Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Asbjørn]

Transportveier sikkert kortere, lønnsnivå ikke særlig annerledes om man tar med alle kostnader. Tror du dette forsvarer dobbel pris i Norge?

Vet ikke, men jeg ser også fler konkurrenter i svenske melkehyller, så det kan være noen andre faktorer.

Jeg vet ikke hvordan kostnadsstrukturen hos Tine ser ut vs Arla, men ser at Arla har en omsetning på ca 74 milliarder på ca 20000 ansatte, dvs 3,7 millioner pr ansatt. Tine har ca 2 milliarder på 5343 ansatte, dvs 370 000 pr ansatt.

Med andre ord, Arla omsetter ti ganger så mye pr ansatt som Tine. Kan det ligge noe der, tror du?

Arla skryter også av at de eies av 2000 bønder i Sverige, mens Tine påberoper seg 7000 bønder i Norge. Kan det ha noe å si for logistikkostnadene fra fjøs til disk, mon tro?

 

[weld77]

Vet ikke, men jeg ser også fler konkurrenter i svenske melkehyller, så det kan være noen andre faktorer. Jeg vet ikke hvordan kostnadsstrukturen hos Tine ser ut vs Arla, men ser at Arla har en omsetning på ca 74 milliarder på ca 20000 ansatte, dvs 3,7 millioner pr ansatt. Tine har ca 2 milliarder på 5343 ansatte, dvs 370 000 pr ansatt. Med andre ord, Arla omsetter ti ganger så mye pr ansatt som Tine. Kan det ligge noe der, tror du?

I sum er melk doblet i pris når den forlater Tine i en eller annen form. Salgsinntektene er ca dobbelt så høye som råvarekostnaden. Det er ikke at det er urimelig, bare at det er mye salgsinntekter skal dekke utover kjøp av melk.

 

[4-string]

Vet ikke, men jeg ser også fler konkurrenter i svenske melkehyller, så det kan være noen andre faktorer.

Jeg vet ikke hvordan kostnadsstrukturen hos Tine ser ut vs Arla, men ser at Arla har en omsetning på ca 74 milliarder på ca 20000 ansatte, dvs 3,7 millioner pr ansatt. Tine har ca 2 milliarder på 5343 ansatte, dvs 370 000 pr ansatt.

Med andre ord, Arla omsetter ti ganger så mye pr ansatt som Tine. Kan det ligge noe der, tror du?

Arla skryter også av at de eies av 2100 bønder i Sverige, mens Tine påberoper seg 7000 bønder. Kan det ha noe å si for logistikkostnadene fra fjøs til disk, mon tro?

Jeg påstår ikke at jeg har fast, tvert imot synes jeg det er et interessant spørsmål hvorfor forskjellene er så store. Vedrørende Arla så eies de av 8.000 bønder totalt, hvorav 2.000 i Sverige. De øvrige i Danmark, Tyskland, Storbritannia, Belgia, Luxemburg og Nederland. Ikke akkurat noen oppskrift på lave kostnader.

 

[Hardingfele]

Mølleren Sylvia solgte en stund meieriprodukter fra Røros. Spesielt yoghurt, syrnet melk, smør, rømme. Alle topp produkter.
Så skjedde det noe. Brått kunne Kiwi selge disse produktene for vår innkjøpspris. Og det vedvarte. Vi kjente franchisetakeren og spurte om det var kampanje. Neida, dette var nye priser etter reforhandlet avtale med Røros.
Vi sjekker med Røros.
Neida, alle har samme prisliste å forholde seg til.

Hvilket var en morsom måte å omskrive sannheten på.
Joda, men hvilken rabatt slår inn?

 

[weld77]

Vet ikke, men jeg ser også fler konkurrenter i svenske melkehyller, så det kan være noen andre faktorer.

Jeg vet ikke hvordan kostnadsstrukturen hos Tine ser ut vs Arla, men ser at Arla har en omsetning på ca 74 milliarder på ca 20000 ansatte, dvs 3,7 millioner pr ansatt. Tine har ca 2 milliarder på 5343 ansatte, dvs 370 000 pr ansatt.

Med andre ord, Arla omsetter ti ganger så mye pr ansatt som Tine. Kan det ligge noe der, tror du?

