Da ble det plutselig slik, ikke så veldig effektivt å forhandle egen sak via e-poster...
KOMMENTAR: Black Friday-versjonen av Senterpartiet får – trolig? – det Sissel Knutsen Hegdal krevde, og hun får ingenting. Well played, flertallet! Well played!
www.aftenbladet.no
Det er advent, og vi går alle og venter på at frelseren skal komme. At han kom
noe prematurt, i form av en 59 år gammel, nokså høyreist jærbu i grønn Senterpartiet-jakke, det kom som en liten overraskelse. Frelsere pleier riktignok å komme litt bardust på, og de kommer gjerne i agronomiske omstendigheter, men at Bjarne Kvadsheim – den gamle sirkushesten – skulle komme som reddende engel for ordføreren i Stavanger...
Man må bare si som Josef da Maria annonserte graviditeten, med tilhørende forklaring:
Ja vel, akkurat, eg så’ ikkje akkurat den komma.
Torsdag sto Kvadsheims partikamerat
Birger Wikre Hetland smilende på bilde med en himmelsk hærskare på venstresiden og kalte ordfører og budsjettprosessen for «uverdig!».
Men så meget kan skje på én natt. Ikke sant, Josef?
Den gamle traver
Pipen hadde fått en ganske annen lyd da Bjarne Kvadsheim med en voldsom entusiasme forkynte en stor glede – en glede for alt folket! – om at Senterpartiet har snudd på hælen. Det er sentrumspartienes privilegium å gjøre sånt, og det er omtrent det samme
KrF vurderte da de rød-grønne forsøkte å lokke dem inn i den rød-grønne stallen for noen uker siden.
Bjarne Kvadsheims parti, tidligere kjent som Senterpartiet, skal ha en slags ros for å ta ansvar, for å være den voksne i rommet. «Frels oss fra dette rotet», har mange ropt i skogen, og nå har de fått svar. Frelseren er en kar som ble redusert fra fast traver til andre vara etter valget etter valget i 2023. Men han var ikke helt ute, den godeste Kvadsheim. I hans eget
seiersreferat på Facebook nevner han «Senterpartiet» én gang, og «eg» to ganger.
Selvtilliten har det aldri stått på, og nå kan han notere en stor seier.
Som vi nå har fått erfare i ørten omganger, kan enkeltpersoner ha ganske mye makt i Stavanger-politikken. Samtidig som Kvadsheim kan innkassere en seier for seg og sine, er Sissel Knutsen Hegdal parkert bak gardinet. Det ble for vanskelig å jobbe med eksen, for knotete å forhandle via e-post og for mye grums i vannet til å finne ut av det.
Game over
Dette er
game over for Sissel Knutsen Hegdal, og det er nok like greit. Så da ble det Senterpartiet, partiet som først fikk varaordførersetet av Kari Nessa Nordtun i forrige periode, og så en gratis plass i formannskapet av Arbeiderpartiet i denne perioden.
Utakk er som kjent verdens lønn.
Venstresidekameratene ble selvsagt,
som gjeterne på marken, meget forferdet over det inntrufne. Akkurat nå tror jeg ingen i Ap ville – beklager ordbruken – urinert på en senterpartist om vedkommende sto i full fyr. Det er en tung dag for de røde, for de har tapt i sitt eget «stjel et sentrumsparti»-spill her.
Vinnerne på høyresiden tar fire fluer i én smekk her.
- Ut med Sissel – smekk!
- Inn med Sp – smekk!
- Såre mindretallet – smekk!
- Hele det tradisjonelle sentrum på vår side – smekk!
Dette får de for knapper og glansbilder.
Well played!
Ansvar, ansvar, ansvar
Løsningen, og Senterpartiets sidebytte, er altså Bjarne Kvadsheims verk. På pressekonferansen fikk den gamle sirkushesten banke hardt og lenge på «vi tar ansvar»-trommen. Han virket nokså fornøyd med egen innsats. Og jo, de tar ansvar, og de rydder opp. Mange vil takke ham for det.
For de har signert en avtale, og i den avtalen står det foreløpig...hold deg fast...at de skal bli enige om ymse og diverse. På spørsmål om
hva de har fått gjennomslag for,
hvilke posisjoner de får og
hvilke seire Bjarne Kvadsheims parti nå får, svarte de ulike og nokså kreative varianter av «
vett’kje, det e’ tidligt ennå».
Senterpartiet har altså signert en avtale som sier at de er helt enige i noe de ikke har blitt enige om ennå. Det ble snakket om idretten, kulturen, frivilligheten og andre ganske billige saker. At de mye omtalte strømkablene havner i jorden, er viktig for Senterpartiet, men de hadde havnet i akkurat den samme jorden
uten Senterpartiet. I potten ligger det også noen politiske verv (Høyre mister kultur, inn med Kvadsheim?) og sikkert noen styreverv.
Kuttene i eiendomsskatten? De består. Frp har fått nok et haleheng fra sentrum, men i det stille kan de også sprette champagnen.
Flertall!
De gnir seg nok i hendene nå, flertallskameratene, for de har fått Senterpartiet på et slags
Black Friday-salg, altså superbillig. Senterpartiet har signert på salg av skinn mens bjørnen fremdeles spreller.
Man må nesten applaudere pragmatismen, og beundre fleksibiliteten i ryggraden.
Hvis de nå ikke kommer i mål med forhandlingene, er det Bjarne Kvadsheims parti som overtar ansvaret for rotet. Det skjer ikke, ifølge kilder inne i stallen, og som vi nå vet av erfaring: I politikken i Stavanger skjer det aldri noe overraskende.
Aldri.
Nå senker jaffal julefreden seg, endelig, i Stavanger-politikken. Nå er det ro og orden, fred og fordragelighet. Noen har tatt ansvar. Frelseren er komen. Og endelig har vi et flertall på ... skal vi se ... én.
What could possibly go wrong?