Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.809
    Antall liker
    2.988
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Han var, som formidlar av John Hattie, populær då eg byrja som lærar og litt seinare tok PPU.

    På sett og vis forstår eg det. På PPU møtte vi ein pedagogikk som først og fremst var ideologiske modellar. Nyttige for å sjå mønster i klasserommet, men vanskeleg å bruka som oppskrift.

    Nordahl/Hattie påropte seg å leita etter «det som verka», så det er ikkje rart at alle høyrde etter.
    Ja, han traff midt i pedagogikkens «physics envy»: drømmen om å kunne si hvilke metoder som virker, uavhengig av kontekst. Men så er det dessverre sånn at konteksten er det hele. Alt er avhengige variabler. Klasserommet er fullt av entiteter som hele tida endrer alt.

    Selvfølgelig kan en si at det er noen metoder vi tenker ikke «virker», som tortur og eksklusjon. Men det er etiske vurderinger, ikke effektmessige.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.609
    Antall liker
    4.792
    Sted
    Sunnmøre
    Ja, han traff midt i pedagogikkens «physics envy»: drømmen om å kunne si hvilke metoder som virker, uavhengig av kontekst. Men så er det dessverre sånn at konteksten er det hele. Alt er avhengige variabler. Klasserommet er fullt av entiteter som hele tida endrer alt.
    Det burde vera heilt openbert for alle som har 1) stått i eit klasserom og kjent at dei får timen til å jazza: elevane er interesserte, dei diskuterer fagstoffet seg imellom og kjem med interessante spørsmål læraren kan forklara og spela tilbake: det er som om alle, kollektivt, opplever "Den franske revolusjonen" eller "pythagoras" som det viktigaste i heile verda akkurat då, og 2) registrert suksess, teke med opplegget over i C-klassen, og gått totalt på trynet.

    Ikkje berre fysikken, men også medisin. Eg hugsar at "evidensbasert" og/eller "forskingsbasert" var dei heitaste moteorda. Læreplanen gav tydelege kompetansemål, og Nordahl/Hattie tydelege metodar for å nå eit kvart mål, og desse vart diskutert på tallause planleggjingsdagar. Klassemiljø og klasseleing hadde tydeleg effekt, viste det seg. Konkretiseringa var mellom anna at vi skulle verta samde om å forby elevane å eta ei skive i fyrste timen.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.713
    Antall liker
    2.933
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Mye kan sies om norsk skole, men den svartmalingen som enkelte driver om ungdom og deres foreldre fremstår helt parodisk. Enten er det enorme lokale variasjoner eller så tror jeg dette kan si vel så mye om avsenderen. Ungdommene som jeg kjenner er generelt svært ambisiøse og målrettet i det meste de gjør. Høflige er de også og det er generelt lite negativt å si om andre. Foreldre jeg kjenner har heller ingen problem å ta tak i evt problematisk adferd selv om dette gjelder egne bare. Selv om jeg synes kravene på skolen er lette/lave, er det nå ikke akkurat sikkert at det var noe bedre for 30 år siden heller.
    Som kjent er det ingen regel uten unntak. Det finnes seff fortsatt kjekk ungdom og unge! Men de faglige resultatene går hånd i hånd med, og skyldes imho i stor grad, forfallet i evnenttil å vise folkeskikk og å bry seg... Så når det er stadig flere som presterer dårligere, ja, you do the math........
    For oss som har kjent endringene på kroppen, er det bare å konstatere at det er STOOOR forskjell på dagens unge og unge for 20-30 år siden, og imho går utviklingen i feil retning.
    Det var nok mye som var bedre for 30 år siden, men allerede den gang hadde ballen begynt å rulle. Det gjorde den allerede etter siste verdenskrig.

    mvh
    Proffen
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.809
    Antall liker
    2.988
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Det burde vera heilt openbert for alle som har 1) stått i eit klasserom og kjent at dei får timen til å jazza: elevane er interesserte, dei diskuterer fagstoffet seg imellom og kjem med interessante spørsmål læraren kan forklara og spela tilbake: det er som om alle, kollektivt, opplever "Den franske revolusjonen" eller "pythagoras" som det viktigaste i heile verda akkurat då, og 2) registrert suksess, teke med opplegget over i C-klassen, og gått totalt på trynet.

