fullstendig ødelegge forholdet til Moskva for ikke å drive Russland ugjenkallelig inn i armene til sin viktigste rival, Kina. I tillegg frykter Bidens sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan de uforutsigbare konsekvensene av et ødeleggende russisk nederlag – sammenbruddet av en atommakt og kjernefysisk kaos.
Berlin forblir i slipstrømmen av Washington. Den ofte hørte frasen om at Ukrainas territorielle integritet ikke vil bli kompromittert gjelder fortsatt her, og andre alternativer vurderes ikke offisielt. Noen sier at Zelenskys forslag om russisk «demilitarisering» heller ikke diskuteres. På den annen side bekrefter flere kilder at Tyskland også uoffisielt forteller ukrainerne at det kan bli vanskelig å få nødvendig støtte til den militære gjenerobringen av Krim.
I virkeligheten vurderer Vestens apparater funnene fra F.A.S. har lenge lurt på hvordan midlertidige løsninger på Krim kan se ut. Det er snakk om lange overgangsperioder, om folkeavstemninger og ombosetting av de ukrainske innbyggerne som har flyktet. Et mandat fra FN vurderes også. Men ikke høyt, for det må ikke virke som om noen prøver å blande seg inn i Ukraina når det gjelder å håndtere dens lovlige republikk Krim.
Men både i Berlin og Kiev vet vi at Russland aldri frivillig vil gå med på slike modeller. Det er enighet om at Putin bare vil akseptere en delvis maktavgivelse på Krim hvis han må. Hvis den ukrainske hæren faktisk rykker frem til grensen til halvøya i sin nåværende fremrykning, hvis den kontrollerer tilnærmingene og fortsatt er sterk nok til å tvinge russerne til å gi etter ved å true med ytterligere fremrykning.
Budanov, den ukrainske etterretningsgeneralen, sier det slik: Uten militært press er diplomatiske initiativ «umulige». Enkelte i Tyskland etterlyser derfor at Ukraina raskt får de nødvendige våpnene, for eksempel kryssermissilet Taurus. "Russland vil ikke gi etter frivillig," sier CDU-parlamentsmedlem Roderich Kiesewetter. "Den må lære seg å tape, den reagerer bare under press."
Ukraina trenger sterke sikkerhetsforpliktelser
En ny definisjon av de ukrainske krigsmålene passer til Zelenskyjs nye linje. De har fortsatt navnet «seier», men presidenten beskriver nå «seier» som en tilstand der «krigens retur blir umulig». Dette lyder som en delvis tilgivelse, for noe slikt kan også tenkes hvis ikke alle de okkuperte områdene går fullstendig tilbake til Ukraina over lengre tid.
På den annen side, fra Zelenskys ståsted, betyr denne definisjonen: Hvis et nytt russisk angrep skal bli umulig på lang sikt, så må Ukraina slutte seg til NATO. Og inntil det skjer, må de allierte ta så sterke sikkerhetsforpliktelser overfor landet at Putin ikke tør å angripe igjen.
Det er imidlertid fortsatt liten bevegelse her. Statene fra G-7-gruppen besluttet i begynnelsen av juli å etablere et nettverk av bilaterale sikkerhetsforpliktelser overfor Ukraina. Kiev forhandler allerede med Washington om dette, og Amerika ser også ut til å gjøre en langsiktig forpliktelse basert på sine garantier for Israel.
Men Berlin nøler. To måneder etter vedtaket har ikke diskusjonene om Tysklands bidrag til sikkerhetsnettet engang startet, og ifølge opplysninger fra F.A.S. Ingen ønsker å forplikte seg til juridisk bindende garantier her. For venner av Ukraina som det grønne parlamentsmedlem Anton Hofreiter er dette "et reelt problem". Berlin, sier han, "må øke tempoet nå hvis sjansen for en diplomatisk løsning som Zelenskyj foreslår ikke skal gå glipp av."