Det er generelt håpløst å bli enige om noe felles for en så stor foreldregruppe. Jeg blir alltid overrasket over hvor mange spesielle ønsker det er i slike konstellasjoner. Forsøkte selv å få gjennom noen kjøreregler ved bursdager som at alle skulle bli invitert i alle bursdager og foreldrene selv kjøpte gave fra de andre til eget barn. Da kunne man fått noe ordentlig som man faktisk hadde brukt for. Dette opplegget har fungert supert på enkelte klasser, men i våre klaser var det åpenbart viktig at barna skulle gi Kinasøppel til hverandre (som gikk rett i søppelet etter et par dager).
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Utdanningsforbundet meiner lærarar har for lite kapasitet mange elevar krev spesialundervisning
Statistikken viser ingen endring, men for lærarane i klasserommet er ho tydeleg. Utdanningsdirektoratet er kjent med brot på opplæringslova.
www.nrk.no
Min plan er å melde meg som klassekontakt å banke ordningen igjennom på første foreldremøte når yngstemann begynner på skolen.
Jeg var klassekontakt i flere år, - rett nok for noen år siden, men det er nok ikke så enkelt som man tror å få gjennom ting... det har vel heller slett ikke blitt noe enklere siden 90-tallet.... "MIN sønn eller MIN datter" er da ikke sånn.....
Ordninga funkar kjempebra, men hjå oss var det ein del surmuling blant foreldre som heilt oppriktig meiner at det å få store mengder ræl høyrer med til ein barnebursdag. Men det er mykje betre enn å setja eit tak på gåvene. Å skulle handla ei meiningsfull gåve til 50 kr er utruleg frustrerande, og leier berre til skjult inflasjon og utgliding. Etter to år var ordninga utan gåver sementert, og gjekk gjennom ved akklamasjon.
No står striden om mobiltelefon, med tre fraksjonar:
1. har allereie utstyrt ungane med slike, ev. mobilklokke
2. har, med utgangspunkt i eldre søsken, dytta problemet fram i tid
3. følgjer tidsånda, og meiner at alle må venta til ungdomsskulen
Dette er eit heilt reelt problem når ungane etter kvart skal bevega seg meir fritt rundtom. Vel og bra å gjera avtalar, men å ha telefon kan vera trygt for både foreldre og barn. Personleg har vi det lett, vi arbeider like ved og det er ikkje noko problem for jentungen å stikka innom oss på jobb heim. Vi er likevel i fraksjon 2. Det kan vera heilt annleis i andre familiar.
På yngstemanns trinn har vi praktisert 50-lappen hele veien, og det har fungert strålende. I de fleste tilfeller får bursdagsbarnet
faktisk en 50-lapp, og når hele klassen bidrar blir jo det en fin pengegave.
Ser at Medietilsynet sine undersøkelser sier at 62% av norske barn får mobil før de fyller åtte. Det er helt villt. Da er jeg mer positiv til en mobil/gps-klokke - som jeg mener ikke er i nærheten av å være like problematisk som en telefon. Det morsomte på en gps-klokke for barn er kalkulatoren.
- 94 prosent av norske barn har egen mobil innen de er elleve år (5. klasse).
- 62 prosent får den før de fyller åtte.
– Barna må fra første klasse først lære å skrive for hånd
Du lærer mye bedre av å skrive for hånd enn på et tastatur. For barnas hjerneutvikling er det viktig å bruke finmotorikken.
www.forskning.no
Det finst også, om vi skal vera ærlege, ein del føremoner ved iPad til begynnaropplæringa (småskulen, 1.-4.).
– Barna må fra første klasse først lære å skrive for hånd
Du lærer mye bedre av å skrive for hånd enn på et tastatur. For barnas hjerneutvikling er det viktig å bruke finmotorikken.
www.forskning.no
- Ungane kjem i gang med å produsera meir (meiningsfull) tekst før, i staden for å vera stuck med øvingar som først og fremst er øving i finmotorikk. Eg hugsar at eg fekk ei gamal skrivemaskin (eigentleg ein TTY-terminal, trur eg, men den fungerte som skrivemaskin) eit par år før eg byrja på skulen, og det var utruleg moro å kunne faktisk skriva tekstar, sjølv om finmotorikken ikkje heilt var der.
