Det er vel en grunn til at flere land sørpå har slått seg opp på tannlegeturisme. Kjenner en som dro til Sarajevo for noen år siden for litt mer komplekse greier. Etter tur, opphold og en ukes behandling så var det en besparelse på rundt tretti tusen sammenliknet med hva kostnaden hadde vært å ta det privat i Bergen.Korleis er eigentleg finansieringa av den ordinære tannbehandlinga i dag? Det er vel ei eller anna form for delvis offentleg refusjon, eller er det heilt privat?
Eg fiksa nett to små hol mellom to jekslar; eitt som var fiksa før (og ein slags reklamasjon), eitt som var nytt, eller «no må vi ta det».To lange og ubehagelege sesjonar a ca 45 min, røntgen, bedøving og sjølvsagt tannlækjar og assistent i full sving. Totalt 2700 kr, og det tykte eg ikkje eigentleg var veldig dyrt. Samanlikna med service på dieselbilen var det nesten gratis. Det er klart at det er mange som har dårlegare råd enn meg, og, og rotfylling, ny krone og slikt kan fort verta mykje dyrare. Særleg, kanskje, for dei som har utsett det i mange år.
Kva er argumentet mot ei eller anna form for øvre grense/år, slik det er for eigendelar ved andre helsetenester, dersom tannbehandlinga allereie har temmeleg stabile og uniforme prisar?
Har ikke hørt annet enn at både behandling og resultat var vellykket.
Kjenner andre som har dratt til Ungarn for behandling av ymse helseplager.