Her tenker jeg man kan gi et enkelt og et litt dypere svar.
Kort sagt:
Det enkle svaret er at ingen automatiske systemer garanterer deg bedre lyd, det er kanskje en over 50% sjanse for å få en forbedring med et automatisk system, men det er svært liten sjanse for å ikke få noen markante ulemper med på kjøpet. Selv Trinnov, som må sies å være det klart beste automatiske kalibreringssystemet, fungerer virkelig ikke bra dersom ikke den som styrer hva systemet skal gjøre vet hva hen holder på med. En erfaren person med brukbart trente ører kan styre input til Trinnov, input til Dirac, DEQX, Audiolense, eller andre systemer på en bedre måte og få mer ut av systemene. Hva man får ut av dette avhenger av hvor mye det aktuelle systemet tillater av manuell styring. En helt plain EQ er i veldig mange tilfeller et overraskende kraftig verktøy. Man kan egentlig si at det ikke finnes et system en erfaren person ikke kan hente ut litt mer av, og dermed garantere 100% en eller annen form for forbedring.
Så til det litt mer komplekse men nyanserte svaret:
Det som kanskje er mer interessant er hvorfor man på den ene siden ikke kan garantere noe som helst med et automatisk system, og på den andre siden faktisk kan garantere noe med en godt gjennomført manuell kalibrering. Dette i tillegg til at det ikke er uten betydning hvilket system den som kalibrerer skal forholde seg til.
Aller først handler dette om muligheten til å forstå hva som skjer i systemet og rommet. Et automatisk system må jobbe ut fra på forhånd satte regler for hvordan kalibrering og tolkning skal skje. I den ene enden av skalaen finner vi systemer som går "all in" og kalibrerer alt som om man har en slags hodetelefon som skal kalibreres. Svakheten med disse systemene er at de blir dårligere og dårligere jo dårligere akustikk man har. I den andre enden av skalaen har man systemer som går veldig forsiktig frem. Svakheten med disse er at selv om de forbedrer lyden med forholdsvis høy treffprosent er ofte forbedringen moderat, og mange problemer man støter på har simpelthen ikke systemet et effektivt verktøy for å jobbe med.
Når man setter seg ned for å gjøre jobben manuelt så flytter man micen til det punktet man behøver, fordi man har sett noe på en måling som man ønsker å studere nærmere. Det kan for eksempel være en hump i responsen i øvre mellomtone, man flytter micen ganske nær den driveren som gjengir dette området, kjører en ny måling, og finner ut om dette er høyttaleren eller rommet. Er det høyttaleren så fullkorrigeres dette basert på hvilken spredning høyttaleren har i det aktuelle området, samt om det er avgjørende utfordringer i tidsdomenet samtidig. Skulle det vise seg å være et betydelig akustisk problem kan man finne dette ved å se at det ikke ser likt ut ut av høyttaleren, og ved å beregne og flytte mikrofonen litt rundt for å bekrefte hva som skjer. Da kan det lede til at man anbefaler et lite akustisk tiltak i stedet for å forsøke å løse akkurat dette problemet med EQ. Resultatet er naturligvis at man virkelig løser helt konkrete problemer og fjerner betydelige maskeringseffekter.
Et automatisk system mangler ikke bare denne typen forståelse av høyttaler og rom som individuelle fenomener, men det har også til en viss grad tunnelsyn. Det har ikke mulighet til å se seg omkring, lytte til sine egne skritt og sin egen stemme i rommet etc. Det kan ikke finne på en ny mikrofonplassering for å dobbeltsjekke noe. Det må ha en regel for hvordan et gitt resultat skal tolkes og behandles og det kan i liten grad improvisere på stedet for ting som ser omtrent likt ut på målingene.
Hvilket system?
Man kommer veldig langt med EQ. Men EQ er, på lik linje med alt annet, ikke perfekt. I en ideell verden skulle man ønske seg omtrent følgende:
1: Man måler de laveste frekvensene og manipulerer spredning og plassering for å trigge minst mulig av romresonanser.
2: Man jobber med akustikken for å få dette området til å være så "passivt" som mulig slik at lyd kommer ut av høyttaleren og treffer lytteren før den dør ut forholdsvis upåvirket av hvilken frekvens man tester.
3: Man gjør måling av de laveste frekvensene og gjør en såkalt FIR-korreksjon av disse.
4: Man gjentar prosessen oppover i frekvens, men i stedet for å søke perfekt impulsrespons i lytteposisjon vil man her gå etter en jevn etterklang i hele 3D-rommet. Dette vil da i første rekke handle om å fikse eventuelle resonanser oppover i frekvens, igjen aller først ved hjelp av spredning.
5: Så korrigerer man akustikken så den blir mest mulig optimal også oppover i frekvens, da helst med diffusjon riktig plassert for å gjøre at mengden energi for hver frekvens, og retningen, samt timingen på denne, er så jevn og distribuert som mulig, samt at den tilpasses til rommets fysiske størrelse og etterklangstiden nedover i frekvens. Et rom med mye etterklang høyt i frekvens kan låte fryktelig lyst selv om det ikke helt ser slik ut på målinger.
6: Så vil man korrigere høyttaleren oppover i frekvens slik at opplevelsen av at høyttaleren er perfekt forsterkes. Her vil man typisk aller helst holde seg til IIR-filtere (AKA vanlig EQ) da disse vanligvis vil treffe godt på å rette ut frekvensresponsen og fasen samtidig. Imidlertid er heller ikke alt som kommer ut av høyttaleren såkalt minimum fase, og da treffer ikke fasen helt.
7: Så derfor kan en kombinasjon av FIR og IIR oppover også være en god ide. Man vil da aller først korrigere høyttaleren ekkofritt med et FIR-filter, før man fintilpasser frekvensresponsen til energidistribusjonen som følger av høyttaler-rom kombinasjonen ved hjelp av en vanlig EQ.
8: En fordel her kan være at man har drivere som er uten resonanser i arbeidsområdet, at man ikke har høyttalere der konstruktøren har feberfantasier som at "dempede kasser låter ikke riktig" osv, og at enten delefilteret er en del av korreksjonssystemet (altså aktivt) eller i det minste minimum fase (Harsch eller 1. ordens).
Her vil trolig noen nevne DBA, Waveforming og andre tilsvarende løsninger. Jeg har egentlig gått litt ut i fra at det som skal jobbes med er et litt mer tradisjonelt system.
Så det finnes ikke ett veldig enkelt svar, bortsett fra "ja, en som kan sakene sine og det aktuelle korreksjonsverktøyet slår et automatisk system i 100 av 99 tilfeller". Hva man gjør herfra bør i stor grad handle om ambisjonsnivået, også bør man være litt forsiktig med å få altfor mange absolutte råd fra folk som selger veldig dyre akustikkprodukter eller DSP-produkter. Det er ikke automatisk feil det de sier, men det kan være at vekten på hvilken del av jobben som er viktigst ikke er helt nyansert, at behovet for at produktet MÅ være X, og ikke under noen omstendighet kan være et annet, ofte kan være motivert av ønsket om salg, like mye som eventuell faglig vurdering.
De som gir deg veldig konkrete råd uten å ha vært hos deg og både målt og lyttet tar som regel feil. Det er også noe å tenke over hvis man vil reflektere over hvilken sjanse et automatisk system har for å lykkes.