K
Kaare G. Opsahl
Gjest
den tanken slo meg også. Steve Hoffman sitt bilde forøvrigHehehehehe. Tror du han var ingeniør, han som fiksa den der?![]()
den tanken slo meg også. Steve Hoffman sitt bilde forøvrigHehehehehe. Tror du han var ingeniør, han som fiksa den der?![]()
fasinerende og vakkert vesen. Jeg ga opp etter under 100 siderDet ser jeg slett ikke bort ifra, selv om den "last page"-greia ser litt vel opplagt ut. Hun var sånn omtrent fem ganger så kvass i hue som folk skulle ha det til.
Du klarte diplomatet rimelig bra, Impulse. Men hvis mye av det du skriver i dette innlegget rettes til meg så drar du strikken så langt at jeg blir forbanna. Det er utrolig arrogant og fordumsfullt skrevet. Visst finnes det HiFi folk som har musikk for å hygge seg med anlegget, men her bør man trå varsomt.Å bli berømmet for diplomati er ikke ofte at skjer. Det holder hardt her inne noen ganger, men jeg gikk visst ikke overbord denne gangen.Selv om Lyngen dro i strikken mer enn en gang.
![]()
Nope ikke på din sideHehehe. Vi tåler det, ja. Vært og rappa´n på Facebooksida mi, eller?![]()
Pust med magen nå, Lyngen. Det er IKKE rette mot deg. Overhode ikke. Jeg har aldri betvilt musikkfokuset ditt i det hele tatt, og selvfølgelig setter jeg ting på spissen. Reaksjonen din tyder på at det plutselig er risikosport å gå inn i diskusjoner her inne. Selv i sin egen tråd.
Dette med fragmetering av musikk nevner jeg som et eksempel på de som har musikk som passer anlegget, og er en reflekson i samme gata som Jan Omdahls utmerkede artikkel. Les den, så kan du kanskje smile litt over alt sammen du også.
Innlegg korrigert før du postet denne.Så det holder altså ikke for deg at jeg spesifikt undertstreker at det ikke er rettet mot deg?? DET er i alle fall arrogant, Lyngen. Du fremstår som ekstremt hårsår og humørløs, og poengterer i dine svar at du setter ting på spissen, men har tydeligvis lite til overs for at jeg gjør det samme. Du står selvfølgelig fritt til å mene hva pokker du vil om det jeg mener, skriver og står for i det hele tatt.
Pust med magen nå, Lyngen. Det er IKKE rette mot deg. Overhode ikke. Jeg har aldri betvilt musikkfokuset ditt i det hele tatt, og selvfølgelig setter jeg ting på spissen. Reaksjonen din tyder på at det plutselig er risikosport å gå inn i diskusjoner her inne. Selv i sin egen tråd.
Dette med fragmetering av musikk nevner jeg som et eksempel på de som har musikk som passer anlegget, og er en reflekson i samme gata som Jan Omdahls utmerkede artikkel. Les den, så kan du kanskje smile litt over alt sammen du også.
Edit; jeg leste innlegget ditt for personlig. Beklager, det var ikke så ille som jeg tok det først.
Jeg skjønte det før dere svarte med å lese den igjennom en gang til. Når vi har hatt denne diskusjonen så er det lett å bli for personlig og lese litt med skjeve briller. Jeg synes dog det ikke er så rart at jeg kunne ta det personlig når jeg nettopp hadde analysert en plate på kort tid.Du skriver flere ganger om å ta til seg andres poeng Lyngen.
Hva med å ta hint og skjønne når nok er nok og kanskje ta
til seg et poeng eller to fra andre selv?
Fort puls. du mangler et maskingevær så kan du gå krigen i møteTror du er inne på noe der, Baard. Ikke at du alltid har rett altså,men at racket er for ruvende for stua...
