ptb`s vinylverden

ptb · 22.12.2014

Jeg har egentlig i lengre tid gått svanger med å starte en egen tråd, men frem til nå ikke helt klart å bestemme meg for om- og i så fall, om hva. Men, nå starter jeg en tråd der vinylmediet blir tema - rett og slett fordi det er så mye som fascinerer meg rundt hele det konseptet.
I all hovedsak vil ptb`s vinylverden derfor dreie seg om alt det som opptar meg- og det jeg sysler med rundt vinyl. Ikke bare vinylmediet, men også alt av innretninger som behøves for vinylsnurring. Set-up, tweaks og modifiseringer, vask og oppbevaring av plater er helt klart også on-topic .

En del rundt den musikken jeg spiller på vinyl (som faktisk skiller seg noe fra det jeg spiller på CD) og artistene/bandene, blir også tema i tråden.
Hva vil så misjonen med tråden være? Tja, for uten noen skriblerier for egen del, deling av egne gode- og mindre gode opplevelser og erfaringer, an- og avbefalinger osv, håper jeg jo at andre vil delta med meningsutvekslinger, kommentarer, tips og innspill. Det er alltid noe nytt åtilføre – og alltid noe nytt å lære

Hvilken retning tråden tar vil jo tiden vise. Kanskje«dør» den tidlig ut, for alt jeg vet.
Men, enn så lenge – Welcome to my world.

<font color="#000000"><span style="font-family: Arial"><font size="2">

Om det er opp til meg, så blir det neppe særlig mer Elvis enn dette i denne tråden

ptb · 22.12.2014

Hva er det som gjør vinyl og platespillere så interessant?

Hvorfor i all verden har egentlig denne dinosauren overlevd?
Et skjørt og lite praktisk medie. Avspillingsløsninger fulle av feil og kompromiss osv, osv. Alt taler jo imot. På tross av dette har vinylen ikke bare overlevd, den har attpåtil de senere årene bare øket og øket i popularitet.

Det er nok mange ulike grunner der bl.a. nostalgi og det rituelle ofte trekkes frem som forklaring/argument, og det kan nok sikkert være noe i det. I tillegg har det blitt trendy/hipt med vinyl i noen ungdomsmiljøer. For egen del så er det 3 hovedårsaker:

Mediet og formatet i seg selv:
Jeg må/vil eie musikken i et fysisk format. Å «eie» en haug med zero`s & one`s på en harddisk gir meg ikke helt det samme. Ei platesamling er noe man kan «dulle og stelle» med på en helt annen måte enn hva gjelder andre medier.
Å holde i et Gatefold-cover, se på bildene og lese tekstene osv mens man lytter, er en del av opplevelsen de andre formatene ikke er i stand til å gi.

Å vaske plater (i egenbygd ul-vasker) er mer interessant enn å gnukke fettflekker av en CD, eller rense harddisk. Å sortere datafiler erheller ikke helt det samme som å arkivere LP-plater (alfabetisk, etter sjanger eller annet). Til en viss grad er det jo greit å arkivere/sortere CD`r også, men det er ikke helt det samme med de plastboksene.

Lyd- og lytteopplevelsen.
Det låter annerledes. Ikke alltid bedre, men alltid annerledes. I tillegg finner jeg en helt annen ro ved avspilling av vinyl, enn ved avspilling av CD eller diskbaserte filer. Setter jeg på ei plate, blir det oftest til at jeg spiller hele platesiden – også de låtene man ellers ofte hopper over eller utelater.

Platespillere som innretning:
Mekanikk i seg selv er interessant, og i tillegg er det så utrolig mange aspekter, faktorer og variabler som spiller inn. Det er fascinerende mye å kunne sette seg inn i.
Videre kan en platespiller relativt enkelt både oppgraderes, tweakes og modifiseres i ulike, mer eller mindre vellykkede retninger.

I tillegg er det en «greie» i seg selv å oppsøke bruktsjapper, platemesser, markeder ol. og (forhåpentligvis) finne noe man mangler i samlingen. Det er litt mer givende (for meg) enn å søke opp og laste ned/streame datafiler fra nett.