- Med lesing ser eg at det ligg store føremonar i at elevane kan lesa inn, og få indiviudell tilbakemelding frå læraren. Iallfall motiverer det ungane til å lesa, fordi det å lesa for andre er mykje meir meiningsfullt enn å berre lesa ut i rommet. Om det er så mykje læring i tilbakemeldingane, er eg usikker på. All forsking på slike eg kjenner til, tilseier at dei bør koma temmeleg momentant dersom det skal vera vits i. Særleg for små barn. Uansett gjev det læraren mykje betre screening av elevgruppa.
Det sagt, eg meiner også at bøker, papir og blyant er det viktigaste, og at handskrift er bra heile livet.
(Semi-apropos, så lærer eg meg hànzì (og kanji) for tida, og merkar at dei ikkje sit skikkeleg før eg både har lese og skrive dei veldig mange gonger. Knapt nok då, så eg forstår godt barn som strevar med å skilja b, d og p - eller ikkje hugsar kva veg j-en skal svinga).
Dessverre altfor aktuelt i tiden....- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.348
- Antall liker
- 11.173
Frustrert rektor: – Ingen dør av å kjede seg litt
Smiodden-rektor Terje Moen Rønning mener det finnes grenser for hvor langt skoler, lærere og foreldre skal strekke seg for de unge: – Elevene må faktisk lære å ta ansvar for sine egne liv.www.aftenbladet.no
Torsdag skrev Aftenbladet at flere lokale rektorer er bekymret for utviklingen i norsk skole.
I de siste Ungdata- og Elevundersøkelsene kommer det fram at elevene er stadig mindre motiverte, og at et stort flertall sier de kjeder seg på skolen.
Det har fått alarmklokkene til å ringe i Skole-Norge.
– Men ingen har vondt av å kjede seg litt, sier Smiodden-rektor Terje Moen Rønning.
Han er én av mange skoleledere som denne uken deltar på den nasjonale Skolelystkonferansen i Stavanger, hvor nettopp skolelyst, mestring og læring står på agendaen.
Har mistet utholdenheten
Selv mener ungdomsskolerektoren at skolen har utviklet seg i en positiv retning når det gjelder variasjon, praktisk undervisning, tilrettelegging og elevmedvirkning de siste 10–15 årene.
– Likevel oppgir elevene at de blir stadig mindre motivert. Det er et paradoks, sier Rønning.
For samtidig som regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har tatt til orde for å gjøre skolen mer praktisk og mindre teoritung, mener Smiodden-rektoren at det hviler et ansvar også på elevene.
– Jeg tror alt dette med sosiale medier og påvirkningen de unge får fra Youtube, Tiktok og så videre gjør at det har blitt vanskelig for dem å stå i et arbeid over litt lengre tid. De er rett og slett ikke utholdende nok, sier Rønning.
Flytter skolen ut
Derfor mener han skolen bør være en motvekt til alle underholdningstilbudene.
– Det er fort gjort for en ungdom å si at alt er kjedelig, men vi må lære dem at de må stå i det likevel. For livet vil jo mange ganger være kjedelig, enten de skal studere, ta yrkesfag eller gå ut i jobb, sier han.
Og legger til:
– De unge har bare godt av å kjede seg, for livet er ikke bare kjekt og underholdende.
På Smiodden skole, som ligger i Kvernevik i Stavanger, har ledelsen de siste årene samarbeidet med det ideelle foretaket Trygg av natur, som jobber med livsmestring og folkehelse, blant annet gjennom en aktiv uteskole.
– Det er nok et positivt tiltak generelt, og absolutt en bra ting for våre elever, sier Rønning.
Tre enkle regler
Både han og kollegene Gerd Næss Barka ved Fjelltun skole på Jørpeland, Vaulen-rektor Gunn Reidun Tednes-Aaserød og Grannes-rektor Tone Rabben Hølland understreker at svært mange elever også befinner seg i den andre enden av skalaen.
De jobber hardt og legger ned en stor innsats i fagene.
– Og det er ikke sånn at alt er så mye verre enn før, veldig mange elever jobber godt og klarer seg fint. Men for enkelte av dem som kjeder seg og mislykkes på skolen, kan nok dessverre veien til utenforskap og ungdomskriminalitet være kortere, sier Rønning.
