Jeg får kanskje Electrocompaniets venner på nakken med dette innlegget, men til mitt forsvar skal det sies at jeg har levd med EC i hus siden 1996.
Med ett viktig unntak. Min gamle ECI-2 ble etter lang og tro tjeneste byttet ut med en Abrahamsen V2.0 UP. Men Abrahamsens langt mer åpne klang ble sammen med B&W 805 Matrix ikke noen god match. Øvre del av mellomtonen låt så intenst og hardt at det ble fryktelig slitsomt, faktisk så slitsomt at jeg fikk øreverk etter litt lytting ved dempet volum (snakkevolum). Da jeg en måned seinere byttet tilbake til en ECI 4, ble det som balsam for ørene.
Likevel skaper denne karakteristiske "runde" mellomtonen som de klassiske EC-forsterkerne er kjent for, også en begrensning i lydbildet. Det låter aldri skikkelig åpent.
Diskanten er silkemyk, luftig, gjennomsiktig og nydelig. Lydbildet er stort, varmt og fyldig, engasjerende til tusen selv på lydnivå under snakkevolum, og bassen er stram og presis (etter en justering av nivået på subwoofer). Men mellomtonen blir liksom litt "ullen" og forsvinner litt, og det er nok ikke for ingenting at kritikerne har brukt formuleringen "sokk i kjeften". På rock/metal og elektronisk musikk låter dette råtøft, men på mer akustiske saker blir det merkbart at det liksom er noe som "holdes tilbake".
Min erfaring er at det likevel er vanskelig å gå for noe mer åpent på forsterkerfronten uten at det låter hardt med disse høyttalerne. Når til og med Abrahamsen - som er kjent som "varm lyd" - låter hardt, har jeg vanskelig for å skjønne hva som kan åpne de opp uten at det "hardner til".
Det jeg da ser for meg som en naturlig løsning, er å gå for noen andre høyttalere. Sonus faber Venere 2.5 har fått glimrende kritikker, og ut fra det jeg har lest har de en lydsignatur som passer meg godt. Jeg ønsker gjerne å bevare det svært behagelige lydbildet jeg nå har, men gjerne "åpne det litt opp". Med en annen forsterker på Sonus faber Venere 2.5 vil jeg kanskje få det lydbildet jeg er ute etter; åpent, men likevel silkemykt og behagelig?
Noen innspill eller erfaringer?
Med ett viktig unntak. Min gamle ECI-2 ble etter lang og tro tjeneste byttet ut med en Abrahamsen V2.0 UP. Men Abrahamsens langt mer åpne klang ble sammen med B&W 805 Matrix ikke noen god match. Øvre del av mellomtonen låt så intenst og hardt at det ble fryktelig slitsomt, faktisk så slitsomt at jeg fikk øreverk etter litt lytting ved dempet volum (snakkevolum). Da jeg en måned seinere byttet tilbake til en ECI 4, ble det som balsam for ørene.
Likevel skaper denne karakteristiske "runde" mellomtonen som de klassiske EC-forsterkerne er kjent for, også en begrensning i lydbildet. Det låter aldri skikkelig åpent.
Diskanten er silkemyk, luftig, gjennomsiktig og nydelig. Lydbildet er stort, varmt og fyldig, engasjerende til tusen selv på lydnivå under snakkevolum, og bassen er stram og presis (etter en justering av nivået på subwoofer). Men mellomtonen blir liksom litt "ullen" og forsvinner litt, og det er nok ikke for ingenting at kritikerne har brukt formuleringen "sokk i kjeften". På rock/metal og elektronisk musikk låter dette råtøft, men på mer akustiske saker blir det merkbart at det liksom er noe som "holdes tilbake".
Min erfaring er at det likevel er vanskelig å gå for noe mer åpent på forsterkerfronten uten at det låter hardt med disse høyttalerne. Når til og med Abrahamsen - som er kjent som "varm lyd" - låter hardt, har jeg vanskelig for å skjønne hva som kan åpne de opp uten at det "hardner til".
Det jeg da ser for meg som en naturlig løsning, er å gå for noen andre høyttalere. Sonus faber Venere 2.5 har fått glimrende kritikker, og ut fra det jeg har lest har de en lydsignatur som passer meg godt. Jeg ønsker gjerne å bevare det svært behagelige lydbildet jeg nå har, men gjerne "åpne det litt opp". Med en annen forsterker på Sonus faber Venere 2.5 vil jeg kanskje få det lydbildet jeg er ute etter; åpent, men likevel silkemykt og behagelig?
Noen innspill eller erfaringer?
Sist redigert:
