Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Tweedjakke]

I alle fall for en del innenfor offentlig forvaltning så er man relativt attraktiv arbeidstaker i det private eller i ymse offentlig eide selskaper om man ikke vil ta den helt ut.

Ja, det er difor eg ikkje skjønar heilt at Unio på lang sikt har posisjonert seg saman med Akademikerne.

Dei typiske Unio-forbunda er forbund som, sterkare enn både Akademikerne og LO/YS, representerer profesjonsspesifikke utdanningar for offentleg sektor: sjukepleiar, prest, politi, lærar. Altså utdanningar som ikkje er direkte relevante for privat sektor (iallfall ikkje bøtter og spann). Forskarforbundet er vel viktigaste unnataket, men også for mange som er tilslutta der står valet i all hovudsak mellom stat eller KS (matnat-akademikarar, som har best sjansar utanfor stat/KS, er gjerne organiserte i Tekna, har eg forstått).

At UNIO fekk ein betre deal i 2022 då dei slutta seg til Akademikerne si avtale, var sjølvsagt ei taktisk vurdering, og det gav sikkert grei uttelling då. Men samtidig er UNIO dei "nye arbeidaryrka" i offentleg sektor, samtidig som det vert stadig færre utan akademisk utdanning (typ LO/YS).

Unios forbund

www.unio.no

Eg tykkjer Alex Hjelme, som sjølvsagt på ingen måte er ugild den tid han er nestleiar i NTL UiO, stiller nokre gode spørsmål her:

Hvilke utdanningsgrupper vil dere løfte, Unio?

Unios budskap i denne streiken er at de ønsker å løfte «utdanningsgruppene», men det er høyst uklart hvem de med det egentlig sikter til, skriver NTL-medlem ved Universitetet i Oslo.

www.khrono.no

 

[Elmer]

Vi sykler av gårde med bind for øyan ! Skammelig.

Men iflg en havforsker jeg traff startet utviklingen i Oslofjorden faktisk så tidlig som på 1930 - tallet. De hadde måleserier som strakte seg så langt tilbake som viste dette. Hans fagfelt var forurensning i havet og dens påvirkning .




Oslofjorden, Badeplasser i Oslo | Det er ikke forurensing som dreper Oslofjorden (nettavisen.no)

 

[4-string]

Det er visst mulig å bli rik i Norge, tross det voldsomme skattetrykket på hele 0,05% som enkelte lønnsomme virksomheter utsettes for.

Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten

Norske bedrifter med til sammen 550 milliarder kroner i overskudd betalte ingenting i selskapsskatt i årene 2017 til 2022, kan NRK avsløre.

www.nrk.no

 

[Asbjørn]

Det er visst mulig å bli rik i Norge, tross det voldsomme skattetrykket på hele 0,05% som enkelte lønnsomme virksomheter utsettes for.

Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten

Norske bedrifter med til sammen 550 milliarder kroner i overskudd betalte ingenting i selskapsskatt i årene 2017 til 2022, kan NRK avsløre.

www.nrk.no

Det er ikke egentlig det artikkelen sier, bare at det i noen tilfeller er forskjell mellom bokført fortjeneste og 22 % selskapsskatt på skattepliktig overskudd. Skatteetaten har litt andre regler for hva som utgjør skattbar inntekt enn regnskapsprinsippene. For eksempel skal verdistigning på fast eiendom føres i regnskapet for at balansen blir rett, men det utgjør ikke skattbar inntekt. Skatteplikt glattes også over flere år, slik at underskudd ett år kan motregnes mot overskudd neste år. Artikkelen sier eksplisitt at den ikke kan si noe om årsakene til at hvert enkelt selskap har ført sitt regnskap som de har gjort, så den fremstår som litt lettvint.

 

[kasol]

I artikkelen

– Grunnen til at vi de siste årene har betalt lite skatt i Norge, skyldes hovedsakelig

fremførbare underskudd
fra tidligere års investeringer i utviklingsprosjekter, i tillegg til rentekostnader, skriver Dreyer videre.


Fremførbare underskudd vil si at selskapet tidligere tapte penger, som senere kunne skrive av på skatten.

I tillegg viser Dreyer til at mesteparten av overskuddene kommer fra verdiøkning på boligene. Det regnes som skattefri inntekt.