Arla skryter også av at de eies av 2000 bønder i Sverige, mens Tine påberoper seg 7000 bønder i Norge. Kan det ha noe å si for logistikkostnadene fra fjøs til disk, mon tro?

Tine omsetter for 25-26 milliarder

 

[Deng1]

Vet ikke, men jeg ser også fler konkurrenter i svenske melkehyller, så det kan være noen andre faktorer.

Jeg vet ikke hvordan kostnadsstrukturen hos Tine ser ut vs Arla, men ser at Arla har en omsetning på ca 74 milliarder på ca 20000 ansatte, dvs 3,7 millioner pr ansatt. Tine har ca 2 milliarder på 5343 ansatte, dvs 370 000 pr ansatt.

Med andre ord, Arla omsetter ti ganger så mye pr ansatt som Tine. Kan det ligge noe der, tror du?

Arla skryter også av at de eies av 2100 bønder i Sverige, mens Tine påberoper seg 7000 bønder i Norge. Kan det ha noe å si for logistikkostnadene fra fjøs til disk, mon tro?

Apropos logistikk: Hvem f@@n bygger kjølelager på1500m2 i 2025 ? Til og være et så stort selskap, så skulle enn jo tro at 10x var det reele, så ja - Tine er nok ikke videre økonombevist
Ligger fint til da

Fra nettet/ Moderne Logistikk

Oxfor Eiendom har inngått en avtale med Tine SA om bygging av et nytt kjølelager på 1500 kvadratmeter i Borgeskogen næringspark, planlagt ferdigstilt høsten 2025. Prosjektet fokuserer på bærekraftige løsninger og energieffektivitet, inkludert tilpasninger for modulvogntog og miljøvennlige materialvalg.

 

[Asbjørn]

I sum er melk doblet i pris når den forlater Tine i en eller annen form. Salgsinntektene er ca dobbelt så høye som råvarekostnaden. Det er ikke at det er urimelig, bare at det er mye salgsinntekter skal dekke utover kjøp av melk.

Ikke så veldig forskjellig fra Arla, ser jeg. Det ser ut til at de betaler i snitt 0,47 €/kg, ca 5,57 NOK/kg for melken.

https://www.arla.com/4a7998/contentassets/9aadd1ae29024f708f72e7c3ba8e79aa/arla_annual-report-2023_uk.pdf

 

[weld77]

[/QUOTE]

Kan du da forklare hvorfor norske poteter, som bonden allerede hadde fått betalt for, plutselig ble mer enn dobbelt så dyre da det ble varslet straffetoll på importerte poteter? Eller hvordan prisen på fersk fisk i fiskedisken stiger 50 prosent i løpet av en uke? Prisene fra produsent/foredler er jo fremforhandlet for lenge siden.

Jeg har ikke merket noe til denne voldsomme prisøkningen på poteter som ble varslet. Vi spiser uansett ganske lite poteter så ikke noe jeg bryr meg nevneverdig om. Mulig jeg tar feil og de faktisk har blitt mye dyrere. Min goto-potet, Asterix (fin til pommes frites) koster 20 kroner kiloen på meny. Før corona og alt så var det 15 kroner kiloen på REMA.

Men igjen så skjønner jeg ikke hvorfor dere er så forbannet opptatte av enkelte varegrupper. Med mindre man kun spiser noen få ting så er det totalen som teller. Siden vi har felleskort på familieutgiftene så her jeg rimelig grei oversikt over totalen og den tikker jevnt og trutt oppover men ingen dramatiske hopp. Vi spiser godt men ligger langt under hva SIFO mener vi skal bruke så lenge man holder polet utenfor, men det inngår heller ikke i SIFO sitt budsjett.

 

[Asbjørn]

Tine omsetter for 25-26 milliarder

Jeg fikk ikke til å åpne årsberetningen, så jeg tok tallet fra wikipedia-artikkelen. Den var tydeligvis helt feil. Tallet er 26,9 milliarder omsetning i 2023.

https://www.tine.no/om-tine/finansiell-informasjon/_/attachment/inline/82e200dc-0269-4f1f-9025-790bab401f51:80ae356ac008cb8684f3b2f69569c19965aed0b7/TINE%2520%C3%85rsrapport%25202023.pdf

Da er det ca 5,2 millioner omsetning pr ansatt hos Tine, en god del mer enn hos Arla.