Han peker på at Trygg av natur skal lære barn og unge tre viktige ting:
- å bli tryggere og mer robuste på seg selv
- å ta hensyn til naturen og omgivelsene
- å ta hensyn til fellesskapet og andre
Yte, ikke bare nyte
Smiodden-rektoren minner om at ikke alle kan leve av å være influensere eller Paradise Hotell-deltakere.
– Mange unge har nok blitt litt for egoistiske. De skal bli millionærer, men vil ikke yte noe på veien, sier han.
Fjelltun-rektor Gerd Barka mener skolene har et problem når de må konkurrere mot veldig mye annet som er kjekt.
– Vi ser jo at elevenes motivasjon er dalende. Samtidig er det ingen grenser for hva slags passiviserende ting som er tilgjengelige for dem, og mange får nærmest lov til alt. Da er det krevende å motivere dem til å gjøre ting de opplever som kjedelige, sier hun.
Store kontraster
Samtidig mener Barka, som leder en skole med over 700 elever, at skolen over tid har blitt for teoritung.
– Det er ikke for ingenting at det nå blir større fokus på praktiske og kreative fag, og det tror jeg er bra. Det er ingen som dør av å kjede seg litt, men vi kommer ingen vei hvis elevene kjeder seg på det jevne. Da slutter de jo å komme på skolen, sier hun.
I likhet med Smiodden skole, har også Fjelltun skole, Vaulen skole og Grannes skole satt i gang med naturskole, hvor et lite utvalg elever og lærere flytter opplæringen ut i naturen for en periode.
– Kontrastene mellom det som er kjedelig, og det som er stimulerende og underholdende, er nok mye større enn før. Derfor kan det være godt for mange av elevene våre å få komme ut for å bruke og vise fram andre sider av seg selv enn de får inne i klasserommet, sier Grannes-rektor Tone Rabben Hølland.Tilværelsens betingelser har endret seg. Kom over denne på Facebook. «Endelig har oppdateringen vi har ventet på kommet» er en gjenganger. Det er dét vi legger i venting i dag. Alt annet bedøves av tilgjengelig underholdning. Det er som om vi ikke vil oppleve verden lenger.
Og her er en kar som neppe har vært surere. Ordentlig mannevond! Og han har vel noen poenger innimellom.
Lillehammer får nå landets første zombieuniversitet!
Regjeringen ikke har kraft til å satse på forskning og utdanning.www.aftenposten.no
Regjeringen kritiseres for manglende satsing på fysisk aktivitet i skolen
En undervisningsmetode der fag og fysisk aktivitet går hånd i hånd brer om seg. Men, regjeringen vil ikke innføre krav om en time fysisk aktivitet hver skoledag slik at alle elever får det.
www.nrk.no
Neida.. mer nettbrett og PC....
Evnerike barn vil lære, men kjeder seg: - På tide at skolene får opp øynene
I hvert klasserom sitter det minst ett evnerikt barn. Altfor mange blir ikke sett, mener fagfolk. Benjamin Mäki Melsom (11) fra Larvik var en av mange understimulerte barn. Nytt skoletiltak tar nå grep om denne elevgruppen.
www.vg.no
Simen Velle om nedgang i nasjonale prøver: - Må innføre mer nivåinndeling
FpU-leder Simen Velle (24) reagerer på at nasjonale prøver enda en gang viser nedgang i regning og lesing.
www.vg.no
Den «pedagogiske ideologien» tilseier at alle undervisninga skal vera slik at elevar på alle nivå skal få noko ut av det. Det var doxa då eg tok eit kurs i matematikk-didaktikk, til dømes.
Eg har inga tru på at det funkar i praksis, særleg ikkje med 30 elevar i klassen.
Eg meiner framlegget frå Velle er litt interessant, men lurer på korleis ein skal få det til i praksis. Med kommuneøkonomien no om dagen ser det ut som kommunane gjerne vil barbera vekk alt over absolutt minstetal på lærarar pr elev.
Men eg diggar litt at han vil ha samfunnsfag opp som prioritert fag. Det er det jammen få politikarar og utdanningsbyråkratar som vil, gitt.
Mindre klasser har vel omtrent alle pedagoger vært enige om er bedre.Simen Velle om nedgang i nasjonale prøver: - Må innføre mer nivåinndeling
FpU-leder Simen Velle (24) reagerer på at nasjonale prøver enda en gang viser nedgang i regning og lesing.
www.vg.no
Den «pedagogiske ideologien» tilseier at alle undervisninga skal vera slik at elevar på alle nivå skal få noko ut av det. Det var doxa då eg tok eit kurs i matematikk-didaktikk, til dømes.
