Da har jeg fått brukt min «nye» Densen DM10 forsterker noen timer, og det som slår meg er hvor «dynamisk korrekt» (om det går an å si) den oppleves. Store orkesterverk gjengis som det og det samme med små jazz-trioer, sett på Mahler (en av symfoniene (gjerne nr 9)) og følg på med Oscar Petersen trio (f.eks We Get Requests) og du forstår hva jeg mener.
Tonalt er den nøytral, kanskje en tanke mot det varme men det kan like gjerne et spørsmål om matching. Den er avslørende nok til å fortelle om det er «dårlige» komponenter i avspiller-kjeden, samtidig som den er tilgivende nok til å la deg nyte «dårlige» (el. mindre bra) innspillinger på tross av de åpenbare feilene eller manglene som måtte være. Du hører tydelig om innspillingen ikke er helt topp uten at det får alt fokus. Endel andre forsterkere lar deg aldri glemme at en innspillingen er mindre bra, men med Densen DM-10 klarer jeg å fokusere på de musikalske kvalitetene snarere enn de tekniske. Men den oppleves allikevel ikke å maskere dårlige innspillinger, du er «fullt informert» om kvaliteten på både innspilling/medie og avspiller-kjede forøvrig.
Forsterker blir ganske varm, ikke glo’het, men varm, og det sier i hvert fall noe om at litt av effekten muligens er i klasse A? Ser på nett at det skrives at de første ca 5w er i klasse A, og det stemmer ganske bra med min opplevelse, også. Forsterkeren deler mange av de samme «lydlige» egenskapene jeg har opplevd med de kl.A forsterkerne jeg har hatt innom. Jeg forstår de som sammenligner den med en god SET, DM10 gjør mye av det samme, men uten mangel på kraft.
Kul forsterker, som står seg godt i 2024.