Jeg ser også at en liter Tine helmelk koster 23 kr hos Oda nå, en liter Arla helmelk SEK 14,50 hos Mathem. Det tilsvarer NOK 14,66, altså 56 % dyrere i Norge enn i Sverige. Det er fint lite som tyder på at hverken Oda eller Mathem tjener grovt med penger.

 

[Pink_Panther]

Jeg har ikke merket noe til denne voldsomme prisøkningen på poteter som ble varslet. Vi spiser uansett ganske lite poteter så ikke noe jeg bryr meg nevneverdig om. Mulig jeg tar feil og de faktisk har blitt mye dyrere. Min goto-potet, Asterix (fin til pommes frites) koster 20 kroner kiloen på meny. Før corona og alt så var det 15 kroner kiloen på REMA.

Økningen var der, og varte til årets poteter kom på markedet for da opphørte straffetollen.

 

[Pink_Panther]

Jeg fikk ikke til å åpne årsberetningen, så jeg tok tallet fra wikipedia-artikkelen. Den var tydeligvis helt feil. Tallet er 26,5 milliarder omsetning i 2023.

TINEs resultat for 2023 - NML

Velkommen til NML - partipolitisk uavhengig fagforening for ansatte i mat-, meieri- og tilhørende bransjer.

www.nml.no

Da er det nesten 5 millioner omsetning pr ansatt hos Tine, en god del mer enn hos Arla.

Jeg ser også at en liter Tine helmelk koster 23 kr hos Oda nå, en liter Arla helmelk SEK 14,50 hos Mathem. Det tilsvarer NOK 14,66, altså 56 % dyrere i Norge enn i Sverige. Det er fint lite som tyder på at hverken Oda eller Mathem tjener grovt med penger.

Tine 50 prosent høyere omsetning pr. ansatt, da er vel Tine "frikjent"?

 

[weld77]

Vi har, så langt i år brukt 10800 kroner pr måned i snitt på dagligvarebutikker. Tallet er reelt noe høyere siden litt type europris og lignende kommer i tillegg og så er man jo på ferie og handler ikke på matbutikken og ett og annet restaurantsøk er det også, men det er langt under de 18k SIFO mener en familie som vår skal bruke. Vi spiser godt men lager også all maten selv fremfor å sette det ut til Orkla og lignende.

 

[Stein 99]

Hvis regnskapene til matvarekjedene viser fortjenestemargin på 2-5 % så må vi vel tro på det. Det er ikke grunnen til at befolkningen opplever for høye matvarepriser. Dette er påpekt nå mange ganger men det hjelper ikke. Mange tror ikke på det for eierne er så rike. Med en matvare omsetning i Norge på ca 300 milliarder pr. år blir fortjenesten på de 3-4 kjedene 9 milliarder pr.år delt på 3-4 og da blir eierne rike. Jeg synes dette er enkelt å forstå.
Det er volumet her som teller.

I andre bransjer er det helt annerledes. Skal vi se på optiker bransjen f.ex.
Jeg har ikke studert tall men bare muntlig orientering for noen år siden
2 progressive brilleglass koster inn ca 220 kr. x 2 = 440 kr + innfatning kr 600,- = 1040 kr + undersøkelse/måling kr 600. = 1640 kr,
Pris til kunde. 5000-12000.
Så må man legge til noen kostnader til lokaler, utstyr, telefon og ansatte m.m. men her er fortjeneste margin noe helt annet enn i dagligvarebransje.
Selger man 10 -40 briller på en dag så blir omsetningen mer enn brukbar.

 

[Espen R]

Jeg ser også at en liter Tine helmelk koster 23 kr hos Oda nå

Oda + XXL = sant! Begge må kontinuerlig tilføres friske penger for å holde butikken gående

 

[Asbjørn]

Tine 50 prosent høyere omsetning pr. ansatt, da er vel Tine "frikjent"?