Eg har inga tru på at det funkar i praksis, særleg ikkje med 30 elevar i klassen.
Eg meiner framlegget frå Velle er litt interessant, men lurer på korleis ein skal få det til i praksis. Med kommuneøkonomien no om dagen ser det ut som kommunane gjerne vil barbera vekk alt over absolutt minstetal på lærarar pr elev.
Men eg diggar litt at han vil ha samfunnsfag opp som prioritert fag. Det er det jammen få politikarar og utdanningsbyråkratar som vil, gitt.
I barnehagen skal det på minste trinn være 1 voksen pr 3 barn.
I grunnskolen forventer man at én lærer kan takle opp mot 30 elever.Barna mine har vært heldige. De har begge havnet i klasser med mange elever med spesielle behov. Mye resurser til klassene og i praksis så er disse elevene svært lite til stede i ordinær undervisning. Resultatet er små klasser på ca 20 og (surprise) veldig bra læringsmiljø.På min ungdomsskole klarte rektor (sikkert mot en del direktiver) å plassere de svakeste elevene i én klasse.
Og surprise surprise, de gjorde det bare dårligere og dårligere gjennom skolegangen.
Men vi middelmådige og halvflinke ble bedre og bedre.
Noen vil sikkert ha det slik.
Det er sunn fornuft.
Diverre dukka professor Thomas Nordahl opp for ca 15 år sidan med ei gåvepakke for skuleeigarar og utdanningsbyråkrati. Han slo i bordet med svære metastudiar (frå New Zealand) og kunne finna svært lite effekt av å redusera klassestorleiken.
Matematikarar eg har snakka med, har rista på hovudet av rekninga hans (og lærarar av konklusjonane), men dette var akkurat det mange med budsjettansvar ville høyra: å redusera klassene hadde ingenting å seia (forutsett av undervisinga elles var uendra, men den leddsetninga var unødig mykje informasjon).
Det er størrelsen det kommer an på
Derfor kan politikere, skoleeiere og forskere som leverer beslutningsgrunnlag til politikere og skoleeiere slutte og sludre om at klassestørrelse ikke er relevant. De og andre kan også slutte og pe…
gammalsurlektor.org
Sist redigert:Fikk høre her om dagen av bekjent med barn i barneskole at foreldrene hadde blitt enige om at det ikke skulle være "lov" med ekstravagante bursdager, men at de skulle feires hjemme eller ved lokale klubbhus o.l.
De var også enige om 50 lapp som gave. Nettopp for å unngå mye plastdrit og søppel.
Ganske gode regler synes jeg. Synd vi ikke kom på det selv.
Til nå har det vært bursdag i fornøyelsespark med innleid havfrue som har tatt kaka. Veldig amerikansk. Men ungene synes jo det er jo gøy da.
Hvordan måles slikt, og hvordan vet du at de dårligste hadde gjort det bedre i en blandet klasse?
Det vanligste problemet vi har erfart med egne unger er at man alltid skal ta hensyn til og tilpasse seg de svakeste/de med størst
adferdsproblemer. Det er jo så fryktelig stigmatiserende å ha dem i egne klasser, da er det bedre at alle får lide og alle holdes nede
på samme, lave nivå. Det viktigste er at ingen drar fra, noen ekstra flinke vil vi unngå for enhver pris.
Ikke mye utdannings-Norge kan takke ham for.Skolen der jeg jobber har hatt HT klasser. Små klasser der alle har særskilte behov og alt er tilrettelagt. Dette har vært en suksesshistorie, med et godt og trygt skolemiljø der de har hatt meningsfull skolehverdag og utfordringer de har kunnet takle og vokse på. Dette blir lagt ned av fylket (Vestland) og det brukes fyndord som at disse ikke skal stigmatiseres men inkluderes i vanlige klasser. Et argument er at det visstnok ikke har fungert andre steder (I gamle Sogn og Fjordane ?) Elever, lærere og foresatte er fortvilet over at de mister dette tilbudet.