Så veldig populistisk fremstilling

 

[Aurora]

Tjaa.. er det nå det ?? Framførbare underskuddd er lovlig skattetrikseri som brukes i alle selskaper som har mulighet til det... tap ved salg av aksjer er også fradragspost... Det som virker litt underlig er at verdiøkning av eiendom ikke er skattbart når feks verdiøkning av aksjer fører til mer skatt...

 

[Tweedjakke]

Det som virker litt underlig er at verdiøkning av eiendom ikke er skattbart når feks verdiøkning av aksjer fører til mer skatt...

Det gjer det jo ikkje?

Fritaksmetoden gjør at aksjeutbytte og aksjegevinst som aksjeselskap har fra investeringer i andre aksjeselskap er fritatt for skatt. Det gis ikke skattefradrag for tap ved salg av aksjer.

Fritaksmetoden

www.skatteetaten.no

Dette er jo for så vidt ikkje å ulikt skattereglane for privatpersonar, der verdiauke på eigedom ikkje gjev inntektsskatt, men (veldig moderat) auka formue, som etter kvart kan utløysa formueskatt (og det same for aksjar, for den del, sjølv om "rabatten" er vesentleg lågare enn for eigedom).

Skilnaden er at bedrifter ikkje betalar formueskatt, men det gjer jo privatpersonane som eig desse bedriftene.

 

[OMF]

Det som virker litt underlig er at verdiøkning av eiendom ikke er skattbart når feks verdiøkning av aksjer fører til mer skatt...

Det er ikke så rart.

Selskaper skal hele tiden verdsette det de eier. Hvis man ser på boligselskapet Heimstaden - så skal de skrive opp verdien av sin eiendomsportefølje hvis markedsprisene på disse stiger. Men de kan jo ikke betale skatt for en slik økning. Og hvis renten stiger og boligprisene faller - så skal verdiene skrivers ned.
Heimstaden skrev i fjor ned verdien med 31 MRD. Og fikk da underskudd på 27 MRD:

Heimstaden skrev ned verdier for 31 millarder

Til tross for økte leieinntekter, endte selskapets totalregnskap 27 milliarder kroner i minus i fjor. Grunnet nedskrivningene økte belåningsgraden til nær 60 prosent, selv om gjelden ble redusert.

eiendomswatch.no

Men disse endringene her - betales det ikke løpende skatt for - det er først når tap/gevinst blir realisert - at skatten skal betales.

Du har det jo på samme måte med aksjer og bolig. Du må ikke betale noe i skatt før du realiserer en aksjegevinst.

 

[weld77]

Et av Warren Buffets gjentagende temaene er at regnskapet etter regnskapsstandarden ikke sier spesielt mye om hvordan butikken egentlig går. Stort sett hvert eneste år skirver han at han er opptatt av hvilken cashflow selskapet faktisk genererer, ikke hvordan resultatet ser ut etter regnskapsreglene. Berkshire har relativt voksne eierposter i børsnoterte selskaper, og disse kan selvsagt svinge villt og dette skal reflekteres i regnskapet. Men om amerikanske aksjer er opp eller ned 10% et år sier ikke spesielt mye om hvordan butikken går.

 

[Sluket]

Bare et par ord om begrepet fremførbart underskudd... det kan virke som om mange tror dette er " triksing", unnaluring etc. men det er ikke slik. I sin enkelhet så er prinsippet slik at dersom en bedrift tjener penger og går med overskudd i regnskapsåret skal det svares skatt av dette, period. Denne skatten forfaller relativt raskt etter at årsregnskapet er levert og godkjent. Har bedriften derimot underskudd i perioden kan dette underskuddet trekkes fra neste års (eventuelle) overskudd. Like for like. Ikke noe merkelig i dette. Da jeg hadde firma svingte dette fra 2,8 mill. i overskudd til minus 346' det ene året ( i løpet av 17 år) vi gikk i minus. I denne perioden lå bedriftsbeskatningen på 28% som mest.
Fremførbart underskudd kan komme fra bedriftens eget resultat eller bl.a. overtakelse av en annen virksomhet som har dette fra før.

Som sagt, prinsippielt og i all sin enkelhet.