    Ikkje berre fysikken, men også medisin. Eg hugsar at "evidensbasert" og/eller "forskingsbasert" var dei heitaste moteorda. Læreplanen gav tydelege kompetansemål, og Nordahl/Hattie tydelege metodar for å nå eit kvart mål, og desse vart diskutert på tallause planleggjingsdagar. Klassemiljø og klasseleing hadde tydeleg effekt, viste det seg. Konkretiseringa var mellom anna at vi skulle verta samde om å forby elevane å eta ei skive i fyrste timen.
    "Evidensbasert" er fortsatt et hett tema i utdanningsforskning og er det er fortsatt like uklart hva det faktisk betyr, eller bør bety. Ideen om at det finnes en "beste praksis" i pedagogikken må dø. Det er ikke det samme å tilføre paracetamol til en kropp som å tilføre en konkret retorisk struktur til et undervisningsopplegg i historie. I medisinen vil en gjerne ha gode kirurgiske prosedyrer, men et klasserom er ikke en lesjon eller et hjerteattakk. Et annet godt poeng jeg leste et sted, er at i medisinen har en et begrep om placebo – at effekten kan oppstå uten noen fysiologisk intervensjon. Hvis en skal snakke om medisin-aktig evidens i pedagogikk, hvorfor tar en aldri høyde for placebo i pedagogikken? Mitt svar er at da blir det tydelig at kausalitetskjedene er uoversiktlige eller usynlige, som de også kan være.

    Eksemplene dine er helt fantastiske og understreker hvor umulig det er å overføre Nordahl/Hatties effektonani til konkret undervisning.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.263
    Antall liker
    1.786
    Torget vurderinger
    1
    ^^Vi har tydeligvis forskjellige referanserammer, spesielt siden du sammenlikner med etterkrigstiden. I mine øyne er dagens unge svært gode på empati og folkeskikk. Feks om jeg skal forsøke å plassere folk med noe maleriske beskrivelser av åpenbare attributter, får jeg raskt beskjed om at slike ting skal man ikke tenke og i alle fall ikke si høyt. :)

    Når det gjelder skoleprestasjoner er jeg imidlertid helt enig i at det virker som om kravene er blitt senket . Dette ser man jo på et overordnet nivå der det gis stadig flere toppkarakterer samtidig som at resultatene i internasjonale undersøkelser er fallende. Allmennkunnskapen virker klart dalende og jeg tror at mobilbruk, sosiale media ol er klart medvirkende til dette. Både fordi det tar mye tid og at det åpenbart reduserer vår evne til langvarig konsentrasjon. Husker at jeg hadde en lang diskusjon med lærere på ungdomsskolen om det norske skattesystemet som denne læreren totalt hadde misforstått, prinsippet om progressiv inntektsbeskatning. Det er helt sikkert at min 10. klassing ikke har det minste peiling på slike ting.
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.809
    Antall liker
    2.988
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Ting er helt klart endret, og det er en dreining bort fra kunnskap og i retning av ferdigheter. Det kan man mene mye om, men det står nå uansett i læreplanen at det skal være sånn.

    Det som etter mitt syn er helt sikkert, er at de internasjonale undersøkelsene ikke kan brukes til annet enn å holde en del folk i jobb rundtomkring. Les gjerne hvilke metoder de bruker for å samle data og behandle den - det er ikke mye å bli imponert over, enten det er snakk om nasjonale prøver eller PISA/TIMSS/PIRLS eller hva som helst.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.713
    Antall liker
    2.933
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    ^^Vi har tydeligvis forskjellige referanserammer, spesielt siden du sammenlikner med etterkrigstiden. I mine øyne er dagens unge svært gode på empati og folkeskikk. Feks om jeg skal forsøke å plassere folk med noe maleriske beskrivelser av åpenbare attributter, får jeg raskt beskjed om at slike ting skal man ikke tenke og i alle fall ikke si høyt. :)

    Når det gjelder skoleprestasjoner er jeg imidlertid helt enig i at det virker som om kravene er blitt senket . Dette ser man jo på et overordnet nivå der det gis stadig flere toppkarakterer samtidig som at resultatene i internasjonale undersøkelser er fallende. Allmennkunnskapen virker klart dalende og jeg tror at mobilbruk, sosiale media ol er klart medvirkende til dette. Både fordi det tar mye tid og at det åpenbart reduserer vår evne til langvarig konsentrasjon. Husker at jeg hadde en lang diskusjon med lærere på ungdomsskolen om det norske skattesystemet som denne læreren totalt hadde misforstått, prinsippet om progressiv inntektsbeskatning. Det er helt sikkert at min 10. klassing ikke har det minste peiling på slike ting.
    Tja, empati og empati.
    Jeg ser nå et samfunn der egoismen tar større og større plass. Det MÅ jo gå på bekostning av noe(n). Så hvordan egoismen også kan romme empati, har jeg litt problemer med å få til å gå opp.......

