Tja. For ein del av H-veljarane kan kanskje eitt av dei andre, gjensidig utelukka partia på borgarleg side vera eit alternativ, men når dei søkjer seg til H, er det vel rimeleg å tru at dei ønskjer ei borgarleg regjering. Og det er det mildt sagt vanskeleg å tru på utan eit sterkt Høgre.
Dei aller fleste i mine krinsar ser på aksjar som suspekte i utgangspunktet og nærast som ein del av Høire-stilen, og røystar følgjeleg R, SV eller MDG (uansett) (eller Sp, då, iallfall tidlegare).
For min egen del så har jeg - på riksplan - stemt enten Høyre eller Venstre. Jeg kunne kanskje også stemt på Stoltenbegs AP men dagens versjon av AP er fullstendig uaktuelt. KrF? Aldri. FrP? Ditto.
Nå skal man være forsiktig med å spå fremtiden i nuet men det vil ikke overraske meg dersom fremtidens politiske historikere fremstiller dagens APs ferd mot venstre som en kjempetabbe i partistrategi. Jeg tror vel egentlig at de har innsett dette selv og prøver nå rimelig febrilsk å endre inntrykket om har festet seg i løpet av et par år. Om dette er en konsekvens av av at det viktiste for AP er å til enhver tid sitte ved kongens bord eller ikke skal jeg ikke mene veldig mye om, men å inngå regjeringssamarbeid med SP - som de knapt er enige med noesomhelst om og med SV som sidekick er unektelig ganske rart.
Støres AP har ikke noe politisk prosjekt og det synes veldig tydelig nå. Det er stort sett administrasjon, som
@Hardingfele har sagt flere ganger opp gjennom årene - Arbeiderpartiet har blitt administrasjonspartiet. Det er også veldig vanskelig å se hva Høyres politiske prosjekt eventuelt er - om det ikke var for pandemien er det vel ingen som hadde husket særlig av de 8 årene Erna Solberg var statsminister. Nå kan man forsåvidt innvende at det er et sunnhetstegn at de to største partiene i Norge ikke har noe stort prosjekt og at det er et tegn på at ting går sånn tålelig greit uansett her i landet, men det lille, om noe, regjeringen Støre I vil bli husket for er panikkartede handlinger som konsekvens av at noe uforusett skjedde. Da i tillegg til potensiell iinnsidehandel, generell nepotisme og juks med reiseregninger. Det beste som kan skje Støre er at han vil bli husket som den som klare å gjennomføre et generasjonsskifte i AP.
Ikke glem at de store sakene fra regjeringen - som strømstøtte, ekstraordinær arbeidsgiveravgift på høyere inntekter, grunnrenteskatt på havbruk, ekstraskatt på kraftproduksjon og utlysing av konsesjoner for havvind alle har kommet som enten panikkartede reaksjoner på ting som har skjedd for å få budsjettbalansen i havn eller som en konsekvens av at vinden har endret retning. Ingen ting av dette var en del av valgkampprogrammene til partiene.
AP og SP fremstår, fortjenet eller ikke, som idioter som er mest opptatte av å være i regjering og for APs del nedgravd i indre stridigheter. Lykke til for de i APs lokallag i Oslo som neste år skal prøve å fortelle velgere hvorfor det er essensielt at AP sammen med SP og SV får fire nye år.
Finnes sine aksjehandler, hvor strengt tatt ingen har blitt nevneverdig skadelidende fremstår som ganske trivielle probelemer til sammenligning.