Det er ikke alt jeg behøver å vite, stamrestauranten vår, China Plaza, har en rett de kaller "Lykkefamilien", så......"Familieskinke" synes jeg forresten er et heslig produktnavn. Har du noen gang tenkt på hva den inneholder??![]()
Rackene er superbra men for digre for ditt rom impulse. du mangler som nevnt tidligere et maskingevær. De er for digre for rommet og det er synd for det er skikkelige sakerHei, JanOlav! Takk for sist, ja! Det var ikke lange praten, men det var i det minste på messas best lydende rom, så det er da noe.
Hyggelig at du er inom tråden og at du fikk litt igjen for å lese deg opp på alle sidene som er kommet til de siste dagene. Humring er undervurdert, forresten!
Jeg vet ikke helt det med diplomatiet, altså. Men hyggelig at du i alle fall tillegger meg diplomatiske evner, det hender det er godt å ha litt i baklomma når man ferdes her inne.
Rackene er utrolig fine og så solide som en en utedass i mur, men det spørs om de blir værende, gitt. Greier ilkke helt å venne meg til hvordan de påvirker rommet...
jeg har Solid tech men vurderer å bytte til massivt valnøttOk, beslutningen er tatt. Noen som trenger rack, eller?![]()
Det blir nok desverre for stort her også. Jævlig dumtVurder i vei, Baard. De blir litt store her. Selv om det kanskje ikke ser sånn ut på bildene lenger oppe i tråden.
Kanskje det beste innlegget jeg har lest på sentralen.Litt om romantikk og teknikk. Det er dessverre en utbredt myte at en romantisk virkelighetsforståelse utelukker forstand på teknikk. I vulgær forstand kan romantikk bety virkelighetsflukt. Eller en rosa boble, om man vil. Eventuelt tro på en slags naiv magi eller mystikk. I estetisk sammenheng betyr romantikk en erkjennelse av følelsens, fantasiens og innlevelsens betydning. I kunstens verden, som jo hi-fi skal gi oss tilgang til, trengs nettopp kunnskap, innsikt og teknikk for å forløse uttrykket, tilstanden og i det hele tatt sentimenti humani.
Siden jeg har lyttet til Beethoven i dag, bruker jeg ham som eksempel. Han uttrykte et ønske om at musikken hans måtte gå fra hjerte til hjerte. Det betyr på ingen måte at han viste lite interesse for eller kunnskap om komposisjonsteknikk, instrumentenes mekaniske gangart og tekniske muligheter, klanglige og akustiske forhold osv. Tvert om, han var akutt bevisst på det og behersket det i grensesprengende grad.
Audiofile er akutt bevisste på ulike aspekter ved musikkgjengivelse. Det gir oss bedre tilgang til en uendelig verden av komponisters og utøveres hjerter, når og hvis vi kan og vil. Dess mer vi kan om både musikken og teknikken, dess større er sjansen for en dypere og sterkere opplevelse av det som kommer ut av avspillingsutstyret. Hvis en pianist har full kontroll på teknikken, kan han glemme instrumentets motstand og vie seg helt og fullt til musikkens innhold. Hvis vi har tilstrekkelig kontroll på bokser, kasser og kabler, kan vi gjøre det samme. I god romantisk forstand.
Du er en romantiker Trompetnerd. en romantikker som i tillegg til å dyrke det romantiske også gløder for god akustikk og EQ-kurver. Vakkert!Kanskje det beste innlegget jeg har lest på sentralen.Litt om romantikk og teknikk. Det er dessverre en utbredt myte at en romantisk virkelighetsforståelse utelukker forstand på teknikk. I vulgær forstand kan romantikk bety virkelighetsflukt. Eller en rosa boble, om man vil. Eventuelt tro på en slags naiv magi eller mystikk. I estetisk sammenheng betyr romantikk en erkjennelse av følelsens, fantasiens og innlevelsens betydning. I kunstens verden, som jo hi-fi skal gi oss tilgang til, trengs nettopp kunnskap, innsikt og teknikk for å forløse uttrykket, tilstanden og i det hele tatt sentimenti humani.
Siden jeg har lyttet til Beethoven i dag, bruker jeg ham som eksempel. Han uttrykte et ønske om at musikken hans måtte gå fra hjerte til hjerte. Det betyr på ingen måte at han viste lite interesse for eller kunnskap om komposisjonsteknikk, instrumentenes mekaniske gangart og tekniske muligheter, klanglige og akustiske forhold osv. Tvert om, han var akutt bevisst på det og behersket det i grensesprengende grad.
