God søndagsmorgen!
Jeg ser det ble litt fart her i går, og det er utroliog hyggelig.
Ingen heftig frokost i dag, men mye kaffe, som vanlig. Så da kommer overskuddet til å skrive litt.
awe, jeg setter veldig pris på at du titter innom og deler av kunnskap, vidd, forståelse og innsikt. Da er det ekstra hyggelig at du liker deg i tråden. Det er til inspirasjon de dagene jeg synes sentralen har gått til hundene, eller på dager som lugger sånn i sin alminnelighet.
Du traff forresten spiker´n på hodet, det er netopp gedigen britisk imperiestil vi snakker om her. Og det er vel en av grunnene til at jeg fremdeles er i tenkeboksen mht rack. Disse er litt i overkant dominerende i et interiør som ellers domineres av Arne Jacobsen, Fritz Hansen, gamle kelimtepper og Le Corbusier. Visuelt var det lettere og langt mindre påtrengende med den lave benken som sto her før. Problemet er jo at det er få racksystemer som også fungerer og bidrar positivt til estetikken i rommet. De skal liksom bare huse komponentene. Etter å ha sett Solstads anlegg i Horten, er jeg for eksempel lykkelig for at det racket ikke tilfalt meg. Jeg fikk noen gjenstridige Apollo 11-assosiasjoner.
Men ok, vi får se. Jeg har fremdeles det gamle racket stående. Så da kan det være disse to må finne et annet hjem. Vi får se.
Trompetnerd, jeg skal sjekke ut den platen! Takker! Å bli berømmet for diplomati er ikke ofte at skjer. Det holder hardt her inne noen ganger, men jeg gikk visst ikke overbord denne gangen.
Selv om Lyngen dro i strikken mer enn en gang.
Rune, jeg takker for tilliten. Du har helt rett i at mitt fokus alltid vil være musikken. Utstyret vi bruker for å frembringe de musikalske opplevelsene vil alltid være først og fremst verktøy for meg. Selv om jeg har et sterkt forhold til de som står og spiller her akkurat nå. Komponentene, altså. Derfor får jeg nupper på sjelen av alle som hører på ett minutt og trtetten sekunder av en låt, bare til akkurat den lyden, det kantslaget eller den bassgangen kommer som understreker at de har pokker til anlegg. Alle dere som enda ikke har lest Jan Omdahls særs poengterte tanker om den audiofile som bare har musikk for anleggets skyld, bør lete på Dagbladets nettside nå! Det kan fort gjøre søndagen til en enda bedre dag.
Apropos, nå runger Etta James og hennes "Sunday kind of love" i stua. Det passer jo til både dagen og singletilværelsen. Dessuten er det en gåsehudlåt!
Ellers har du helt rett, å krangle om lyd er ikke særlig produktivt. Når det er sagt, får jeg såpass med nupper på sjelen av de firkanta betonghuene som uttaler så grenseløst skråsikkert om hva som kan høres, oppleves, sanses, og hva som er virkelig og hva som er placebo, at jeg ikke kan dy meg til tider. Selv om jeg burde la være og tenke på blodtrykket, selvfølgelig. DEt kan synes som om urovekkende mange her inne mener at lytting dypest sett er bortkastet, siden alt du opplever er placebo likevel. Da er vel jeg en av de ignorante kjøtthuene som fremdeles ser verdien av å lures, i tilfelle. Det lever jeg veldig godt med.
At alt som skal forstås i verden, er forstått pr 2012, er mildest talt arrogent. Om man så til de grader avviser sanseopplevelser og søker til målinger for å forklare alt,, hva sier det om sjelslivet til vedkommende? Nei, nå skal jeg ikke kickstarte meg selv. Det er for tidlig. Denne tråden er et godt sted å holde i live etterhvert. Takk skal dere ha, alle sammen.
Du har et par glimrende poeng ang. Sluket, forresten. Men er du sikker på at han ikke er her??
Mannen har innsikt, forståelse, mot, vidd og humor som de færreste kommer i nærheten av, og en ting er sikkert, hans motivasjon er også musikken. Dessuten er han en bæltrivelig kar, så om han orker eksponeringen, er en "hjemme hos" jaggu på sin plass ! Jeg får ringe og spørre.
DIY-kara er helt uten begrensningsforståelse, netopp derfor drar de ting lenger enn de fleste. Når de så har kunnskap nok til å ro de vidtrekkende prosjektene i land, betyr det ganske avsindige resultater. Dessuten er de en betydelig kilde til inspirasjon. Se bare på alle innleggene om supertweaka Lenco´er, Nagaoka-horn og dac-løsninger. Det er sånt som holder liv i denne subkulturen av en hobby!