Tja, jeg vet fortsatt ikke eksakt hva prisen fra Tine til butikk er, men ut fra tilgjengelige tall ser det fortsatt ut som Tine har et større påslag enn Arla. Salgsinntekt/varekostnad Tine er 26,9/15,1 = 1,78. For Arla er det 13,7/9,0 = 1,52, begge for hele konsernet med internasjonal virksomhet og det hele. Altså legger Tine på råvaren med 78 %, Arla 52 %.

Tines gjennomsnittspris til bonde i 2023 var 6,50 pr liter. Legg på 78 % og det blir 11,57. Arlas gjennomsnittspris var 5,57 pr kg, pluss 52 % blir 8,47.

Det er er en forskjell på 37 % høyere ut fra Tine enn Arla, så mer enn halve forskjellen mellom Norge og Sverige ser ut til å oppstå før utlastingsrampen fra meierisamvirkene.

 

[Aurora]

For ca 20 år siden fikk bøndene 4,96 for melka - utsalgsprisen var da rundt 11kr... Nå får bonden ca 5,60 og utsalgsprisen er 23-25 kr....
Men for all del Tine tjener jo omtrent heller ikke penger, så hvem vet hvor melkelekkasjen ligger...

Denne har et ytterligere større tidsspenn...

Hvor blir pengene av?

Sjøl om reklamene har fortalt oss at alle matvarekjeder i Norge kutter priser, viser realitetene at matvarepriser har økt jevnt og betraktelig i alle år. Prisøkningen har vært formidabel de siste fire årene, dette til tross for at produktprisene til bonden har hatt en svært beskjeden økning.

www.nationen.no

 

[weld77]

For ca 20 år siden fikk bøndene 4,96 for melka - utsalgsprisen var da rundt 11kr... Nå får bonden ca 5,60 og utsalgsprisen er 23-25 kr....
Men for all del Tine tjener jo omtrent heller ikke penger, så hvem vet hvor melkelekkasjen ligger...

Denne har et ytterligere større tidsspenn...

Hvor blir pengene av?

Sjøl om reklamene har fortalt oss at alle matvarekjeder i Norge kutter priser, viser realitetene at matvarepriser har økt jevnt og betraktelig i alle år. Prisøkningen har vært formidabel de siste fire årene, dette til tross for at produktprisene til bonden har hatt en svært beskjeden økning.

www.nationen.no

Tine tjente 1.2 milliarder etter skatt i 2023. Eller enormt mye mer enn coop om du vil selv om omsetningen til coop er over dobbelt så høy. Rema retail tjente ca 3 mrd på en omsetning som er over fire ganger Tines. I Norge er Tines og remas overskudd i samme størrelsesorden.

Men for all del, kjør på i et imaginært univers. The usual suspects heier sikkert fortsatt.

 

[Asbjørn]

Nå får bonden ca 5,60 og utsalgsprisen er 23-25 kr....

Samme pris som Arla faktisk betalte sine EU-bønder i 2023, altså? Hvorfor all motvilje mot EU-medlemsskap da?

Detter er hva Tine mener de betaler:


Den såkalte målprisen er forøvrig 6,54 nå, og allerede fastsatt til 6,60 for starten av 2025 under en litt annen prismodell. Eventuell overskuddsdeling fra Tine kommer i tillegg.

https://www.xn--norskmelkervare-rlb.no/priser/melkepriser/noteringspris-forste-halvar-2025

 

[Aurora]

Er det ingen av dere bortforklaringsmestre som synes det er litt interessant at når bonden for noen tiår siden fikk ca. halvparten av utsalgsprisen, så er dette nå redusert til ca 1/4del... ??

 

[Hønndjevelen]

Er det ingen av dere bortforklaringsmestre som synes det er litt interessant at når bonden for noen tiår siden fikk ca. halvparten av utsalgsprisen, så er dette nå redusert til ca 1/4del... ??

Er ikke det fordi marginene i alle ledd fram til butikkjedene er veldig SMÅ?
Leste nettopp at den stakkars colonialmajoren er nødt til å nedskalere til kun ett privatfly.

 

[4-string]

Er det ingen av dere bortforklaringsmestre som synes det er litt interessant at når bonden for noen tiår siden fikk ca. halvparten av utsalgsprisen, så er dette nå redusert til ca 1/4del... ??