Men, jeg skal heller ikke stikke under en stol at det er en og annen nostalgi-tripp når man drar frem og setter på ei og annen plate fra gamledager.

Bartesam · 22.12.2014

Enig med deg der. Er av samme kategori når det kommer til å ha det fysiske mediumet tilgjengelig, og hovedsakelig vinyl. Har en del CD hjemme også, men det blir stort sett skjelden spilt. Gleden av å sette i gang platespilleren og reise inn i vinylens verden er meget stoooooor

ptb · 22.12.2014

Historisk tilbakeblikk - part 1

Som en videreføring av avslutningen av mitt forrige innlegg er det naturlig med noen historiske tilbakeblikk, og de som evt. venter seg bilder av mye gromme vintage-spillere blir nok skuffet. Det har stort sett vært temmelig nøktern «mid-fi».

Den første plata jeg kjøpte for egne lommepenger var singlen 48 Crash m/Suzi Quattro, og jeg skal vel ikke se helt bort fra at bildet på coveret kanskje var en sterkt medvirkende årsak til det valget

– selv om låta var mer enn grei nok den.

Jeg hadde da nettopp fått eget anlegg på rommet. Platespiller, forsterker og høyttalere fra Philips. Jeg har ingen erindring om modellbetegnelser, men det er utrolig hva man finner av bilder på nett. Dette var forsterkeren:

Og minnene tilsier at Philips platespilleren kan ha vært noe i retning av en slik:

Høyttalerne var ca 20x30x15 cm med ovale fulltoneelementer i, uten at jeg har noe mer formening om modellbetegnelse. Dette var jo ikke all verdens Hi-Fi anlegg, men for en 10-11 åring var dette rene himmelen.

En og annen plate fikk man jo etter hvert til bursdag og jul, og en sjelden gang rakk lommepengene også til å kjøpe plater. Noen av de første platene som på de måtene havnet i samlingen var bl.a. Rod Stewart`s Every Picture Tells A Story og Atlantic Crossing.

De to eneste av hans plater jeg (fortsatt) synes det er verd å ha.

Andre plater som tidlig også kom i hus var eksempelvis JethroTull Benefit, Nazareth Hair of the dog, Sweet Strung Up og T-Rex Tank.

Cash 63 · 22.12.2014

Dette trur jeg blir en god tråd og følge ptb

Du er "right on track" med en gang

ptb · 22.12.2014

^ Takker for (den foreløpige) tillit´n

Sluket · 22.12.2014

Enkelt og greit; vinylen gjorde musikk fra hele verden til allemannseie, og ikke minst, vinyl var det dominerende medium fra tidlig femtitallet og i hele 4 tiår grovt regnet! Slikt skaper presedens og setter spor. Stort men dog ikke uhåndterlig format, med cover art og god plass til både bilder og tekst noe som gjør vinylen til et slags multimediauttrykk uten sidestykke inen innspilt musikk. Så kan en jo også legge til iboende behov for tekniske gadgets - en ikke ubetydelig del av musikk/vinylfansen har stor glede av det tekniske utstyrsjippoet rundt dette også.

Hvordan kunne vinylen UNNGÅ å bli en suksess...?

Hæææ · 22.12.2014

Artig dette ptb.Selv hadde jeg meg en runde rundt i Bergen sentrum i dag og var selvsagt innom en platebutikk for å lete litt.To plater ble det,og meget god lyd på begge.

Enig med att vinyl er det kjekkeste,er også enig i att det låter annerledes,oftes bedre.Mye mer "hobby" i det å holde på med lp-plater.Jeg spiller på et høyst moderat anlegg prismessig.Har ofte tenkt på å oppgradere men etter å ha spilt vinyl ett par kvelder blir forsterkerbyttet utsatt da musikken er så lett å like.

Slenger inn et bilde.Begge kan anbefales.

ptb · 22.12.2014

Sluket skrev:
Hvordan kunne vinylen UNNGÅ å bli en suksess...?

