Som med
@motoren her også. Har lyttet noen ganger, og var rett ved å klikke på kjøpeknappen, men...
Litt som hennes øvrige utgivelser også. Noen låter er meget bra, men som helhetlige album - tja.
Unntaket er A little Drop of Poison. Det er solid tvers igjennom.
Skal de et par av de andre en ny sjanse. Føler det er litt "humør (mode) basert" om det treffer eller ikke.
Sånn er det jo forøvrig med en del annen musikk også. I hvertfall for min del.
Rebekka Bakken appellerer til meg, ikke bare fordi hun er dyktig, men hun gir inntrykk av å prioritere nerve og formidling framfor det mer glatte "flinkispreget".
Ikke alt er perfekt, det er mer som amerikanerne sier "Perfect Imperfection".
Ved å være klar over litt rusk og småfeil og leverer godt likevel, kan det bidra til et troverdig og ærlig uttrykk som er mer interessant og engasjerende.
I tillegg til Bakken sjøl, synes jeg Eyvind Aarset gjør mye fint gitararbeid på albumet.
LITTLE DROP OF POISON er et bra album.
Det er nokså forskjellig fra ALWAYS ON MY MIND.
Det er mye mer jazzpreget, med nokså mye blåsere i bandet. Dessuten er det bare Tom Waits-låter, så en bør ha litt sans for han hvis albumet ska gå hjem.
F eks låter som "Bad as Me" og "Hang on St. Christopher" svinger med godt trøkk, men det kan bli masete hvis du har satt deg ned for å slappe av.
Så vidt jeg vet er det ikke utgitt på vinyl. CD er utgått, men albumet ligger på Tidal og sikkert også andre strømmetjemester.
Bakken var helt ny for meg inntil i høst, og jeg tror det er flere enn meg som synes det er rart at hun ikke har fått mer oppmerksomhet. På tide.
Det hadde vært rart om alle likte det samme, og det er sånn med meg også, at det er forskjellig musikk som passer humør og situasjon. Det er derfor det er viktig med STORT utvalg og mange plater