Jeg jobber på en såkalt eliteskole, men HT elvene har vært inkludert i skolemiljøet og også synlig for alle i elevdriften av kaffebaren (som har proff utstyr og opplæring har bl a vært av norgesmester i barista.)
Han var, som formidlar av John Hattie, populær då eg byrja som lærar og litt seinare tok PPU.
På sett og vis forstår eg det. På PPU møtte vi ein pedagogikk som først og fremst var ideologiske modellar. Nyttige for å sjå mønster i klasserommet, men vanskeleg å bruka som oppskrift.
Nordahl/Hattie påropte seg å leita etter «det som verka», så det er ikkje rart at alle høyrde etter.Kjenner at det klør litt i fingrene etter å skrive noen klare meldinger om hva jeg tenker ifht "tingenes tilstand".
Tror jeg skal avvente litt. Til da kan dette være verdt å lese:
Elever gir faen
Jeg kjenner at jeg delvis blir kvalm og at gråten ikke sitter så langt inne. Der og da ble det nok!
www.dagbladet.no
I denne artikkelen setter han virkelig, etter min mening, fingeren på det kanskje aller mest sentrale punktet relatert til utviklingen i norsk skole de siste 20-40 årene - og ballen ser virkelig ikke ut til å stoppe, dessverre.......
Senest i dag kunne man lese i avisen at 5.klassinger leser dårligere enn tidligere, og 8.klassinger regner dårligere enn før.
Merkelig at det blir utfallet av en av verdens mest digitaliserte skolevesen. Eller kanskje nettopp derfor......
Som en tidligere kollega så treffende uttalte: "Data hjelper oss å løse problemer vi ikke hadde tidligere......"
mvh
Proffen
Ein av føremonene med å bu i utkanten er at skulane der gjerne har få elevar. Ulempa er at dei leggjast ned heile tida...
Ein stor skule vert ikkje lagt ned utan vidare, men det kan vere ei utfordring å få nok ressursar til å drive forsvarleg.
Den godaste Norddal si forskning kan det seiast mykje om, men lite pent.
Det jeg etterlyser som foreldrer er tilbakemeldinger på klassemiljøet. Det kommer ikke informasjon om «tingenes tilstand» fra rektor, avdelingsledere eller trinnlærerne. Må det leses mellom linjene?
Eller tas det bare opp under seks-åtte øyne i utviklingssamtalene med dem det gjelder?
Skjønner selvsagt at er forskjeller fra skole til skole, kanskje vi er heldige…? Gutten sier det er bråkete i klassen, og at en kompis kommer og går som han vil, så usikker på hva som egentlig foregår. Okke som sier lærerne at alt går greit, så da så.
Det KAN jo ha noe å gjøre med innføringen av den såkalte krenkeparagrafen. For gudene skal vite at det ikke bare er elever som kan føle seg krenket så fort de får en klar melding/beskjed. De foresatte er ofte ikke hakket bedre, og går rett i skyttergravene, hvis man er ærlig og tøff nok til å ta opp problemstillingen. Alle synes jo best om sine, og det finnes forferdelig mange ufeilbarlige prinser og prinsesser der ute! Kunne jo vært interessant å invitere foresatte til å se/oppleve hvordan elever kan finne på å oppføre seg i skolehverdagen, både overfor lærere og medelever. Hadde ikke vært redd for å sette sparepengene på at mange hadde fått seg en sjokkerende ahaopplevelse.....
Min "våte drøm" er at atskillig flere foreldre kommer på banen og fronter og støtter skolene og lærerne i det å stille langt høyere krav til elevers atferd og faglige utvikling. Som det er nå, blir skolen dessverre mer en oppbevaringsanstalt, der alt av ambisjoner om å oppføre seg og å prestere faglig havner helt i bakevja..... Jeg går til hver undervisningsøkt med tydelige og klare ambisjoner og mål om hva jeg ønsker at elevene skal sitte igjen med, både faglig og sosialt, men tryllekunstner er jeg dessverre ikke. Og det står ikke på min faglige bakgrunn, hverken pedagogisk eller faglig.
