Jeg hørte gjennom videoen til In Groove Mike da han la den ut og syntes sammenligningen med tenåringssønnen var interessant.Det som også er interessant er i denne videoen er hvordan tenårings sønnen til Mike opplevde MoFi vs originalen. Ikke merkelig i det hele tatt at han foretrakk originalen som er mastret "hotter" med et in-your-face lydbilde. Det er jo sånn type lyd han alltid har lyttet til i hele sitt liv
The bulk of records mastered between the late 1970s and the demise of vinyl were cut through a digital delay, even if they were analog recordings. And that condition largely remains today.
Kanskje han begynner å lytte til lydbildet og kvalitetene på tvers av produksjon...Han får vel kaffen helt i vrangen når noen sender ham denne lenken da
Jeg må innrømme jeg trolig kunne ha funnet på å gjøre samme om jeg hadde vunnet Eurojackpotten Altså bestilt hele kataloger fra ulike plateselskap og platebutikker.Kanskje han begynner å lytte til lydbildet og kvalitetene på tvers av produksjon...
Flere skulle ha tatt tak i gamle opptak og revitalisere digitalt......har nettopp hatt en runde med Animals Remix herKonklusjon: lyd som er digitalisert i 2022 kan låte svært godt
Støttes. Men en del album er veldig komplisert å re-mixe hvis man vil opprettholde den originale sound og feeling. Et eksempel er S&G «Bride over troubled water». Roy Halee (tekniker på albumet) bekreftet for en del år siden at de umixede rå-tapene eksisterer. Og siden stereo masteren er ganske slitt kunne det gjort seg med en ny mix.Flere skulle ha tatt tak i gamle opptak og revitalisere digitalt......har nettopp hatt en runde med Animals Remix her
Dette var litt av en skrell. Har 2X45 rpm av denne, og den lyder helt fint synes jeg.Her er en drøm av en lissepasning til de av dere som hater svindyre audiofile pressinger. Det er hverken Small Batch, One Step eller UHQR, men det dyreste av de dyre reissue-selskapet, nemlig The Electric Recording Company, ERC, som har gjort en $500 reissue av The Doors selvtitulerte.
Og ja, Mike er den selvsamme som virkelig sparket i gang Mofi-affæren.
Enjoy!
Den forrige plata han kjøpte fra The Electric Recording Company var jo tallerkenformetHer er en drøm av en lissepasning til de av dere som hater svindyre audiofile pressinger. Det er hverken Small Batch, One Step eller UHQR, men det dyreste av de dyre reissue-selskapet, nemlig The Electric Recording Company, ERC, som har gjort en $500 reissue av The Doors selvtitulerte.
Og ja, Mike er den selvsamme som virkelig sparket i gang Mofi-affæren.
Enjoy!
Den forrige plata han kjøpte fra The Electric Recording Company var jo tallerkenformet
Dette er jo bare latterlig trist. Men dessverre et forstørrelsesglass på den audiofile galskapen i disse tider, the sky is the limit på prissetting.
Det siste på overpriset hardware-junk er at Mark Levinson (the Man) har satt navnet sitt på noe «Daniel Hertz» elektronikk, blant annet en liten D-klasse forsterkerboks/Dac på 6kg som koster 300.000,- Ingen måledata finnes, og nesten ingen tekniske specs. Men det finnes sikkert noen audiofile tullinger der ute som biter på, samme med denne Doors plata.
Ps! Den siste gangen stereo masteren til The Doors s/t album ble benyttet var på DCC Gold CD, 1992.
Må korrigere deg litt på at Mark Levinson har satt navnet sitt på bilstereo, der er konsernet Harman Int group** som siden 90-tallet har vært eier av varemerket Mark Levinson. Mannen Mark Levinson har vel satt navnet sitt på diverse elektronikk opp gjennom årene, bl annet Cello.Tja. Mark Levinson harr satt navnet sitt på den elendige bilstereoen i Lexus og Krell på den håpløse stereoen i Hyunday.
For å holde seg til saken synes jeg at fokusen på audiofile utgaver er en god ting som har gitt oss mange virkelig bra pressinger av klassiske album. Noen mislykkede finnes åpenbart også, og jeg legger nerke til at utvalget av titler synes å være bestemt av salgspotensiale mer enn lydpotensiale. Enkelte av innspillingene man velger blir aldri audiofile uansett hva man gjør...
Tipper det ikke er der skoen klemmer.har 4 plader og de lyder allesammen for lyst man kan tydeligt høre de leger med optagelser digetalt kind og blue med miles har jeg også på bånd en helt anden verden hygge
Det finnes utallige eksempler på forutinntatthet blant audiofile og at «man hører det intellektet sier at man hører», ikke minst innen analog-digital.Nå når jeg vet dette er jeg helt sikker på at mine MoFi utgivelser nå låter dårlige enn de gjorde tidligere
Når man tager en god Anlæg optagelse fra master tape køre den igennem en computer for bagefter at redigere sus væk og samtidigt hæve diskanenTipper det ikke er der skoen klemmer.
Dessutan er noko sunt, og anna helsefarleg.Akkurat som med mat så har vi også prosessert lyd, endret fra sin originale form som det heter, noen liker det andre ikke.
Denne karen var kritisk til Mofi før skandalen og egentlig det var han som avslørte "One Step" juks til Mofi. Kun en dag før Esposito, men likevel før Esposito.Ja, det er vel fordi han plutselig ikke var så happy med MoFi platene likevel, etter at han fikk vite at det var digital på vinyl han lyttet til. Back to AAA med førstepress på vinyl.
En av disse youtuberne som driver å anmelder audiophile plater, blant annet disse One Step fra MoFi, kom med en ydmyk erkjennelse her for et par måneder siden. Nettopp angående dette DSD step fra MoFi. Han måtte jo vedgå at mange av disse platene fra MoFi, album han kjente like godt som sin egen bukselomme, låt svært godt, og i enkelte tilfeller bedre enn noen analoge versjoner hørt tidligere i historien.Denne karen var kritisk til Mofi før skandalen og egentlig det var han som avslørte "One Step" juks til Mofi. Kun en dag før Esposito, men likevel før Esposito.