At vinylen opprinnelig ble en suksess er ikke vanskelig å forstå, men at det fra de små glørne igjen skulle reise seg flammer var vel ikke like opplagt. Du er inne på vesentlige poenger, sett nå i etterkant, men det hadde neppe vært mange på den tribunehalvdelen i siste del av 90-tallet

Hæææ · 22.12.2014

ptb skrev:
Sluket skrev:

Hvordan kunne vinylen UNNGÅ å bli en suksess...?

Klikk for å utvide...

At vinylen opprinnelig ble en suksess er ikke vanskelig å forstå, men at det fra de små glørne igjen skulle reise seg flammer var vel ikke like opplagt. Du er inne på vesentlige poenger, sett nå i etterkant, men det hadde neppe vært mange på den tribunehalvdelen i siste del av 90-tallet

Det er ikke mange på den delen av tribunen i dag heller.Vinylkjøperne er flere i dag enn på nittitallet men er fremdeles få.
Jeg var inne i en hifi butikk i Bergen i dag å spurte om de hadde pickuper inne?Selgeren så ut som et spørsmålstegn å måtte høre med sjefen.En enkelt Ortofon av rimeligste sort.Vinyl er fremdeles for de "sære"

Bartesam · 22.12.2014

En annen ting er gleden av å stikke innom butikker som BigDipper og The Garden i Oslo og bla i hyllene med vinyl. Synd at Ringstrøms Antikvariat ble lagt ned, men Eirik fra Rintsrøms jobber nå hos Spøk og Spenning på Løkka. Koselig å stikke innom der også

ptb · 22.12.2014

Historisk tilbakeblikk - part 2

Jeg forflytter meg et par år frem i tid til første oppgradering på vinylfronten. Med jobb som avisbud gikk det an å spare litt til ting som lommepenger ikke hadde rukket til. Jeg har ingen brukbare bilder av utstyr fra denne tiden, så bilder er «lånt» på nett.
Ny spiller ble kjøpt - en Sony PS11:

Hvilke type PU/stift som satt på denne har jeg ingen formening om. Men, at jeg synes det var en grom oppdatering fra Philips`n husker jeg godt. Dessuten – det var ingen vei utenom DD-drift og stroboskop på den tia

Dette var omtrent i startfasen av dicso-bølgen, men musikksmaken ble (heldigvis) ikke for mye preget av det, og jeg gjorde mitt første kjøp (m/egne jobb-tjente penger) av en LP - Ritchie Blackmore`s Rainbow.

Ritchie Blackmore`s Rainbow
Blackmore forlot Purple i 1974 som et resultat av store uenigheter bl.a. om hvilke musikalske retning bandet hadde tatt. I et intervju (som for øvrig finnes på You Tube) uttalte Blackmore at bandet hadde fått en for funky sound, så – sitat: I hate funk, so I left the band.

Det drøyde ikke lenge før Blackmore hadde samlet sammen et nytt band med røtter fra ELF. De gikk i studio og albumet Ritchie Blackmore`s Rainbow var en realitet i 1975. Musikalsk var dette temmelig annerledes enn noe annet jeg (og de fleste andre) hadde hørt tidligere, og melodilinjene og tekstene var tydelig preget av Ronnie James Dio slik vi etter hvert lærte han å kjenne. Slik ble det jo også med samtlige av Rainbow`s utgivelser. Alle var sterkt preget av de ulike vokalistene bandet hadde gjennom årene.

For meg står denne plata fortsatt som en påle, og er høyt oppe på min liste over tidenes utgivelser.
Flott cover også, der regnbuen og månen lyser opp bak The Stratocastle.

Dette platekjøpet ble tett fulgt av Purple`s Made In Japan (tidenes live-album?) og Who Do We Think We Are havnet også ganske raskt i porteføljen.