De aller fleste som ønsker å lære og utvikle seg faglig i mine timer, gjør det. Bare synd at det er for mange som ødelegger og forstyrrer, både for seg selv, medelever, lærere og undervisningen.
mvh
ProffenSist redigert:
Eg trur det var på Dagsrevyen i går om korleis trivselen i skulen har vorte dårlegare dei siste åra. Særleg jentene trivast dårlegare enn før. Trivsel er svært avgjerande for læring, så dette må det gjerast noko med. Ein faktor her er skjermbruk. De har kanskje sett på NRK dei to karane som la bort smarttelefonane sine for eit år, og som var innom Sør-Korea, og fekk sjå korleis dei hadde utvikla telefonbruken, med skumle konsekvensar.
Enig!
I løpet av mine 25 år som lærer, har jeg ved ett - 1- tilfelle opplevd å høre foresatte uttrykke følgende overfor sitt avkom:
"NN, hvis du tror vi kommer til å fortsette å kjøpe dyre fotballsko og kule klær til deg, uten at du gjør ditt beste, kan du bare glemme det"
Jeg elsket måten disse foresatte satte dagsordenen for sin sønn, og gjett om det hadde effekt!? Måtte bare flere foresatte bli som dem.
mvh
Proffen
En sentral del av problemet er vel at stadig flere foreldre nærmest fraskriver seg ansvar for avkommenes oppførsel, - jfr den dramatiske økningen i barnekriminalitetJeg frykter, hvis intet gjøres for å få på plass en solid dose folkeskikk - noe som bør være på plass hjemmefra ved skolestart - at myndighetene atter en gang kommer til å gjøre det de gjentatte ganger har gjort - nemlig å senke kravene. Og for å bøte på dette, ville det ikke forbauset meg om de også finner på å utvide skoleløpet med nok et år - for det har jo fungert før........
mvh
Proffen
En annen ting i dagens skoledebatter..... en stor del av landets kommuner, også relativt store, er på felgen økonomisk, og nyheter om nedleggelser over det ganske land er dagligdags... Mange barn kommer til å få opptil to timers eller lengre skolereise pr dag, - noe som de fleste voksne anser som sterkt uønsket i jobbsammenheng, men for ungene synes visst både lokal og rikspolitikere at det er helt greit....Mye kan sies om norsk skole, men den svartmalingen som enkelte driver om ungdom og deres foreldre fremstår helt parodisk. Enten er det enorme lokale variasjoner eller så tror jeg dette kan si vel så mye om avsenderen. Ungdommene som jeg kjenner er generelt svært ambisiøse og målrettet i det meste de gjør. Høflige er de også og det er generelt lite negativt å si om andre. Foreldre jeg kjenner har heller ingen problem å ta tak i evt problematisk adferd selv om dette gjelder egne bare. Selv om jeg synes kravene på skolen er lette/lave, er det nå ikke akkurat sikkert at det var noe bedre for 30 år siden heller.Sist redigert:Joda, de er på mange måter bedre enn vi var på samme alder. Sosialt synes jeg de er på et mye høyere nivå enn min generasjon. Flinkere med mennesker. Og det er ingen ting å si på ambisjonene, men innsatsen står ofte ikke i forhold.
De som kommer til meg (bachelorstudenter) .. vel ... de skriver dårligere og kortere enn for bare 10 år siden, og de leser mye mindre på pensum, noen kjøper ikke engang lærebøkene. Jeg ser begge deler når jeg sensurerer. Kolleger som holder på med tallfag rapporterer at det står enda dårligere til med regneferdighetene. Jeg jobber på en institusjon som er tilstede i de fire største byregionene i Norge; Dette bildet er det samme overalt. Gjennomsnittet leverer dårligere, de beste leverer dårligere, de som leverer klart dårligere enn forventet blir flere og det er mye lengre mellom de som leverer på øverste hylle enn det var for 10 år siden.
Fra 2013 (da jeg begynte på full tid) har det sklidd nedover jevnt og trutt, og så kom det noe som liknet et fossefall med covid. Nå i år ser vi klare tegn til bedring når det gjelder oppmøte og innsats.Etter høstens sensur ser jeg om dette også har ført til bedre prestasjoner. Vi krysser fingrene. Men det store bilde er at det har gått ganske hurtig nedover i de 15-20 årene der jeg har vært engasjert i undervisning og sensur. Nedgangen går både på ferdighetene de har når de kommer til oss og innsatsen under studiet. Jeg vil ikke kalle det en krise, studentene gir gradvis mere gass utover i studiet og majoriteten er klar for arbeidslivet etter fullført bachelor. Men nivået var høyere før. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…