 

[Tweedjakke]

Fremførbart underskudd kan komme fra bedriftens eget resultat eller bl.a. overtakelse av en annen virksomhet som har dette fra før.

Sjølv eg, som i mange samanhengar kan oppfattast som næringsfiendleg, ser at det absolutt er fornuft i at det er dei samla driftsinntekene (over tid) som skattleggjast.

Men det får også den litt absurde konsekvensen at eit stort akkumulert underskot over tid vert ein attraktiv eigenskap ved eit selskap, litt på same måte som Stordalen var mistenkt (og delvis dømt) for å ha kjøpt eit selskap først og fremst på grunn av ubenytta skjermingsfradrag. I det ligg det absolutt potensiale for triksing og unnaluring, iallfall om futen ikkje luktar lunta.

 

[Asbjørn]

Stemmer, og da benytter Skatteetaten det den kaller «gjennomskjæring». Det er ikke lov å kjøpe et selskap bare for å benytte seg av fremførbare underskudd. Det må være en annen forretningsmessig grunn til kjøpet, f eks at man kan snu rundt det skakkjørte selskapet og gjøre det lønnsomt, før man kan benytte seg av den skattemessige fordelen.

 

[morbid]

^Stordalen forsøkte seg vel på dette, kjøpe et selskap for å benytte seg av fremførbart underskudd, det gikk ikke så bra.

 

[Jim I Hendriksen]

Ja det ble vel nevnt i et innlegg rett over her.

 

[Tweedjakke]

Ja det ble vel nevnt i et innlegg rett over her.

Det var faktisk ei anna sak enn den eg tenkte på (den eg nemnde galdt skjermingsfrådrag).

Stordalen tapte skattekrangel – fradrag på 321 millioner glapp

Oslo tingrett konkluderer med at Strawberry-konsernets måte å skaffe seg en eiendom i Sverige på, var en unødvendig omvei for å spare skatt.

www.finansavisen.no

(å påstå at eg greier å hengja heilt med på kva Stordalen eigentleg har prøvd seg på, ville vera å overdriva)

For å sitera Bård Bjerkholt i DN, 6. mars 2024:

Til å være så glad i å betale skatt, bruker Petter Stordalen oppsiktsvekkende mye tid og krefter på å unngå det.

 

[Asbjørn]

Jeg synes fortsatt NRK-artikkelen var såpass lettvint at den nærmest er useriøs. Det er som å regne ut hvor mange fler sykepleiere staten kunne ansette hvis alle privatpersoner måtte betale inntektsskatt hvert år av verdistigningen på eiendom og aksjer, uten å kunne trekke fra tapene de årene det går skikkelig dårlig. Joda, det ville sikkert blitt noen fler skattekroner i Vedums kasse, men det er likevel en Skikkelig Dårlig Idé.

Nesten like dårlig idé som å avskaffe alle andre fradrag for privatpersoners inntektsskatt (for det er da en skam at skattbar inntekt på selvangivelsen ikke alltid er samme tall som det som står nederst på lønnsoppgaven!!!) Bort med det, både rentefradrag, fradrag for fagforeningskontingent, og forsørgerfradrag! Legalisert skattetrikseri!!! Bare tenk hvor mange sykepleiere staten kunne lønne for de pengene!!!

Eller hvorfor ikke regne med at alle privatpersoner burde betale høyeste sats for marginalskatt fra første krone, 57 % flatt? Det er en loddrett skam med dette skattetrikseriet som gjør at enkelte betaler lavere skatteprosent enn andre. Staten går glipp av milliarder i skatteinntekter på den måten, fra folk som beviselig har en lønnsinntekt men slipper billig unna på skatten!

Det samme logikk som i dette oppslaget. Useriøs populisme, ikke rart at SV hengte seg på, men omtrent det siste de rødgrønne behøver nå er vel enda en populistisk endring av skattesystemet etter innfallsmetoden og med tilbakevirkende kraft. Det blir mange billetter til Sveits på den måten.

 

[I_L]

Denne passer vel best her.