Det hadde vært veldig interessant å se detaljene der, i hele kjeden inkludert Tine.

Hva bonden får totalt sett er det jo ingen, eller kun få innvidde, som vet.

 

[Asbjørn]

Er det ingen av dere bortforklaringsmestre som synes det er litt interessant at når bonden for noen tiår siden fikk ca. halvparten av utsalgsprisen, så er dette nå redusert til ca 1/4del... ??

Jo, om du kan vise hvor i kjeden endringen oppstår vil jeg være veldig interessert. Driftsmarginene (bunnlinjen) i hvert ledd er kjent og har neppe endret seg så mye, så økningen er formodentlig noe som bokføres som driftskostnader hos et eller flere ledd. Jeg vet ikke hvordan Tines påslag eller butikkansattes lønner så ut for 30-40 år siden.

Siden bøndene klager over å sakke etter i inntektsutviklingen er den mest opplagte forklaringen at lønninger alle andre steder har økt fortere enn melkeprisen til bonden, fortere enn produktivitetsøkninger i kjeden, og fortere enn for tilsvarende yrkesgrupper i nabolandene.

Vi vet faktisk hva Tine betaler melkebonden, siden målprisen er vedtatt av Stortinget og faktisk pris står i Tines årsrapport. Kr 6,50 pr liter i 2023. Hvor mye butikkene betaler Tine vet vi ikke.

Butikkleddet er en forretningsmodell med lave marginer, høyt volum og høy omsetningshastighet. Det kan helt fint gi superprofitt til eierne med 15-20 % kapitalavkastning pr år selv med 2-3 % driftsmargin, dvs etter både varekostnader og lønninger til ansatte. Det gjelder bare å holde omløpshastigheten høy nok. Pluss/minus ett prosentpoeng i driftsmargin gjør en enorm forskjell i kapitalavkastning når varene snurrer så fort som i dagligvare. Det er en grunn til at segmentet heter FMCG på utenlandsk.

Dessuten, norsk dagligvarehandel omsetter for over 200 milliarder kroner pr år. Det er enormt mye penger. Om noen er i posisjon til å ta bare én prosent fortjeneste på halvparten av volumet er det en milliard kroner pr år, nok til et pent privatfly, men fortsatt bare en prosent av prisen til konsument.

Fast-moving consumer goods - Wikipedia

en.wikipedia.org

The following are the main characteristics of FMCGs:[2]

• From the consumer perspective
  • Frequent purchases
  • Low engagement (little or no effort to choose the item)
  • Low prices
  • Short shelf life
  • Rapid consumption
• From the marketer perspective
  • High volumes
  • Low contribution margins
  • Extensive distribution
  • High inventory turnover

 

[Hønndjevelen]

Det hadde vært veldig interessant å se detaljene der, i hele kjeden inkludert Tine.

Hva bonden får totalt sett er det jo ingen, eller kun få innvidde, som vet.

At det legges ned gårdsbruk over en lav sko, og færre og færre er villige til å overta foreldregården tyder neppe på at å være bonde er særlig lukrativt.
På den andre siden, til tross for færre gårdsbruk så er dyrka areal omtrent det samme.

 

[4-string]

Litt info her.

– I 2021 ble det betalt ut rekordhøye 76 øre per liter melk levert, totalt nesten 1,1 milliard i etterbetaling. Dette kommer i tillegg til den prisen bonden får løpende for melka vedkommende leverer, sier Ånonsen.

Og:

– Hva som skjer i butikk har ikke alltid en direkte sammenheng med økte priser fra leverandørene. Ulike forhold, ikke minst den aktuelle konkurransesituasjonen, avgjør hva som blir pris i butikk, forklarer hun.

Derfor får bøndene mindre betalt for melka

Samtidig øker smørprisen i butikken.

www.faktisk.no

 

[Hønndjevelen]

Litt info her.

– I 2021 ble det betalt ut rekordhøye 76 øre per liter melk levert, totalt nesten 1,1 milliard i etterbetaling. Dette kommer i tillegg til den prisen bonden får løpende for melka vedkommende leverer, sier Ånonsen.