Det gikk mao mye i tungrock på den tiden, men et band innenfor en helt annen genre fanget også tidlig interesse. Det var brødrene Ron og Russel Male`s Sparks. Skal ikke se bort fra at det blir litt mer om Sparks litt senere i tråden. Andre band som utvidet porteføljen var eksempelvis Uriah Heep, Aerosmith, Thin Lizzy, AC/DC og Queen.

En single, mye spilt på diskotekene, snek seg allikevel inn i samlingen:

Det var vel dette med coverbilder igjen da

Bartesam · 22.12.2014

Mitt første møte var Bonnie Tyler med Lost In France på SAS hotellets Diskotek Jonas i Tromsø

ptb · 23.12.2014

Historisk tilbakeblikk - part 3

Litt mer mimring må det bli. De tidlige krøkinger av kroken er jo tross alt noe man bærer med seg resten av livet - spesielt med tanke på de musikalske røttene

Vi bikker såvidt inn på 80-tallet, da jeg en kortere periode jobbet på Ingeniørforretningen Atlas AS som den gang var importør for Pioneer, AR høyttalere og SABA TV. Det gamle utstyret ble byttet ut til fordel for en Pioneer rack-løsning med en PL-300 på toppen. Det var den dyreste spilleren jeg hadde råd til, tross gunstig personalkjøpsordning.

Musikkinteressen var fortsatt mye rettet mot den tyngre rock`n, men band som Supertramp, Dire Straits, Manfred Mann, Alan Parsons, Sky, Meat Loaf og Camel ble mye spilt. Og, ikke minst – jeg fikk The Wall til jul i1979 – og det var (faktisk) første gang jeg viet Pink Floyd noe videre oppmerksomhet.

Det albumet rager også høyt på min liste over tidenes utgivelser.

Omprioriteringer av økonomien i form av bil, MC og etterhvert leilighet, resulterte i at anlegget ble solgt, og en rimelig, brukt Sansui forsterker og Aiwa kassettspiller fikk gjøre nytten som musikkformidler.

Så kom CD`n på markedet. Broder`n var tidlig ute med å konvertere og den vinylsnurra han hadde hatt de senere år fikk jeg overta, da vinyl nå var helt uinteressant for hans del. Det var en slik:

Inertia BDT 1
Produsert av en privatperson i en kjeller i Gøteborgsområdet,var omtrent alt jeg på den tiden visste om Inertia. Nå var vel det en sannhet med visse modifikasjoner. Det startet nok muligens på den måten, men produksjonsfasilitetene var i hvert fall etter hvert i litt andre lokaliteter enn en kjeller.

I tillegg til BDT 1 produserte de også en forsterker/receiver iden korte tiden merket eksisterte.
Det finnes ikke alt for mye info om Inertia på nettet, men @Kjell Krantzberg har skrevet noe om Intertia i en tråd her på HFS.

Armen på den jeg hadde var den som Intertia produserte selv. PU`n som satt på den mener jeg å huske var en Shure, trolig en M75-variant.

Men, CD`n hadde gjort sin fulle innmarsj, og det var jo fremtiden

. Alt ved dette nye formatet var jo så mye bedre enn vinylplater. Med begrenset økonomi så ble omtrent all vinyl solgt (alt for billig) for å del-finansiere CD-kjøp. Jeg var vel neppe alene om akkurat dette, og neppe alene (i dag) om å angre bittert

.

Armliften på Inertia spilleren hadde etter hvert sluttet åvirke, så den ble stående ubenyttet. Under flytting forsvant antiskatingloddet også, og spilleren ble stablet i kjelleren. En vannlekkasje (95/96) resulterte i en større ryddesjau. En delvis defekt platespiller så jeg da liten verdi i å ta vare på, eller å forsøke å selge. Den hadde berget seg unna lekkasjen, men vinyl var jo ikke akkurat «hot» på den tiden, så spilleren gikk rett og slett i søpla. En slik øvelse er det vel også lov til å angre litt på

.

ptb · 23.12.2014

Design, form og farge

Jeg kan med en gang si at jeg kanskje er noe sær mht dette, og jeg har mine klare bestemte subjektive meninger om hva jeg liker - og ikke liker. Og det kan være små detaljer som avgjør hot or not. Dette gjelder egentlig alt – og ikke kun innenfor det som er Hi-Fi relatert.