    mvh
    Proffen
     

    palmaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.11.2002
    Innlegg
    1.702
    Antall liker
    1.190
    Torget vurderinger
    1
    Tja, empati og empati.
    Jeg ser nå et samfunn der egoismen tar større og større plass. Det MÅ jo gå på bekostning av noe(n). Så hvordan egoismen også kan romme empati, har jeg litt problemer med å få til å gå opp.......

    mvh
    Proffen
    Her trur et nok at èin del av ansvaret lyt leggjast på foreldra og. Usympatiske stymparar oppstår Ikkje i eit vakuum.
     

    PederP

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.04.2019
    Innlegg
    7.398
    Antall liker
    21.215
    Sted
    Nordvest på Jæren
    Torget vurderinger
    4
    Ikkje alle, men mange ungar i småskulen er merkbart verre i løpet av dei siste åra. SFO som tidlegare kanskje drog på tur til museer og liknande kan ikkje gjer slikt lenger for det går an ikkje å halde styr på dei. Dette er nok ikkje skulen sin feil, men det er dei som må baksa med det.
     
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    7.349
    Antall liker
    11.174


    I kjølvannet av pandemien blusset skolevegringen opp. Da fikk skoleledelsen i Sola kommune lyst til å prøve ut noe nytt: fri lek på timeplanen i første time, hver dag på første trinn hele året.

    Målet var blant annet at det kunne redusere skolevegring hos de yngste elevene. Resultatet?

    Nå får førsteklassingene i Sola kommune leke så mye de vil i første skoletime året rundt.

    To lærere fulgte med på leke-prosjektet og så mulighetene lek gir som en effektiv metode for å gi barn lyst til å skrive og lese.

    – Enkelt og kostnadsfritt
    I sin masterstudie fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger konkluderer lærerne med at leken har stort potensiale for å øke barns motivasjon for å lese og skrive.

    Det som overrasket lærerne, var at barna selv valgte å lese og skrive som en del av leken.

    – Vi mener at studien vår viser at svært enkle og kostnadsfrie grep kan føre til lese- og skrivelyst, sier Elin Hoftun Jørgensen til Aftenposten.

    Hun har gjort masterstudien sammen med Linda Laugaland Sele. De har 19 og 13 år bak seg som lærere.

    De ser at en time frilek daglig på første skoletrinn har mange fordeler. Den nye masteroppgaven gjorde de på to skoler med 56 førsteklassinger som startet opp med leketime i fjor.

    Nå er de kontaktlærere for hver sin førsteklasse ved Grannes skole.

    I klasserommet ruller de ofte gråpapir bortover gulvet i klasserommet, så elevene kan skrive og tegne sammen i den første skoletimen.

    Diskusjonen om hvor mye eller lite barn skal få leke i skoletimene har rullet i årevis.

    Tidligere studier har vist at barn ofte setter i gang med det som ligger foran dem. Små tavler, kritt, papir, skrivesaker.
    Dette utstyret sto klart i klasserommet under masterstudien, når førsteklassingene kom på skolen.

    Elevene var vant til at det bare stod noen bøker i klasserommet. Så situasjonen med mye å velge i var også ny for barna. Nå kunne de selv bestemme hva de skulle gjøre. Og de to lærerne ble overrasket:

    – Vi forventet ikke å finne såpass stort engasjement ved å kun legge til rette for lese-og skriveaktiviteter uten noen som helst veiledning eller oppmuntring fra lærer, sier Linda Laugaland Sele.

    Å skrive på post it-lapper tok helt av. Studien foregikk i november, så mange skrev brev til julenissen.

    Flere skoler bruker samme metode
    Også flere skoler i Agder, Rogaland og Trondheim lar elevene på første skoletrinn leke i første skoletime. Aftenposten er også kjent med at flere andre kommuner vurderer å bruke metoden.

    – Erfaring fra andre skoler viser også at daglige leketimer gir færre konflikter mellom barna. Tanken bak leketimen er at barn trenger å få være sosiale og få ut energi, sier Elin Hoftun Jørgensen.

    Hvis interessen for å skrive brev skulle dabbe av, kler de seg ut som postmann med veske og frakk og deltar i leken sammen med barna.

