Lyd from Løten
Etter alle bildene og beskrivelsene av dem sitter nå alle på stolkanten og vipper, sultne etter lytteinntrykk håper jeg....
Så vi virkelig lyset på Hedmarken?
Ble Mbare en apekistemann?
Hvordan låt dette oppsettet?
Lytteinntrykk
Jeg kan gjerne si det med en gang: Dette er et oppsett etter mitt hjerte! Det er et herlig gjennomført og (i hvert fall oppleves det som) kompromissløst system for bruk i vanlige stuer.
Jeg elsker denne måten å spille musikk på, monitoregenskaper og ren ujålete usminket ærlig spillestil uten tillegg av alskens frekvensavvik eller (kremt) forvregninger.
Jeg føler meg hjemme med slik lyd, og det var kanskje den første tanken som slo meg. Presisjon er en annen tydelig tanke som kom raskt i hodet. Den tredje måtte være "helvete for en bass!!". 8)
Oppsettet til Valentino spiller med høy presisjon, med det mener jeg at for eksepel et slag på en cymbal høres ut som akkurat det. Ikke masse "luft", ekstra overtoner og duskete gjengivelse. Nei, anslag og utklinging er det, og presist er det.
Bassen samme. Selv om jeg nok oppfattet den som litt høyere i nivå enn hjemme og noen ganger litt småfet, så smekker den til med en punch som bare må oppleves. Solid state? Dette er i alle fall grunnfjellsolid, opplevd utømmelig, fysisk masserende og aller viktigst sammenhengende bass som leveres fra Ragnarok. Snakk om passende modellnavn!!
Lydbildet antar ikke gigantproposjoner ala rundstrålere eller bi- og di- andre.
Men det er igjen presisjon og kontroll som preger lyden.
JEG er vant til dette, og liker det sånn, ike minst siden det for meg er "selve lyden" som er viktigst.
Etter at verten og Mbare hadde fått litt klassisk musikkføde fikk jeg slippe til med noen av mine plater.
Theessink + Evans - Visions
Zelmani - Decade of Dreams
Bonamassa - You & Me
Bremnes (SELVSAGT!!) - Løsrivelse
Fleetwood Mac - The Dance
Nei, det ble ikke Totta og heller ikke Dire Straits. Min feil.
Men verten fikk i alle fall rippet min Love over Gold, så DS-spredningen er således utført. 8)
Oppsettet til Valentino er musikalsk!
Hva legger jeg i det? Jo, at det er pokker så arti å høre på musikk gjengitt av det. Det er ikke slik jeg fryktet at det ville være, analyserende og ødeleggende for dårlige innspillinger. Det pynter ikke på virkeligheten eller innfører avvik i forhold til det opprinnelige signalet og kanskje derfor oppleves det så rettferdig og ikke minst positivt?
Jeg koste meg ved å spille musikk, jeg lot sporene gå og gruet meg til de var over, jeg ville egentlig bare spille musikk og droppe sosial omgang med jævli hyggelig vert og medbrakt psykolog. Er det et godt tegn? for mitt sosiale liv, tja.... I anleggets favør, JA!
Det er vanskelig å angripe anlegget for noen feil eller mangler, det spiller temmelig flatt i hele frekvensområdet (kanskje bortsett fra den dypeste bassen, som jeg opplever som litt hevet i forhold til hva jeg er vant til), det har opplevd oppløsning som er mildt sagt tilfredstillende og det gjør jobben det er satt til uten å mukke eller be om nåde selv når det spilles høyt.
Valentino er meget interessert i klassisk musikk, og dette anlegget må være et ypperlig redskap også til å analysere innspillinger, dirigenter, solister og hva det måtte være!
Jeg selv kunne fortsatt å spille musikk uten å bli lyttetrett eller lei, kunne sikkert sittet der fortsatt. ;D
Mbare har nevnt klangfarger, og det goes without saying, et slikt oppsett er ikke feite 300B og klanger med farger i bøtter og spann.
Denne setemuskulaturen som vi alle har hver vår av kommer vi ikke forbi.
Liker du SET & Horn er sjansen stor for at dette ikke faller i smak, og motsatt.
Jeg foretrekker den Valentinske fremgangsmåten.
Anlegget er ikke nyskapende, det er ikke grensesprengende og det er ikke noe annet enn "bare" et jævli flott stereoanlegg.
Slike anlegg er faktisk vanskeligere å skrive side opp og side ned om, enn om et som er sært på en eller annen måte.
Var det så noe som jeg personlig savnet eller ville hatt mer av?
Mer brutalitet/anslag/kanter kanskje?
Jeg oppfattet anlegget som littegrann reservert på markeringen av anslag, den siste grad av snert.
Dette ville
jeg hatt
litt mer av om jeg skulle være pirkete.
Men det er både pirk og ikke minst en vanskelig balansegang, for mye og det blir ikke godt å høre på.
For moro skyld vill jeg gjerne ha hørt det med en annen forsterker til Gjallarhorna, bare sånn for å ha fått det ut av systemet. ;D
Anlegget til Valentino er meget gjennomført, pent, godt integrert i stua og ikke minst
meget vellydende!
Jeg takker igjen for at vi fikk komme på besøk, det er arti å ha fått høre på anlegget ditt og ikke minst ha møtt deg Valentino!
Mvh
Rolf