Som det sies når man bygger chopper: Det kan gå mange komfortpoeng tapt i ètt estetisk.

Ikke de aller mest komfortable eller praktiske fremkomstmidlene, men pent er det.

Den første sykkelen – Super 88 – ble bygget av Karl Anders Andersson fra Årjäng, og er (i mine øyne) er av de mer stilrene syklene som noensinne er bygget.
Blant en rekke detaljer så ble rammen bygget så tight og trang som mulig, med det resultat at det ved montering ikke var mulig å træ motor/gir (Twin Cam) inn i rammen uten stor risiko for å skade lakken. De måtte derfor lage en jigg å skru jiggen fast i gulvet og feste motor/gir til denne, for så å lirke rammen forsiktig rundt. Ikke spesielt praktisk, men et helt greit «offer» for det estetiske.

Det nederste bildet viser en sykkel bygget av Hogtech (Peder «Greven» Johansson) i Eskilstuna. Vakker og stilren den også uten estetiske kompromiss.

Hogtech har for øvrig fått typegodkjent en spesifikasjon ikke så ulik denne i EU og den kan leveres ferdig (”serieproduksjon” i designmessige varianter) godkjent med norske skilter. Noen små estetiske aspekter har dog vært nødt til å vike i forhold til sertifiseringen. Både 7th Heaven Design i Oslo og Hamar Bikestore er forhandlere, så om du har et par kroner til overs etter julehandelen og er rask med bestilling, så har du kanskje ny sykkel til våren

Men, har jeg gått helt Off-Topic i egen tråd - allerede nå?

Nei, på ingen måte (synes jeg selv da). Dette er i overført betydning illustrerende mht mitt forhold til Hi-Fi komponenters design, form og farge. Mao: Jeg kan helt fint gå på akkord med noen lydmessige kvaliteter opp mot de rent estetiske aspektene, og i aller høyeste grad gjelder dette platespillere.

KISS (Keep It Simple Stupid) og LIM (Less Is More) er også prinsipper jeg har sans for.

Så – mitt forhold til design, form og farge har så absolutt ligget til grunn for noen av de spillerne jeg i senere tid har hatt – og har. Kommer innpå mer om akkurat det etter hvert

Clintern · 23.12.2014

"Is there anybody out there?" Ja!: bra start, liker tema og stilen, ser frem til fortsettelsen...

Tommy

Hæææ · 23.12.2014

Stilige og gjennomførte bygg

Her er en av mine favoritter.Egli-Vincent.

ptb · 23.12.2014

^ Også et pent stykke motorisert to-hjuling

Bartesam · 23.12.2014

Vincent Black Shadow. I så fall første sykkl som passerte 200 km/t ???

Xanadu skrev:
Stilige og gjennomførte bygg Her er en av mine favoritter.Egli-Vincent.

Vis vedlegget 296974

Cash 63 · 23.12.2014

Ser att du har kjennskap til en del svenska hoj byggare, du kjenner ikke til Thomas "hörnet" Johansson? MCM har gjort nått rep om han bla. En barndoms kompis som byggd mengder med hojar og har nog over 20st i samlingen

ptb · 23.12.2014

^ Det ringer en liten bjelle mht navnet, men jeg tar ikke noen av byggene sånn rent umiddelbart, men jeg skal se om jeg finner noe for å friske opp hukommelsen

ptb · 23.12.2014

Bartesam skrev:
Vincent Black Shadow. I så fall første sykkl som passerte 200 km/t ???

Denne

Men, det var vel Black Lightning som satt ulike hastighetsrekorder?

Og, når vi først er inne på rekorder for to-hjulinger (og allikevel er off-topic

), så kan man ikke unnlate å nevne Burt Munro, som i 67 satt hastighetsrekord (drøyt 295 km/t offisielt, og over 330 km/t uoffisielt) på Bonneville for <1000ccm, med sin hjemmemodifiserte 1920 Indian. En rekord jeg tror fortsatt står!!!

