Venstre oppnådde grunnlovsflertall for allmenn stemmerett for menn i 1898.
Da stod voksne menn rundt omkring i landet og gråt av glede, fordi de endelig følte seg egne og ikke livegne. I tiden etter 1814 hadda andelen stemmeberettigede i Norge faktisk gått ned, fordi antallet husmenn og eiendomsløse vokste sterkt i perioden. Det skulle ta enda noen år etter 1898 før kvinner fikk stemmerett, og det skjedde mye rart i valglokalene i noen tiår.
I dag har vi glemt hvilken kamp dette var, og vi tar stemmeretten og deltakelsen i demokratiet som selvfølgeligheter.
I 1814 kunne ca. 40% av menn over 25 stemme i stortingsvalg, det kan virke som et høyt tall. Men i forhold til alle innbyggere var det lavt, og det skulle altså bli verre. I perioden 1860-1870 var det 7,5% av den voksne befolkningen som hadde stemmerett. Det passet makthaverne ypperlig, man hadde fulgt med på revolusjonene ute i Europa og ville ikke ha slikt hit.
Du savner det ikke før du har mistet det, og må ta opp kampen en gang til.