    – Slike små grep får opp motivasjonen igjen. Vi ser at elever som opplever lite mestring og kompetanse i lesing og skriving, deltar mer i lese- og skriveaktiviteter, når læreren deltar, sier Linda Laugaland Sele.

    – Hva mer motiverer barn til å lese og skrive?

    – Nyhetens interesse er en viktig faktor for å skape engasjement som kan føre til lese og skrivelyst. Når den voksne engasjerer seg i lese-og skriveaktiviteter vil også barna bli engasjert. Dette vil vi tro gjelder både i klasserommet og hjemme, sier de.

    Hver skole bestemmer sitt opplegg
    Utdanningsdirektoratet følger med på utviklingen. De er kjent med at flere kommuner nå vurderer å bruke lek på forskjellige måter for å få barn til å lese. Det ser direktoratet positivt på.

    Ifølge læreplanen for grunnskolen skal lek knyttes til læring. Men det er også rom for fri lek som elevene styrer selv.

    – Det er bra at skolene prioriterer lek for barna på første trinn, sier Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet. Hun er avdelingsdirektør i Avdeling for rammeplaner og læreplan grunnskole.

    – Lek er barnas måte å uttrykke seg på og nødvendig for de yngste barnas trivsel og utvikling. Hvordan leken organiseres konkret, kan hver skole bestemme, påpeker Huse.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.077
    Antall liker
    4.506
    Ja, han traff midt i pedagogikkens «physics envy»: drømmen om å kunne si hvilke metoder som virker, uavhengig av kontekst. Men så er det dessverre sånn at konteksten er det hele. Alt er avhengige variabler. Klasserommet er fullt av entiteter som hele tida endrer alt.

    Selvfølgelig kan en si at det er noen metoder vi tenker ikke «virker», som tortur og eksklusjon. Men det er etiske vurderinger, ikke effektmessige.
    Det var Hattie som kom med den
    metastudien for 3-4 år siden, var det ikke? Jeg synes det var en miks av konklusjoner med bred gyldighet og mer kontekstbundne konklusjoner. F.eks. erkjennelsen av at forelesning (kun) er en middels god måte å formidle fagstoff på, omtrent på høyde med at studentene leser selv, den tror jeg har bred gyldighet.
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.809
    Antall liker
    2.988
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Hattie kom med boka Visible Learning for omkring 15 år siden. Det var en metaanalyse av metaanalyser av effektstudier på pedagogikk (ja, faktisk!): en metaanalyse av «rundt 800 metaanalyser som inneholdt 52 637 enkeltundersøkelser». Dette ble så syntetisert til noe en kan være rimelig sikker på at verken er grensesprengende eller nyansert.

    Jeg har ikke forsket noe på dette sjøl, men jeg observerer at folk i fagmiljøet (bortsett fra Nordahls krins) trekker på skuldrene av Hattie fordi det er så fjernt fra nyanser og praksis.
     

    Fivus

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    22.01.2020
    Innlegg
    893
    Antall liker
    646
    Torget vurderinger
    2
    Ja, han traff midt i pedagogikkens «physics envy»: drømmen om å kunne si hvilke metoder som virker, uavhengig av kontekst. Men så er det dessverre sånn at konteksten er det hele. Alt er avhengige variabler. Klasserommet er fullt av entiteter som hele tida endrer alt.
    Da er det interessant å lese om eksperimentet i Sola om frilek i 1. time, som påvirker entitetene direkte. Det samme, slår det meg, vil et varmt måltid midt på dagen kunne gjøre.
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.809
    Antall liker
    2.988
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Ikke ulikt hva vi voksne også ville likt - det er underlig hvordan politikken så utrolig sjeldent klarer å se for seg hvordan vanlige folk liker å jobbe. Skoler bør ha klasserom med dør, ikke åpne landskap. Unger bør få røre litt på seg etter å ha sittet ei stund. Litt mat er fint, å trives er kjempebra. Men jaget etter økt produksjon i samfunnsmaskineriet trumfer menneskelige hensyn, ironisk nok på bekostning av hva en prøver å få til.
     

    Fivus

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    22.01.2020
    Innlegg
    893
    Antall liker
    646
    Torget vurderinger
    2
    Hvor ble de nasjonale strategene av, spør Rune Slagstad, og lar følgende henge i luften.

    1. «Med kunnskap skal landet bygges»; arven fra professorpolitikerne, som inntil nylig har preget det norske system: den vitenskapelig forankrede reformisme. Det er en påminnelse om at det trengs en respekt for fagkunnskapens relative autonomi.