Filmen om Munro (m/Hopkins i hovedrollen) kan absolutt anbefales - ordentlig feel-good film, også for de med begrenset, eller null MC-interesse.

ptb · 24.12.2014

Jeg ønsker alle trådens lesere en riktig God Jul!

ptb · 25.12.2014

Støv, møkk og andre ulumskheter

Snarere før, enn siden må man finne en god løsning på å holde platene rene for støv og møkk.

I min forrige vinylperiode kjøpte jeg kun nye plater – og den gang var de rene når de var nye. For å vedlikeholde de brukte jeg kun en platebørste og en lett fuktet klut. Det holdt støvet unna, men det ble gradvis mer litt mer peiskos ettehvert som de ble spilt gjentagende ganger. Statiske plater var også tidvis et problem.

Når jeg begynte med vinyl igjen, så måtte jeg jo ut på bruktmarkedet for å få tak i plater. Adskillige loppemarkeder, platemesser, privatpersoner og Oslo´s bruktsjapper ble flittig besøkt. Mange av disse platene var langt fra rene og flere var så møkkete at det var helt uaktuelt med avspilling før en eller annen form for rens.
Og – ny opplevelse/erfaring. Et par av de nye platene jeg hadde kjøpt var ganske møkkete de og. Fulle av støv, fingeravtrykk osv

.

Den gamle platebørsten hadde jeg liggende i skuffen, så det ble å forsøke den metoden igjen – børsting og tørk med lett fuktig klut. Men, flere av platene som jeg prøvde å gi denne behandlingen hadde allikevel sykt mye knitring og spraking etter en slik rens.

Da kjøpte jeg en kullfiberbørste, for det skulle visstnok fungere bedre og få ut støv og møkk som lå dypere i platerillene. Jo da – det hjalp litt, men platene ble langt fra lytefrie. Og det er kanskje ikke så rart. Ser man på diameteren på de trådene i forhold til bunnen av ei platerille, så blir jo forholdet omtrent som å bruke et spett som tannpirker

.

Nope – bedre løsning måtte finnes og jeg leste sider oppogned om ulike måter å rense/vaske plater på, og søkte i forumtråder etter ulike tips og erfaringer. Til slutt bestemte jeg meg for å kjøpe en SpinClean og prøve det til å begynne med. Relativt begrenset investering, og sikkert mulig å få igjen litt for på brukt´n om den ikke skulle fungere ok.

Og min erfaring med SpinClean er grei nok den – om man er litt tålmodig og nøye. Jeg har vasket drøyt 150 plater med en slik.

Platene blir temmelig rene og peiskosen blir betraktelig redusert, og i mange tilfeller helt borte. Men, man må bruke litt mer tid enn oppskriften (rotere platen rundt, litt halvraskt 3 runder hver vei) tilsier. Resultatet blir bedre om man roterer saaakte og lar rensevæsken (som har god effekt) få tid til å jobbe litt. Og – bruk renset vann eller destillert vann der mineraler, salter, klor, kalk osv er fjernet.

Så, ja – jeg kan anbefale SpinClean til de som ikke vil legge for mye penger i en platevasker. Det finnes bedre metoder og vaskemaskiner, men SpinClean er en bedre løsning enn andre manuelle metoder – mener nå jeg. Aberet er at det tar litt tid – og er drit kjedelig

Men, jeg hadde lest tråden til @Audiomix om en helt annen måte å vaske plater på, og det var litt interessant.

ptb · 26.12.2014

Den optimale løsning for vask av vinyl

Metoden @Audiomix hadde beskrevet i sin tråd ( http://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/21447-vinyl-vask-etter-usc-metoden.html) var å benytte ultralydvasker for rengjøring av vinyl.

Jeg kjente til ultralyd-prinsippet fra tidligere, og hadde vært borti hva en slik sak kunne utrette ved rengøring av andre ulike produkter. At det prinsippet også kunne være effektivt for rengjøring av vinyl hadde jeg tro på. Dette måtte jo være den optimale og mest skånsomme måten for rengjøring av vinyl.

Noen utfordringer ville det jo være, i form av at det måtte lages en løsning for å holde platene i riktig høyde, og sørge for at de roterte forholdsvis sakte rundt. Jeg fant flere ulike ”patenter” og kreasjoner på nettet – spesielt i forhold til det å få gearet ned hastigheten på ulike motorer, som hadde det til felles at de hadde alt for høyt turtall.

@Scrooge hadde for øvrig satt i gang med å lage en vasker (http://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/69817-nok-et-vinylvaskprosjekt.html), og jeg måtte invitere meg opp til han en tur for å snoke litt i det prosjektet – og samtidig få hørt på plater som hadde blitt vasket med ultralyd.

Jepp – dette var den ultimate løsningen – hjem å bygge vasker

.
Prosjektet resulterte i denne.

Jeg har til nå vasket et par hundre plater, og det er ingen tvil om at dette er den optimale måten å rengjøre vinyl på. Ikke bare det at platene blir helt rene, det er effektivt tidsmessig også. Jeg kan vaske inntil 10 plater om gangen, men erfaring tilsier at jo færre plater i badet om gangen, jo bedre effekt. Jeg kjører primært 5 - 8 plater om gangen – litt avhengig av hvor møkkete de er i utgangspunktet.

Her er tråden om byggeprosjektet:
http://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/70440-ptba-s-usc-vinylvask-prosjekt.html

Ulike erfaringer og tips om dette med å rengjøre vinyl i ultralydbad finner man eksempelvis i denne tråden:
http://www.hifisentralen.no/forumet...ruk-av-ultralydvasker-tips-og-erfaringer.html

Bartesam · 26.12.2014

Har en ultralydvasker hjemme jeg oxo, og den ble laget av en her på Sentralen

Hæææ · 26.12.2014

Kanhende det beste er å gå tilbake til cd'er igjen?;D Hvor ofte ser du for deg att vask er nødvendig om platen behandles godt?Tidligere røykte jo folk inne og da blir det jo nikotinbelegg over allt,noe som det vel er mer eller mindre slutt på nå .Ser for meg att en gang i året bør holde?

ptb · 26.12.2014

Bartesam skrev:
Har en ultralydvasker hjemme jeg oxo, og den ble laget av en her på Sentralen

Der har vi Scroogemaster´n ja

ptb · 26.12.2014

Xanadu skrev:
Kanhende det beste er å gå tilbake til cd'er igjen?;D Hvor ofte ser du for deg att vask er nødvendig om platen behandles godt?Tidligere røykte jo folk inne og da blir det jo nikotinbelegg over allt,noe som det vel er mer eller mindre slutt på nå .Ser for meg att en gang i året bør holde?

Det er jo veldig individuelt, og avhenger av mange faktorer som hvor ofte en plate er ute av coveret, om man er plaget av statisk elektrisitet, hvor mye svevestøv det er i luften osv. Jeg har faktisk ikke noe godt svar. Mulig at andre har gjort seg opp noen erfaringer om en form for omtrentlig frekvens?

E. Largo · 26.12.2014

Bartesam skrev:
Har en ultralydvasker hjemme jeg oxo, og den ble laget av en her på Sentralen

Vis vedlegget 297284

Bartesam da. Det er meningen at du skal vaske platene i blåsprit. Ikke sprit på blå flaske

bluesbreaker · 26.12.2014

Fin tråd ptb.
Fortsett slik!

mvh

duc999 · 26.12.2014

Fin tråd dette

ptb · 26.12.2014

E. Largo skrev:
Bartesam da. Det er meningen at du skal vaske platene i blåsprit. Ikke sprit på blå flaske

Det er vel sikkert bare noen av grom-platene med band/artister fra området øst for London som får litt særbehandling

Bartesam · 26.12.2014

Drikker Bombay Sapphire og tonic, og ikke Isopropanol og tonic.... Ikke bra det. Ikke bra å vaske plater i London Dry Gin heller

Bartesam · 26.12.2014

Må si meg veldig enig med det du sier her. Ikke noe fasitsvar på dette. Sikkert forskjellig fra hjem til hjem

ptb skrev:
Xanadu skrev:

Kanhende det beste er å gå tilbake til cd'er igjen?;D Hvor ofte ser du for deg att vask er nødvendig om platen behandles godt?Tidligere røykte jo folk inne og da blir det jo nikotinbelegg over allt,noe som det vel er mer eller mindre slutt på nå .Ser for meg att en gang i året bør holde?

Klikk for å utvide...

Det er jo veldig individuelt, og avhenger av mange faktorer som hvor ofte en plate er ute av coveret, om man er plaget av statisk elektrisitet, hvor mye svevestøv det er i luften osv. Jeg har faktisk ikke noe godt svar. Mulig at andre har gjort seg opp noen erfaringer om en form for omtrentlig frekvens?

ptb · 27.12.2014

Nye plater - varierende kvalitet

Dessverre er det mange som har opplevd å få levert nye plater med ulike feil, mangler og skavanker - eller fulle av møkk. Plateindustrien går på høygear, og de få pressene som er i virksomhet er nok temmelig overbelastet, og tildels virker det som om mye av produksjonsutstyret er slitt. På tross av den økende populariteten og volumet så er det vel forstatt ikke noen som har sette det formålstjenlig å bygge noen nye presser?

Det som med all tydelighet lider under dette er kvalitet og kvalitetskontroll - og vi kundene er taperne. Det virker å være høyere prioritet på å få levert ut batcher til lovet tid enn å levere kvalitet.

Jeg har stort sett gått klar av det meste, men noen plater med mindre feil og mangler har det blitt. Noen har også vært av en slik karakter at det bare har vært å bytte de. Det er litt enklere når platene er kjøpt over disk, enn bestilt på nett. Handler man over disk, så er det jo også mulighet til å inspisere platen(e) før man kjøper de, hvilket man kanskje burde praktisere i større grad.

Reklamere og klage bør vi ihvertfall gjøre. Det er eneste muligheten vi har for å påvirke til endring.

Her er noen eksempler:

Hvit vinyl m/rester etter tidligere pressing av sort vinyl. Ikke den største skavanken, men allikevel.

Trykkfeil på innercover. Side A inneholder låtene og tekstene til side B. Rent slurv.

Støpefeil i form av kuler og groper. Vet ikke om dette kan skyldes luftbobler, eller..?

Ny plate - rett ut av plasten. Full av støv, fingeravtrykk og møkk som trolig er rester av slippmiddel.

Bartesam · 27.12.2014

Noe dritt at de bruker papir innercover i stedet for å legge på plata to spenn fra fabrikk og legge inn skikkelig innercover fòret med plast. Kjører nesten alle plater inn en tur i vaskeren etter spillling. i tillegg blir slike "dumper" i vinylen til at det høres ut som noen dunker i huset under spilling. Disse burde vært tatt vekk av kvelitetskontrollen og dumpet oppi smeltegryta igjen for nye vinylpucker til pressing

ptb · 28.12.2014

Ja, en del (de fleste) innercover som brukes i dag er langt fra bra. De værste er de i litt grov, ru, stiv papirkvalitet. Bildet av plata i forrige innlegg er dratt ut av et slikt, og det meste av støvet er nok papirbøss.

Det går med en del av den sorten her:

bluesbreaker · 28.12.2014

Hei.
Hvor kjøper du MF innercovere og hva koster en slik med 50stk?

ptb · 28.12.2014

Big Dipper pleier å ha de inne. 249,-/50 pk.

http://bigdipper.no/tilbehør/Innerc...kvalitet-innercover-50-pack702957-p0000018403

Det faller seg kanskje noe rimeligere å handle de på nett, men en femmer pr. plate er til å leve med

ptb`s vinylverden

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Holistisk Hifi Helt

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hundeeier

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hundeeier

Æresmedlem