Og:

– Hva som skjer i butikk har ikke alltid en direkte sammenheng med økte priser fra leverandørene. Ulike forhold, ikke minst den aktuelle konkurransesituasjonen, avgjør hva som blir pris i butikk, forklarer hun.

Derfor får bøndene mindre betalt for melka

Samtidig øker smørprisen i butikken.

www.faktisk.no

Landbruks prisene er et villnis.
På søttitallet ble det sagt at det kun var Vår Herre og Berge Furre som forstod landbruksoppgjøret.
Eller som salige Stabel sa det:
"Det sies at på Borneo fins det kratt selv velvoksne gorillaer ikke kan trenge gjennom.
Slike kratt har vi ikke i Norge, til gjengjeld har vi amanuensiser"
(Min far var amanuensis, og ærverdig opptatt i Duste forbundet)

 

[Deng1]

Det er sånt som dette som kommer til og: Enten gjøre maten dyr, eller legge ned jordbruket

 

[Espen R]

Den nye totalberedskapsmeldingen ble lagt frem av regjeringen i dag. Hvordan vi best mulig forbereder oss på krise og krig. Blant annet skal det bygges mange flere tilfluktsrom i årene som kommer.

Selvforsyningsgraden på mat i Norge skal opp til 50% i følge meldingen. Det fikk meg til å se 15-20 år bakover i tid til noen meningsutvekslinger her på off-topic. Det var dem som mente at vi burde legge ned alt av landbruk her i arktiske strøk og heller importere alt vi trengte fra europa og øvrige verden. Altså: kutt alt av subsidier til det norske landbruket. Alt skulle reduseres ned til et spørsmål om penger og økonomi. Kunne vært interessant å vite hvordan de samme personene ser på saken i dag? Kanskje en forsiktig innrømmelse av at dem ikke så lengre frem enn til nesetippen?

 

[pedal]

En "unntakstilstand" betyr jo ikke at biler og tog slutter å kjøre.
Avstanden fra Oslo/Østlandet til svenskegrensen, er like kort som til Innlandet.
EU har overproduksjon av mat, og Norge kan importere mye av behovet, i bytte med feks fisk.

Ser at dette med beredskap brukes som argument for å subsdiere norsk landbruk, som pr idag koster oss ca 64 milliarder årlig. (27 milliarder i subsidier og 37 milliarder i form av dyre priser). Altså ca 13.000,-/årlig pr innbygger (64 Milliarder/5 millioner innbyggere).

Landbruket sysselsetter ca 45.000 personer. Samtidig mangler vi arbeidskraft i andre næringer.

Har ingen sterke meninger om dette. Kjekt med norske matvarer, distriktspolitikk og bonderomantikk, men minner om at "gull kan kjøpes for dyrt".

 

[Espen R]

I en krisesituasjon med knapphet på mat kan vi godt erfare at de landene som vi tidligere har importert mat fra, først og fremst vil verne om sine egne innbyggere, blir det noe til overs kan vi få del i det.

 

[Aurora]

- Eller at generell handel og transport får store restriksjoner i en krisestuasjon..... mat er også i stor grad ferskvare....

 

[pedal]

I en krisesituasjon med knapphet på mat kan vi godt erfare at de landene som vi tidligere har importert mat fra, først og fremst vil verne om sine egne innbyggere, blir det noe til overs kan vi få del i det.

Merkelig logikk. Tror du svensker/dansker spiser mer mat i en krisesituasjon, enn nordmenn?

Jeg vil tro at i en krisesituasjon vil f.eks. norske lakseprodusenter få mer varer på lager, da de mister noe oversjøisk (langtransport) eksport. Dette matoverskuddet kan da selges til nærliggende markeder (naboland).
Samme situasjon for den svære danske matindustrien, som da vil bli solgt til (nærliggende) norske matvarekjeder. Det blir andeconfit, danske rundstykker og Anthon Berg på norske spisebord.

Poenget er å se Skandinavia som en (handels) region.

 

[Aurora]

Det fungerte ikke akkurt som en felles handelregion under siste storkrise....

 

[Hønndjevelen]

Merkelig logikk. Tror du svensker/dansker spiser mer mat i en krisesituasjon, enn nordmenn?

