Når vi ser på den matematiske siden av dette så vil man ikke ha noe fenomen å korrigere for som er begrenset i tid. En romresonans vil alltid tangere null, men aldri egentlig gå til null. Men så har vi et støygulv og dette gir oss en avslutning for et hvert filter uansett hvor høy filter-Q man har. Det som kan være et problem med FIR her er at post-ring ikke følger like lenge som det man korrigerer for. Derfor er ikke egentlig argumentet ditt riktig. Ingen filtere ringer inn i evigheten, og det er ikke mer riktig at et filter stopper der filterlengden definerer at man ikke lenger har et filter.
Det er i såfall dersom man forutsetter at all korreksjon er bra. Det er langt vanskeligere å velge bort noe med et FIR-filter. Man kan legge inn et "unntak" i targetkurven, men man vil fortsatt ha med seg et tidsdomeneavvik. Med IIR kan man velge hva man korrigerer for.
Dessverre har IIR fått et ufortjent dårlig rykte, og en avgjørende grunn til dette er at man kan ha et sett med resonanser som forsøkes korrigert med ett filter som tilnærmer seg en flat respons, men som bommer dramatisk i tidsdomenet.
Litt av problemet med dette er at å betrakte en måling forutsetter at målingen er komplett, med den eventuelle gating og filtrering man har valgt for målingen. Når man endrer på dette vil målingen straks se annerledes ut, og plutselig ser alt man har gjort feil ut. Man kan ikke opprette et FIR-filter uten også å ta slike valg. For å få et FIR-filter effektivt må man ta ETT valg og gå all in for akkurat det, og dermed bedømme alle andre valg som feil. Det er ikke umiddelbart større sjanse for å treffe med den metoden.
Vi vet jo hva du selger, så jeg lar være å kommentere dette. Dessuten er ikke dette tema for tråden.
