Kunchur svarte på alle kommentarer og innvendinger som kom her iallefall. Mener du at debatten foregikk på en annen plattform og at han var forventet å stille der?
The AES Forum is where our members get to interact with each other in between conferences and section meetings.
secure.aes.org
Greia er jo at han misser hele poenget, og det virker som om han gjør det med viten og vilje. Se hva han skriver her:
High-end audio represents a minefield of controversy and a tug-of-war between subjectivists and objectivists, partly because of different standards for what is considered to be "known" or "proven". Never mind cables and topology, there is a whole group of people out there who believe that only loudspeakers make a sonic difference. If the standard for scientific proof is an IRB approved blind test published in a peer-reviewed journal, they would be right! (If anyone has knowledge to the contrary, please provide the journal citation/s.) Listening tests are tricky and can easily produce both false negative and false positive results (see references [32–36] in the new paper). Many listeners who claimed that a certain difference was obvious, have failed when challenged to prove it through a blind test. All of this is discussed at length in the papers. So it was not already known (in the sense of being scientifically proven as discussed above) that such a small change in system configuration is audible.
Det virker jo totalt "ufarlig" og han fremstår ganske nøytral. Men setter vi dette i kontekst av noe av det andre han har skrevet så oppstår det et par problemer, og det er også et kjempeproblem i teksten han skriver over her, så la oss begynne med det:
1: Han forutsetter at det finnes bare én godkjent vitenskapelig metode for å finne ut om noe gir en hørbar forskjell. Faktum er at "den vitenskapelige metoden" (og da henviser jeg ikke til lyttetester, men den generelle aksepterte vitenskapelige metode som ligger til grunn for forskning på generelt grunnlag) ikke stiller noen bestemte krav til eksperimentets metode. Men den stiller krav til etterprøvbarhet, åpenhet og dokumentasjon da hele poenget er at man skal kunne validere eller falsifisere dette med mer forskning. Det skal dessuten drøftes feilkilder og svakheter og disses virkemåte og relevans inn mot det aktuelle eksperimentet.
En hver innvending Kunchur har kommet med mot blindtester har vært begrunnet med ting som ikke gjør at man behøver å forlate blindtest som prinsipp. Han ønsker å kunne påvirke lengden på samples, lengden på pauser, hvilket utstyr som benyttes, hvilken musikk som benyttes osv. For å kunne kalle dette vitenskapelig burde han, når dette liksom er selve poenget alt koker ned til, gjennomført en slik test. Det virker som om det hele bare er en uendelig lang utflukt for å bortforklare det egentlige budskapet som går ut på at vi ikke skal ta kunnskapen vi har om reproduksjon av musikk seriøst, men åpne døra på vid vegg for at selv de mest far out påstander med største sannsynlighet er korrekte.
2: Når han angriper Amir går han egentlig bare etter person. Han virker ikke å egentlig gå etter argumentene, heller ikke i diskusjonen som følger av artikkelen eller i Amir sin tråd. Dette strider kraftig mot den vitenskapelige metode. Når hans hovedargument er at Amir ikke er vitenskapsmann blir dette ekstremt blir det ekstremt hyklersk.
3: Kunchur sin feil gjengivelse av kilder, altså at han legger til grunn en mening for en kilde som den kilden ikke under noen omstendighet underbygger eller konkluderer med, er det han i størst grad er blitt arrestert for. Jeg har ikke sett ham rette opp en slik feil eller komme med en rimelig forklaring. Det at han svarer er ikke tilstrekkelig når svaret driver avsted i en annen retning og dermed egentlig bare holder leserne med "godt prat". Selv om jeg har en tendens til å skrive mye er det ikke det som er poenget med det jeg skriver, det er kjernen i innholdet og presisjonen i budskapet, samt graden av sannhet, som skal vurderes. Et svar som ikke besvarer kritikken er på sett og vis verre enn å ikke svare i det heletatt da det ofte er ment å forvirre i stedet for å klargjøre situasjonen. Det betyr ofte at man er klar over feilen men ikke ønsker å rette den opp da det ikke tjener formålet man er ute etter. Det betyr i såfall at formålet med dette er bevist å være konstruert og ikke forankret i forskningen.