Jeg vil tro at i en krisesituasjon vil f.eks. norske lakseprodusenter få mer varer på lager, da de mister noe oversjøisk (langtransport) eksport. Dette matoverskuddet kan da selges til nærliggende markeder (naboland).
Samme situasjon for den svære danske matindustrien, som da vil bli solgt til (nærliggende) norske matvarekjeder. Det blir andeconfit, danske rundstykker og Anthon Berg på norske spisebord.

Poenget er å se Skandinavia som en (handels) region.

Over 92% av laksefôret importeres.
Med brutte forsyningslinjer tror jeg ikke problemet for oppdrettsnæringen vil være mere fisk på lager.
Norsk husdyrhold baserer seg også på importert fôr, det samme som svensk og dansk landbruk.
Under krigen var kostholdet mye poteter og sild, ikke akkurat hva jeg ønsker å bytte ut fredagstacoen med.

 

[Figge]

Over 92% av laksefôret importeres.
Med brutte forsyningslinjer tror jeg ikke problemet for oppdrettsnæringen vil være mere fisk på lager.
Norsk husdyrhold baserer seg også på importert fôr, det samme som svensk og dansk landbruk.
Under krigen var kostholdet mye poteter og sild, ikke akkurat hva jeg ønsker å bytte ut fredagstacoen med.

Byter aldrig ut fredagsfisken mot taco.

 

[Hønndjevelen]

Byter aldrig ut fredagsfisken mot taco.

Surstrømmingen skal dere få ha i fred.

 

[Figge]

Surstrømmingen skal dere få ha i fred.

Ni också med rakfisken.

 

[Espen R]

Merkelig logikk. Tror du svensker/dansker spiser mer mat i en krisesituasjon, enn nordmenn?

Logikken bygger på at i en stor krisesituasjon kan den totale produksjonen av mat på et helt kontinent hurtig gå ned, mens antall mennesker opprettholdes noenlunde. Det vil da føre til at det blir mindre mat pr menneske og maten må muligens rasjoneres.

Under WW2 var det i nord-norge knapphet på mat, selv om de fleste ikke direkte svalt. Dette gjaldt også for dem som drev egen gård, men dem var bedre stilt. Rasjoneringskort, kaffeerstatning, barkebrød og mangel på smør og sukker var vanlig.

 

[pedal]

Under WW2 var det i nord-norge knapphet på mat, selv om de fleste ikke direkte svalt. Dette gjaldt også for dem som drev egen gård, men dem var bedre stilt. Rasjoneringskort, kaffeerstatning, barkebrød og mangel på smør og sukker var vanlig.

Nja. Bakteppet for 2. verdenskrig var, både politisk og økonomisk, de harde 30-årene. Norsk økonomi var på felgen, og så kom krigen. Ikke helt overførbart til dagens Norge, nei.
I tillegg var jo nettopp landet selvforsynt med alt, bortsett fra sukker, krydder og spesielle importvarer. Resten laget vi selv. Uten at det hjalp på nøden, som du påpeker.

I dag utgjør «mat» en veldig liten andel av folks økonomi. Ingen problem å importere hva vi trenger.
For å si det på en annen måte: Hadde Norge vært EU-medlem, hadde vi ikke hatt denne diskusjonen, da alle land utgjør ett marked. Ingen landegrenser for matvareflyten innad i EU

 

[aam01]

Merkelig logikk. Tror du svensker/dansker spiser mer mat i en krisesituasjon, enn nordmenn?

Jeg vil tro at i en krisesituasjon vil f.eks. norske lakseprodusenter få mer varer på lager, da de mister noe oversjøisk (langtransport) eksport. Dette matoverskuddet kan da selges til nærliggende markeder (naboland).
Samme situasjon for den svære danske matindustrien, som da vil bli solgt til (nærliggende) norske matvarekjeder. Det blir andeconfit, danske rundstykker og Anthon Berg på norske spisebord.

Poenget er å se Skandinavia som en (handels) region.

Hadde vi hatt vett nok til å bli med i EU så hadde du hatt et poeng. Nå er det dessverre ikke slik.
.

 

[pedal]

Hadde vi hatt vett nok til å bli med i EU så hadde du hatt et poeng. Nå er det dessverre ikke slik.

Bare snakk om tid. Tvinger seg frem.