Lightnin’ & Sonny var hos Rudy Van Gelder 26 oktober 1960. Det er laidback og nedpå, det er essensen av Lighnin’ med Van Gelder lyd. Litt preget av V<—>H stereoperspektiv siden ståbassen som nesten alltid havnet litt der bak i studioet til RVG, men foruten det låter det friskt, livlig, intimt og crispt med en herlig tilstedeværelse. Helt nydelig!
Bluesville serien fra Craft krysser av på alle de audiofile boksene; - AAA cut rett fra de gamle mastertapene (Matthew Lutthans er i så måte min nye helt) og presset hos QRP. Anbefales!
Jeg forstår dog ikke poenget med de irriterende OBI-greiene som bare er i veien. Jeg vil jo ikke kaste dem heller og løst i et yttercover blir de garantert bare krøll, så jeg har bare latt cellofanen være på. Dessverre ser stakkars Lightnin’ litt amputert ut da. Hva gjør folk ned OBI’ene?
Vis vedlegget 1057022