Bare noen måneder tidligere. En klassiker i seg selv og noen av innspillingene med den andre klassiske kvintetten som ledet opp til In a Silent Way.
Siste låt er Madmoiselle Mabry, som het Betty til fornavn, som også pryder coveret, som også var hans kone på den tiden og derfor ble Betty Davis, som altså slett ikke skal forveksles med filmdivaen fra 1930-tallet (?), men som i løpet av noen få år ga ut en håndfull überfunky album og som visstnok var en håndfull selv også, i overkant av hva selv Miles kunne håndtere.
Mye kan sies og har blitt sagt om Mofi45, de er ikke alltid verdt hverken pengene eller bryet, (KoB var grusom), men hele 45-serien med kvintetten er nydelig.