 

[oen]

Her noe fra en som kan dette med skatt,

NRK «avslører» at mange bedrifter ikke betaler skatt av overskudd. Kan de ikke lese regnskaper? | DN

Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK.

www.dn.no

 

[Asbjørn]

Her noe fra en som kan dette,

NRK «avslører» at mange bedrifter ikke betaler skatt av overskudd. Kan de ikke lese regnskaper? | DN

Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK.

www.dn.no

Enig. Det er såpass dårlig og useriøst arbeid at jeg håper noen klager inn saken til PFU. Hjelper ikke med gilde animasjoner av sykepleiere når de ikke engang forsøker å forstå hva tallene betyr.

 

[morbid]

De hadde jo med en ekspert fra landbrukshøyskolen

 

[Sluket]

Apropos gjennomskjæring - terskelen er relativt lav her, skal ikke mye til før ting slåes ned på. De er jo ikke heeelt idioter heller..

 

[Tweedjakke]

Apropos gjennomskjæring - terskelen er relativt lav her, skal ikke mye til før ting slåes ned på. De er jo ikke heeelt idioter heller..

Eg får inntrykk av at det er eit felt der det er vedvarande juridiske forhandlingar om korleis ein skal vurdera slike disposisjonar, fordi det er vanskeleg å slå eintydig fast “intensjonen” bak?

Ikkje heilt, men litt relevant:

Staten tapte skattestrid om fremførbart underskudd i datterselskap

Skatteetaten mente at flere tiår med underskudd i den norske delen av DHL i realiteten ga gevinst høyere opp i konsernet, og ville oppjustere inntekten med 243 millioner kroner.

rett24.no

Edit: Og så er kanskje denne relevant også, sjølv om oppkjøp og store fiskar sannsynlegvis vert prioritert:

Interne dokumenter i Skatteetaten varsler om lavt kontrollnivå

Ansatte i Skatteetaten frykter skattesvikere slipper unna. Nå varsler interne dokumenter om lite skattekontroll og straff: – Det er dessverre blitt en naiv etat, sier tidligere skattekrimsjef.

www.nrk.no

 

[Asbjørn]

De hadde jo med en ekspert fra landbrukshøyskolen

Ja, hun ble jo sitert med at «Dette snur hele skattediskusjonen på hodet». Akkurat det kan vel leses på mer enn en måte.

 

[Valentino]

Hadde nok sletta FB om det ikkje var for klassegrupper, korps/drill, teater, speidar (år om anna), grendalag, kjøp/sal/mista katt i bygda osb. Ofte er FB minste samnemnar, og det er drit å vera den som alltid skal setja seg på bakbeina.

Dette. Her i bygda drives en aldeles fabelaktig lokal side med jernhånd av én kvinne. Fordelen og ulempen er at den er på FB.
Og så er det ting som skal skje da. Ordet spres på SoMe. Rubrikkannonsen er død.

 

[Stein 99]

Jeg liker ikke FB men er der fortsatt. Vurdert stenging flere ganger. Men hyggelige ting dukker opp der av og til, folk jeg kjente for lenge siden osv.

 

[Sluket]

Eg får inntrykk av at det er eit felt der det er vedvarande juridiske forhandlingar om korleis ein skal vurdera slike disposisjonar, fordi det er vanskeleg å slå eintydig fast “intensjonen” bak?

Ikkje heilt, men litt relevant:

Staten tapte skattestrid om fremførbart underskudd i datterselskap

Skatteetaten mente at flere tiår med underskudd i den norske delen av DHL i realiteten ga gevinst høyere opp i konsernet, og ville oppjustere inntekten med 243 millioner kroner.

rett24.no

Kompleksiteten øker ved avvik, utenlandsk eierskap, internasjonale regler osv. osv. Vi er jo ikke alene i verden.. Jeg har selv jobbet i en bedrift hvor vi var mer eller mindre den eneste uavhengige aktøren i det markedet - vår tre viktigste konkurrenter var norsketablerte sisteledd av produsenter i USA, Tyskland og Sveits. De kunne skalte og valte med kostpriser inn til Norge selvsagt, avhengig av hva som var målet denne måneden. See-through Profitability. Lønte det seg å dumpe prisen på en komponent p.g.a. produksjonskapasitet, måloppnåelse på salgsvolum internasjonalt osv. osv. så ble det ofte gjort, med det resultat at vi konkurrerte mot en langt lavere innkjøpspris (og dermed tilsvarende lavere anbud fra konkurrenten) enn hva VI hadde, som måtte forholde oss til en gitt innpris. En av parametrene for disse fabrikkenes prising inn til norsk underavdeling kunne da også selvsagt være skattemessig - det som ga lavest skatt totalt for konsernet ble gjerne valgt. Sånn sett kunne kostprisen gjerne gå begge veier men uansett så var dette med strategisk prising en evig variabel som vi slåss mot den gangen.