     

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    6.658
    Antall liker
    12.254
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Ikke ulikt hva vi voksne også ville likt - det er underlig hvordan politikken så utrolig sjeldent klarer å se for seg hvordan vanlige folk liker å jobbe. Skoler bør ha klasserom med dør, ikke åpne landskap. Unger bør få røre litt på seg etter å ha sittet ei stund. Litt mat er fint, å trives er kjempebra. Men jaget etter økt produksjon i samfunnsmaskineriet trumfer menneskelige hensyn, ironisk nok på bekostning av hva en prøver å få til.
    Og evnen til fullstendig å lukke ørene for hva som blir sagt av dem i førstelinjen, de som føler dette på kroppen, er fascinerende.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.077
    Antall liker
    4.506
    Det var Hattie som kom med den
    metastudien for 3-4 år siden, var det ikke? Jeg synes det var en miks av konklusjoner med bred gyldighet og mer kontekstbundne konklusjoner. F.eks. erkjennelsen av at forelesning (kun) er en middels god måte å formidle fagstoff på, omtrent på høyde med at studentene leser selv, den tror jeg har bred gyldighet.
    Det var nok en annen studie jeg tenkte på. Sånn går det når man tar ting på husken.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.713
    Antall liker
    2.933
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Nå er det sikkert ikke like gale over alt som det skildres i artikkelen - men min erfaring gjennom drøye 25 år er at ting dessverre har vært på vei i feil retning alt for lenge.
    Det var derfor en opplevelse å observere våre barneskoleelever i dag, da vi fikk besøk av Marco Elsafadi, som holdt et timeslangt foredrag om hva som er blant det viktigste i skolen, på fritiden, i heimen - ja, rett og slett i livet. Elevene satt som tente lys, og det var mange som skjønte meget godt hva og hvor han ville med foredraget.
    Metaforen han spilte på, var langt på vei betydningen og viktigheten av å være en god lagspiller, som spiller andre gode, og som gjør riktige valg og har riktige (mellommenneskelige) prioriteringer. Her kom han inn på, og eksemplifiserte, begreper som kultur og ukultur.
    Han var selvsagt innom at det er viktig å gjøre så godt man kan også ifht det skolefaglige. Men han la enda større vekt på hvor viktig det er å utvikle en ønsket, positiv og bidragende personlighet - rett og slett bli "eit gagns menneskje" - til nytte og glede for seg selv og andre. For det er en kvalitet som man skal ha med seg hele livet. Karakterer, karakterbøker og vitnemål kan man etter hvert bruke som brensel, om man så vil - for de er "ferskvare".......

    Da foredraget var over, fikk elevene drodle litt sammen i små grupper om hvordan de hadde opplevd/forstått innholdet i det Marco sa, samt hva de selv hadde fått ut av foredraget, før de individuelt skulle sette ord på hva foredraget innebar for deres egen del. Gledelig, og kanskje litt overraskende, var det at en av elevene skrev følgende: Det Marco snakket om, er jo noe NN (undertegnede) har forsøkt å formidle til oss i hele høst..... (Glistrup sier det så "enkelt": "VI HAR HVERANDRES LIV I VÅRE HENDER......."
    Etter friminuttet ble man så møtt av en gjeng jenter, som sprudlende sa "HEI" - og de fikk selvsagt en like sprudlende "HEI" i retur.
    Og mot slutten av dagen, da elevene skulle rydde etter dagens gruppearbeidsøkt, hvor en av elevene satte seg ned og først uttalte: "Jeg er ferdig med å rydde!" Etterfulgt av en tankepause, før det kom: "Eller, forresten......" Og så reiste eleven seg opp og bidro i kollektivet med å rydde til klasserommet var strøkent. Sånt gir håp, selv om det ikke er gjort over natten å endre tankegang og handlingsmønstre.......

    Noen tankekors? Ja, imvho er det det. Og det største er at det skal en Marco Elsafadi til for å elevene til å forstå, og deretter å gjøre endringer. Det er også et tankekors at det i mange foreldres øyne er skolens/lærernes oppgave å gjøre denne jobben. Det skulle strengt tatt ikke vært behov for Marcos hjelp, hvis foreldrene var på banen/ballen og gjorde jobben sin til fulle! Så skal vi i skolen mer enn gjerne støtte foreldrene og bidra i og følge opp arbeidet med den kanskje viktigste foreldreoppgaven av alle!

    mvh
    Proffen
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn