V
vredensgnag
Gjest
Jeg liker å lese i mitt eksemplar av Norsk Statsborgerbok.
Dette er et kompendium på i alt fem bøker, tilsammen på under tusen sider. Enkelt sagt er det en fyldestgjørende bruksanvisning for Norge.
Språket er krystallklart, begrepsbruken er utviklende - innsikten som etterlates er sterk. Og så slår det meg: hvorfor måtte jeg få denne av en lærer da jeg var yngre? Her har vi fått nok telefonkataloger slengt etter oss i årtier til å avskoge et fylke, kunne vi ikke også fått Norsk Statsborgerbok?
For dette er et fantastisk verk.
Bind I - Forfatning og Forvaltning, 148 sider
Bind II - Kommunalforvaltning, 197 sider
Bind III - Almindelig Lov og Ret, 218 sider
Bind IV - Samfundsøkonomi, 203 sider
Bind V - Formularbok, 167 sider
I løpet av disse velskrevne og krystallklare sidene får man et godt begrep om hvordan et samfunn fungerer, og hvilke tradisjonsgrunnlag det bygger på. Det avklares hvordan ulike aspekter ved styre og stell er kommet til, og det belyses hvilke rettigheter individet har i møte med det organiserte samfunnet og dets andre individer.
Jeg kan sitte og måpe over hvor enkelt og liketil momenter fremsettes, og ser samtidig noe sterkt vokse frem gjennom sidene - for dette er en bruksanvisning som maner til sammenhold, til enhet og til vilje til å ta del i en felles skjebne.
Jeg hentet boken frem for å lese sidene om Provianteringsraad, etter at det i media kom frem at Norges kornlagre er tomme (eller omgjort til hybler.)
En gang var det en selvfølge at land holdt seg med proviantforråd, med tanke på uår og krig, men det hørte også til en tid der man ikke hadde dagens internasjonale transportsystemer og der krig var en mer jevnlig foreteelse enn hva vi har sett på disse kanter på lang tid.
"Provianteringsraadene, som under Verdenskrigen var saa vigtige institutioner, har nu tapt det væsentlige av sin betydning, og mange tegn tyder paa, at de om ikke lang tid kan ventes helt ophævet."
De påfølgende sidene med bestemmelser hensetter en til en annen tid og andre bekymringer, og man får mye å tenke over.
På sidene før bestemmelsene om provianteringsrådene beskrives norsk alkohollovgivning, og i stor utstrekning går denne ut på å gjøre omsetning av alkohol så vanskelig, besværlig, dyrt og pariahstemplet som overhode mulig. Man kan humre mens man leser bestemmelsene, men også lese mellom linjene om et pietistisk folk i strid med seg selv mens det prøver å balansere mellom Gud og det folkelige.
Men dette er bare to brådykk i et skattekammer av en bruksanvisning over et lands gjøren og laden, selve samfunnslimet som gjør dem innenfor landets grenser til et folk. Jeg savner slikt i dag.
Her er en sterk formulering, som handler om nasjonsdefinisjon:
Norske undersåtter er ganske visst underkastet norsk statsvilje, selv om de opholder sig i utlandet. Men statens tvangsmyndighet er begrenset til territoriet. På den annen side er det kun den norske stat, som på norsk territorium kan utøve høihetsrett.
Mye å tenke på, bare i disse korte linjene.
Jeg anbefaler at man kjøper et eksemplar av denne fantastiske boken. Kun å oppdrive gjennom antikvarer, men verdt jakten.
Norsk Statborgerbok Bind I-V, under redaktion av Ekspeditionschef Carl Platou
Gyldendal, 1929.
Dette er et kompendium på i alt fem bøker, tilsammen på under tusen sider. Enkelt sagt er det en fyldestgjørende bruksanvisning for Norge.
Språket er krystallklart, begrepsbruken er utviklende - innsikten som etterlates er sterk. Og så slår det meg: hvorfor måtte jeg få denne av en lærer da jeg var yngre? Her har vi fått nok telefonkataloger slengt etter oss i årtier til å avskoge et fylke, kunne vi ikke også fått Norsk Statsborgerbok?
For dette er et fantastisk verk.
Bind I - Forfatning og Forvaltning, 148 sider
Bind II - Kommunalforvaltning, 197 sider
Bind III - Almindelig Lov og Ret, 218 sider
Bind IV - Samfundsøkonomi, 203 sider
Bind V - Formularbok, 167 sider
I løpet av disse velskrevne og krystallklare sidene får man et godt begrep om hvordan et samfunn fungerer, og hvilke tradisjonsgrunnlag det bygger på. Det avklares hvordan ulike aspekter ved styre og stell er kommet til, og det belyses hvilke rettigheter individet har i møte med det organiserte samfunnet og dets andre individer.
Jeg kan sitte og måpe over hvor enkelt og liketil momenter fremsettes, og ser samtidig noe sterkt vokse frem gjennom sidene - for dette er en bruksanvisning som maner til sammenhold, til enhet og til vilje til å ta del i en felles skjebne.
Jeg hentet boken frem for å lese sidene om Provianteringsraad, etter at det i media kom frem at Norges kornlagre er tomme (eller omgjort til hybler.)
En gang var det en selvfølge at land holdt seg med proviantforråd, med tanke på uår og krig, men det hørte også til en tid der man ikke hadde dagens internasjonale transportsystemer og der krig var en mer jevnlig foreteelse enn hva vi har sett på disse kanter på lang tid.
"Provianteringsraadene, som under Verdenskrigen var saa vigtige institutioner, har nu tapt det væsentlige av sin betydning, og mange tegn tyder paa, at de om ikke lang tid kan ventes helt ophævet."
De påfølgende sidene med bestemmelser hensetter en til en annen tid og andre bekymringer, og man får mye å tenke over.
På sidene før bestemmelsene om provianteringsrådene beskrives norsk alkohollovgivning, og i stor utstrekning går denne ut på å gjøre omsetning av alkohol så vanskelig, besværlig, dyrt og pariahstemplet som overhode mulig. Man kan humre mens man leser bestemmelsene, men også lese mellom linjene om et pietistisk folk i strid med seg selv mens det prøver å balansere mellom Gud og det folkelige.
Men dette er bare to brådykk i et skattekammer av en bruksanvisning over et lands gjøren og laden, selve samfunnslimet som gjør dem innenfor landets grenser til et folk. Jeg savner slikt i dag.
Her er en sterk formulering, som handler om nasjonsdefinisjon:
Norske undersåtter er ganske visst underkastet norsk statsvilje, selv om de opholder sig i utlandet. Men statens tvangsmyndighet er begrenset til territoriet. På den annen side er det kun den norske stat, som på norsk territorium kan utøve høihetsrett.
Mye å tenke på, bare i disse korte linjene.
Jeg anbefaler at man kjøper et eksemplar av denne fantastiske boken. Kun å oppdrive gjennom antikvarer, men verdt jakten.
Norsk Statborgerbok Bind I-V, under redaktion av Ekspeditionschef Carl Platou
Gyldendal, 1929.
Det er selve grunnstenen i nasjonsdefinisjonen. Og jammen blir ikke denne statsviljen også projisert utenlands, innimellom.