 

[Elmer]

Det store Eventyret om norsk sjølråderett lever sterkt. Men under her er et greit tilsvar til en artikkel som fikk meg til å si hæææ ?
Det er denne «Når europeere setter bort makta til andre»

Og tilsvaret: Når nordmenn setter bort makta til andre | ABC Nyheter

 

[Hardingfele]

Ja, jeg bor i et EU-land nå og har kunnet følge debattene i forbindelse med pågående valg. Man sitter slett ikke igjen med en følelse av at Sverige står uten innflytelse i EU-sammenheng og det er slett ikke uvesentlig hvem som sendes til Europaparlamentet herfra. Parlamentarikerne inngår i storgrupper i EU-parlamentet og kjører saker med stor betydning, der medlemslandene har innflytelse og også anledning til å ikke implementere deler av det som vedtas, ev. fase dette inn etter eget løp, tilpasset innenlandske forhold.
Norge, som EØS-land som har tigget seg plass i det indre markedet, må godta det som vedtas uten å kunne påvirke dette i parlamentet eller i de konstitusjonelle rådene som er etablert. Vi bedriver lobbyvirksomhet i EU slik lobbyister forsøker å påvirke stortingspolitikere, men det er inne i salen lovene vedtas og Norge kan skyte en hvit pinn etter deltakelse i kommisjonens forhandlinger.

Har fulgt debattene med stor interesse. Man finner dem på SVT-Play. Vi kan trygt regne med at et land uten innflytelse i EU, "fordi all makt er overført dit", ikke ville hatt så bred og inngående dekning av EU-valget det ikke hadde innflytelse over.

De to programlederne oppe til venstre her, Camilla Kvartoft og Anders Holmberg, er beinharde og får Fredrik Solvang til å fremstå som en skolegutt, når det gjelder å kjøre politikerne dypt inn til beinet med utspørringer. De har en programpost som kalles Utfrågningen og du skal være en jævla godt forberedt politiker om du stiller der.

 

[Roald]

Spill for galleriet, viktig å gi inntrykk av at man har innflytelse og demokrati.


Av 705 representanter har Sverige 21 så de får det nok akkurat som de vil

 

[Disqutabel]

^ Poenget med demokrati er vel nettopp det at ingen får det akkurat som de vil.

 

[weld77]

Ja, hun ble jo sitert med at «Dette snur hele skattediskusjonen på hodet». Akkurat det kan vel leses på mer enn en måte.

Amatørene i NRK forstår null | Finansavisen

Likevel fikk NRK med seg professor Annette Alstadsæter, som leder et senter for skatteforskning, og hun sier at «dette snur hele skattediskusjonen på hodet».

Vi tror det mangler et hode, eller at Alstadsæter står på hodet. Professor i skatterett?

Når NRK kommer til at bedriftene i gjennomsnitt hadde betalt 11 prosent i selskapsskatt, så er det vel korrekt. Men bedrifter går ofte med underskudd, og da blir det slik.

Forsøket fra NRK på å lage noe skummelt av dette, er altså direkte tåpelig, villedende og barnslig.

Men Annette Alstadsæter gir seg ikke. Hun forteller NRK og lytterne at «jeg syns det er veldig rart. Hvis man går med overskudd, så skal man i prinsippet betale skatt».

Vi synes det er rart at hun er professor i skatterett.

 

[Roald]

^ Poenget med demokrati er vel nettopp det at ingen får det akkurat som de vil.

Poenget er at hva spanjoler og italienere mener ikke skal legge føringer for hvordan det svenske demokratiet forholder seg til folkemeningen i Sverige.

 

[Disqutabel]

Poenget er at hva spanjoler og italienere mener ikke skal legge føringer for hvordan det svenske demokratiet forholder seg til folkemeningen i Sverige.

Parallelt kan vi hevde at folk fra Oslo ikke skal legge føringer for folkemeningen i Alta. Eller at folk fra Alta ikke skal legge føringer for folkemeningen på vidda. Det er diskuterbart hvorvidt et demokrati som styresett i et stort geografisk og demografisk område er en god eller en dårlig idé, men det er slett ikke åpenbart den ene eller den andre veien. Det er fordeler og ulemper med alle former for styresett. Verden må slåss med en del virkelig store og felles utfordringer i disse dager, og da tror jeg separatisme og kappridning på hver sin kjepphest er en dårligere idé enn å måtte tåle enkelte upopulære lover og regler.

 

[Tweedjakke]

Parallelt kan vi hevde at folk fra Oslo ikke skal legge føringer for folkemeningen i Alta

Eg oppfattar poenget til Vermes hovudsakleg at det ikkje finst nokon felles europeisk diskusjon om dette i EU-landa - partigruppene er langt svakare samanslutningar enn nasjonale politiske parti, og at spørsmålet (for partia i medlemslanda) i større grad vert "korleis skal vi best ivareta nasjonale interesser i EU-parlamentet?", heller enn "kva retning vil vi at Europa skal ta?".

Som du seier: Det er eit spenn representative organ alltid slit med - parti vs. lokale interesser. I norsk valkamp er det heller ikkje uvanleg her i distriktet å høyra argument som "stem inn han Frank Sve (FrP), for han veit korleis vi får gjennom våre interesser nede i Oslo", som om alle på Sunnmøre skulle ha samme interesser, og idé om korleis dei bør fremjast, som Sve/FrP. Det mest ytterleggåande dømet er sjølvsagt Pasientfokus (jf. Alta), som sannsynlegvis har oppnådd akkurat ingenting. På tidleg 1800-tal var det den beste mannen i bygda/distriktet som vart sendt til Stortinget, og sakene framstod sannsynlegvis som stort sett irrelevante, sjølv for dei som faktisk kunne røysta.

Argumentet til Vermes ("ingen felles agenda") hugsar eg frå 1994 (lett karikert):

Nei: "EU er udemokratisk!"
Ja: "Nei, vi har Europaparlamentet! Like demokratisk som Stortinget!"
Nei: "Men det er jo ingen felles politisk diskusjon i EU, slik det er til Stortinget, og det er alt for mange språk!"

og eg veit ikkje heilt om det er like gyldig tretti år etter, sjølv om det nok er mindre parlamentarisme i EU enn det er i Noreg. For meg ser det ut som om sjølv norske media bryr seg ganske mykje om ulike vegar Europa kan ta (på felt som økonomi, energipolitikk og forsvar), og eg antek at det ville stått endå meir om det om vi hadde hatt medlemer i Europaparlamentet.

 

[Asbjørn]

Eg oppfattar poenget til Vermes hovudsakleg at det ikkje finst nokon felles europeisk diskusjon om dette i EU-landa - partigruppene er langt svakare samanslutningar enn nasjonale politiske parti, og at spørsmålet (for partia i medlemslanda) i større grad vert "korleis skal vi best ivareta nasjonale interesser i EU-parlamentet?", heller enn "kva retning vil vi at Europa skal ta?".

Jeg opplever at det er annerledes ved dette EU-valget enn tidligere. Det er helt reelle diskusjoner i medlemslandene både om hva EU skal være/ikke være, og stillingstagen til konkrete politiske saker som avgjøres i EU. Ett eksempel er hvor fort man ønsker å gå frem i skiftet fra fossil til fornybar energi. Det bestemmes på EU-nivå, og medlemmene velger representanter for å påvirke det, som det skal være i et demokratisk system.

Valgvinden ser vel ut til å blåse i en blåblå retning også i EU, hvor den litt klamme storkoalisjonen mellom sosialdemokrater og sentrum/høyre-partier ser ut til å løses opp og erstattes av en koalisjon mellom sentrum/høyre og (relativt) moderate høyrepopulister. Det er kanskje et demokratisk sunnhetstegn.

https://edition.cnn.com/2024/06/06/europe/european-parliament-elections-2024-explained-intl/index.html

Ursula von der Leyen says she’s willing to work with Giorgia Meloni in EU Parliament

Comments by Commission president are a sign of EU’s rightward direction.

www.politico.eu

Vi andre får vente og se hva Brüssel bestemmer for oss. Medbestemmelse vil vi jo ikke ha. Berøringsangst for alt som ligner, og da er det nok bedre å overlate det til svensker og finner. Med litt flaks vil de fremme standpunkter som kanskje ligner litt på norske interesser. Vi selv kan ikke, fordi vi ikke vil.

 

[oen]

Her kan dere ta en test
Osäker på vad du ska rösta på i EU-valet?
Gör SVT:s parti- och kandidattest.

 

[Hardingfele]

Amatørene i NRK forstår null | Finansavisen

Likevel fikk NRK med seg professor Annette Alstadsæter, som leder et senter for skatteforskning, og hun sier at «dette snur hele skattediskusjonen på hodet».

Vi tror det mangler et hode, eller at Alstadsæter står på hodet. Professor i skatterett?

Når NRK kommer til at bedriftene i gjennomsnitt hadde betalt 11 prosent i selskapsskatt, så er det vel korrekt. Men bedrifter går ofte med underskudd, og da blir det slik.

Forsøket fra NRK på å lage noe skummelt av dette, er altså direkte tåpelig, villedende og barnslig.

Men Annette Alstadsæter gir seg ikke. Hun forteller NRK og lytterne at «jeg syns det er veldig rart. Hvis man går med overskudd, så skal man i prinsippet betale skatt».

Vi synes det er rart at hun er professor i skatterett.

Marius Tetlie, fagredaktør i NRK Nyhetsdivisjonen svarer:

NRKs kartlegging av selskapskatt | DN

NRKs kartlegging av selskapsskatten viser at årsregnskapenes «betalbar skatt» avviker fra Skatteetatens tall hos en del selskaper.

www.dn.no

Utdrag:

I en kronikk i DN kritiserer førsteamanuensis Finn Kinserdal NRKs artikler om selskapsskatt i Norge.
Han skriver at alle som jobber med skatt og regnskap vet at regnskapsmessig resultat ikke er det samme som skattemessig resultat. Det er også NRK kjent med.

Det NRKs funn viser er den overraskende store forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat.

I NRKs sak har vi ikke hevdet at selskapsskatten skal være på 22 prosent av regnskapets overskudd. Vi har vist hvor stor forskjellen er mellom regnskapsmessig overskudd og det skattbare overskuddet.

Ingen har tidligere systematisk vist hva selskaper og konsern betaler i selskapsskatt i Norge. Dette har til nå vært ukjent for offentligheten. Vi burde ikke brukt begrepet hemmelig i våre saker, og vi ser at det er feil.

NRK har gjennom et innsyn fra Skatteetaten vist at tusenvis av selskaper med store overskudd betaler lite eller ingenting i selskapsskatt. Dette innsynet har vi sammenlignet med årsregnskapene til 200.000 selskaper.

Et viktig funn er at 34.000 lønnsomme bedrifter i årene 2017 til 2022 ikke betalte selskapsskatt i det hele tatt. Disse selskapene hadde til sammen et regnskapsmessig årsresultat på 550 milliarder kroner. Dette overrasker flere skatteforskere NRK har intervjuet, og det har de siste dagene utløst politisk debatt om det norske skattesystemet.

 

[weld77]

Marius Tetlie, fagredaktør i NRK Nyhetsdivisjonen svarer:

NRKs kartlegging av selskapskatt | DN

NRKs kartlegging av selskapsskatten viser at årsregnskapenes «betalbar skatt» avviker fra Skatteetatens tall hos en del selskaper.

www.dn.no

Utdrag:

I en kronikk i DN kritiserer førsteamanuensis Finn Kinserdal NRKs artikler om selskapsskatt i Norge.
Han skriver at alle som jobber med skatt og regnskap vet at regnskapsmessig resultat ikke er det samme som skattemessig resultat. Det er også NRK kjent med.

Det NRKs funn viser er den overraskende store forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat.

I NRKs sak har vi ikke hevdet at selskapsskatten skal være på 22 prosent av regnskapets overskudd. Vi har vist hvor stor forskjellen er mellom regnskapsmessig overskudd og det skattbare overskuddet.

Ingen har tidligere systematisk vist hva selskaper og konsern betaler i selskapsskatt i Norge. Dette har til nå vært ukjent for offentligheten. Vi burde ikke brukt begrepet hemmelig i våre saker, og vi ser at det er feil.

NRK har gjennom et innsyn fra Skatteetaten vist at tusenvis av selskaper med store overskudd betaler lite eller ingenting i selskapsskatt. Dette innsynet har vi sammenlignet med årsregnskapene til 200.000 selskaper.

Et viktig funn er at 34.000 lønnsomme bedrifter i årene 2017 til 2022 ikke betalte selskapsskatt i det hele tatt. Disse selskapene hadde til sammen et regnskapsmessig årsresultat på 550 milliarder kroner. Dette overrasker flere skatteforskere NRK har intervjuet, og det har de siste dagene utløst politisk debatt om det norske skattesystemet.

Hele saken til NRK er jo vinklet i retning av "tenk om det hadde vært betalt skatt av det regnskapsmessige overskuddet, da ville det blitt mye velferd da!" NRK kunne, som Asbjørn er inne på, anvende den samme metodikken på private husholdninger og slått stort opp at folk og fe i Norge faktisk ikke betaler løpende skatt på verdistningen på bolig man eier eller aksjer/fond man har som stiger i verdi men det kommer til beskatning først når verdistigningen realiseres. Ikke for egen bolig da, selvsagt, det skulle jammen tatt seg ut om folk her i landet måtte skatte av det som for de fleste genererer den største enkeltgevinsten man noensinne realiserer i livet.

Funnene til NRK er forsåvidt greie nok, men hva de insinurer er helt håpløst. Vedum har allerede vært ute for å skyte ned ideen om at det ikke skal være anledning til å fremføre underskudd. Om man regner noen helt forutsigbare utspill fra noen i SV og lignende som "utløse politisk debatt" så har man lagt listen usedvanlig lavt. Denne saken kom for et par dager siden, jeg har ikke registrert noen "politisk debatt" om dette i alle fall.

 

[Asbjørn]

Hele saken til NRK er jo vinklet i retning av "tenk om det hadde vært betalt skatt av det regnskapsmessige overskuddet, da ville det blitt mye velferd da!" NRK kunne, som Asbjørn er inne på, anvende den samme metodikken på private husholdninger og slått stort opp at folk og fe i Norge faktisk ikke betaler løpende skatt på verdistningen på bolig man eier eller aksjer/fond man har som stiger i verdi men det kommer til beskatning først når verdistigningen realiseres. Ikke for egen bolig da, selvsagt, det skulle jammen tatt seg ut om folk her i landet måtte skatte av det som for de fleste genererer den største enkeltgevinsten man noensinne realiserer i livet.

Funnene til NRK er forsåvidt greie nok, men hva de insinurer er helt håpløst. Vedum har allerede vært ute for å skyte ned ideen om at det ikke skal være anledning til å fremføre underskudd. Om man regner noen helt forutsigbare utspill fra noen i SV og lignende som "utløse politisk debatt" så har man lagt listen usedvanlig lavt. Denne saken kom for et par dager siden, jeg har ikke registrert noen "politisk debatt" om dette i alle fall.

Jeg ble en gang valgt til redaktør i en studentavis nettopp fordi mine forgjengere i redaktørstolen hadde publisert «journalistikk» på dette nivået. Da var det skattelistene de hadde forlest seg på, og insinuasjonene gjaldt hvordan en navngitt person i universitetsmiljøet hadde økt formuen uten å kunne vise tilsvarende skattbar inntekt. «Vi bare spør.»

Vel, svaret var at han hadde arvet en tante. Deretter ble hele den redaksjonen byttet ut ved første korsvei. (Det var kanskje en grunn til at avisens jubileumsbok ved 100-års-jubileet delte inn avisens historie i fire bolker, hvor de tre vannskillene var andre verdenskrig, studentopprøret i ‘68, og meg.)

Dette nivået fra NRK-oppslaget er ikke godt nok engang for en studentavis.

 

[coolbiz]

Norsk sykehusmiddag anno 2024 (kr. 92,-)

Dette fikk en eldre kvinne til middag fra kommunen

- Enig i at det ser jævlig ut, sier kjøkkensjefen.

www.tv2.no