herregud, jeg har da ikke hyllet han.
Med all respekt, jeg bare sier at han handlet i god tro og han prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Regjeringen stakk jo og overlot oss til tyskerne
Quisling handlet slett ikke i god tro.
Han utnyttet muligheten da den kom,
etter at han i lang tid hadde fulgt en vei mot fascisme og nazisme. Akkurat som tRump&co.
les gjerne resten av artikkelen nedenfor på snl.no:
«Støtte til Hitler og nazismen
Vidkun Quisling og den tyske nazisten
Alfred Rosenberg. Rosenberg var Quislings viktigste forbindelse i Tyskland og arbeidet ivrig for en okkupasjon av
Norge under andre verdenskrig.
Quisling og Rosenberg
Av Ukjent fotograf/Riksarkivet.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Quislings første skritt som opprører var at han under opptakten til
andre verdenskrig tok parti for
Adolf Hitler. Tidligere hadde han som NS-fører måttet holde avstand til
NSDAP, både politisk og ideologisk. I 1938–1939 stilte han seg erklært på tysk side. Dette var ikke opplagt. Mange som tidligere hadde støttet
nazismen, vendte seg bort fra
Tyskland etter
Krystallnatten i 1938 og innmarsjen i
Tsjekkoslovakia året etter. For Quisling tegnet Tyskland seg derimot som stadig mer tiltrekkende. Sommeren 1939 gjorde han en reise til
Berlin.
Møtet med flere innflytelsesrike personer i parti og stat styrket hans forestillinger om at den uunngåelige krigen ville bli et oppgjør med
bolsjevisme og jødedom, og jo mer tilspisset verdenssituasjonen ble, desto klarere syntes dette valg. Storpolitikken virket her sammen med det som siden ungdommen hadde vært en dominerende tankefigur hos ham, trangen til
dualisme. De fleste fenomener fortonte seg som to; de to bestandig som en motsetning, og motsetningene var som oftest så dype at de aldri kunne forsones. Verden som tvekamp – germanerne mot «
Fenris og
Midgards ormer» – slik formulerte han sitt syn på terskelen til verdenskrigen. Til kommanderende general
Kristian Laake, som han traff på trikken i Oslo, sa han fra om konsekvensen av dette: Han ville ikke la seg mobilisere for å kjempe for en regjering som
Johan NygaardsvoldsArbeiderpartiregjering, som han betraktet som illegitim. Dermed mente han å stå fritt i forhold til sin embetsed som offiser når krigen kom.»