In
Vær så god! Her har du det!
Jeg tenker at en person av din stand bør vise publikum en litt forfinet og intellektuelt moden kunstforståelse.
Da er det ut med PF-pkakater og inn med noe noe mer spennende og utfordrende.
Bare å sende inn til FotoKnutsen, så får du det i ønsket størrelse på lerett.
Finnes i to ulike versjoner.
Vis vedlegget 1052331
Over, en moderne med tekst.
En samtidig kommentar med tung politisk slagside.
Under, en utgave med et mer rent tradisjonellt kunstuttrykk.
Vis vedlegget 1052355
Her er det nærliggende å tenke klassisk.
Ikke vanskelig å se at det er noe Rembrandtsk over figurene på bildet.
Det foregår en kommunikasjon om et åpenbart litt alvorlig og kanskje noe delikat emne mellom de involverte.
Vi som betraktere forstår at det foregår en slags argumentasjon, - kanskje om en mulig transaksjon eller handel.
Det første en legger merke til, er at
kunstverket er preget av symbolbruk.
Midt i sentrum åpenbarer seg en gedigen GRAMMOFON.
Det er tydelig at det er en betydningfull gjenstand, ettersom den står på toppen av en vintage-høyttaler, opphøyd som på en pidestall.
Det ligger en tvil og et paradoks i detaljene, ettersom man neppe kan kalle objektet vakkert eller pent.
Tvertimot er det en bastard blottet for estetiske kvaliteter. Dette skaper undring og mange spørsmål som forblir ubesvarte.
Vi ser også en høyttaler klint inn i et hjørne.
Jeg tolker dette slik at atmosfæren er ladet og preget av følelser i form av ressonans og dissonans.
Den fysiske høyttalerens tilstedeværelse som transformeres til et emosjonellt uttrykk virker sterkt og ekte.
En varmeovn i sentrum blant de impliserte personene, understreker at "The Heat is On".
Ved synet av den svarte ovnen med strømkabel anes en metamorfose som allerede har funnet sted.
Det er ikke vanskelig å se at ovnen representerer en svart djevel med hale.
Dette illustrerer ondskapen som lurer i alle situasjoner.
Det er et faktum, at hvis noen på bildet trekker ut kontakta, eller lar være, vil være skjebnesvangert for utfallet av historien som fortelles.
Det kan hende, at det er her kunstverket når sitt dramatiske peak.
På dette tidspunktet hvor kunstneren går inn i situasjonen er det tydelig at resultatet av samtalen er helt åpen, men likevel er det ikke tvil om at det er et stykke igjen før man evt gjør håndslag.
Mannen i midten veiver og gestikulerer.
Man kan tenke at dette er et uttrykk for frustrasjon over å ikke bli forstått, eller at han ganske enkelt ikke opplever å få gjennomslag for sine synspunkt.
Mannen til venstre lar seg i liten grad affisere over at han blir møtt med en pekefinger.
Han står avslappet med hendene avvæpnende i lommene og lener seg nonchalant framover.
Han framstår som uredd og freidig.
Det kan være at denne mannen har en litt robust kulturell ballast, eller at det rett og slett er coolness. (?)
Den høye mørke herren til høyre på bildet har utvilsomt en litt betraktende rolle, og man kan ane at han distanserer seg, og nærmest hever seg OVER passiaren mellom de to andre personene.
Et tydelig kroppspråk med korslagte armer, understreker mannens sterke autoritet og makt.
Som den eneste med hodeplagg markeres hans suverene posisjon blant de tre.
At hodeplagget også er rødt, kan en tolke som at Herren aspirerer til en Cardinal-posisjon, - altså mot det spirituelle, for ikke å si guddommelige.
Den røde fargen på hodeplagget er altså av stor betydning.
Man kan anta at vi her ser en mann som helst drikker gode røde viner, og/eller har forkjærlighet for rødt kjøtt.
Den røde fargen kan også trekke tankene mot tyrefekterens Muleta. Altså kappen som brukes av toreadoren til å skjule sverdet han etterhvert dreper oksen med.
I motsetning til hva mange tror, at den røde fargen brukes for å hisse opp oksen, så er den røde fargen for å skjule blodet... Temmelig tung symbolbruk altså.
Tipper formatet 70X40 + ei pen gedigen gullramme i snirklete barokkstil burde egne seg på Hertugens slott.