Audiofile er akutt bevisste på ulike aspekter ved musikkgjengivelse. Det gir oss bedre tilgang til en uendelig verden av komponisters og utøveres hjerter, når og hvis vi kan og vil. Dess mer vi kan om både musikken og teknikken, dess større er sjansen for en dypere og sterkere opplevelse av det som kommer ut av avspillingsutstyret. Hvis en pianist har full kontroll på teknikken, kan han glemme instrumentets motstand og vie seg helt og fullt til musikkens innhold. Hvis vi har tilstrekkelig kontroll på bokser, kasser og kabler, kan vi gjøre det samme. I god romantisk forstand.
Spot on på min motivasjon. Jeg lurer i beste mening på om du kan forklare motsetningene til det du skrev her for et par dager siden:
"Ellers er det nesten vondt å lese om musikkglade folk som fanges av besværelser mht. akustikkplater, absorbenter, EQ, innspillingsteknikk osv. i slik grad at de skrur, snekrer, måler eller kaver seg bort fra nettopp gleden ved musikken. Visst må vi legge flid og innsats i oppstillingen av utstyret, det er mye å hente der også, men så må musikken på et tidspunkt leve, puste, bevege og berike. Innspillingen er gitt, utstyret velger vi selv utifra smak, behov og økonomi, men uansett må vi til sist velge hvor vanskelig det skal være. "
Du har sikkert en dypere mening bak det som jeg er nysjerrig på. Så hvis du vil dele så setter jeg pris på det.
Vet du, det har du HELT rett i!!Du er en romantiker Trompetnerd. en romantikker som i tillegg til å dyrke det romantiske også gløder for god akustikk og EQ-kurver. Vakkert!Kanskje det beste innlegget jeg har lest på sentralen.Litt om romantikk og teknikk. Det er dessverre en utbredt myte at en romantisk virkelighetsforståelse utelukker forstand på teknikk. I vulgær forstand kan romantikk bety virkelighetsflukt. Eller en rosa boble, om man vil. Eventuelt tro på en slags naiv magi eller mystikk. I estetisk sammenheng betyr romantikk en erkjennelse av følelsens, fantasiens og innlevelsens betydning. I kunstens verden, som jo hi-fi skal gi oss tilgang til, trengs nettopp kunnskap, innsikt og teknikk for å forløse uttrykket, tilstanden og i det hele tatt sentimenti humani.
Siden jeg har lyttet til Beethoven i dag, bruker jeg ham som eksempel. Han uttrykte et ønske om at musikken hans måtte gå fra hjerte til hjerte. Det betyr på ingen måte at han viste lite interesse for eller kunnskap om komposisjonsteknikk, instrumentenes mekaniske gangart og tekniske muligheter, klanglige og akustiske forhold osv. Tvert om, han var akutt bevisst på det og behersket det i grensesprengende grad.
Audiofile er akutt bevisste på ulike aspekter ved musikkgjengivelse. Det gir oss bedre tilgang til en uendelig verden av komponisters og utøveres hjerter, når og hvis vi kan og vil. Dess mer vi kan om både musikken og teknikken, dess større er sjansen for en dypere og sterkere opplevelse av det som kommer ut av avspillingsutstyret. Hvis en pianist har full kontroll på teknikken, kan han glemme instrumentets motstand og vie seg helt og fullt til musikkens innhold. Hvis vi har tilstrekkelig kontroll på bokser, kasser og kabler, kan vi gjøre det samme. I god romantisk forstand.
Spot on på min motivasjon. Jeg lurer i beste mening på om du kan forklare motsetningene til det du skrev her for et par dager siden:
"Ellers er det nesten vondt å lese om musikkglade folk som fanges av besværelser mht. akustikkplater, absorbenter, EQ, innspillingsteknikk osv. i slik grad at de skrur, snekrer, måler eller kaver seg bort fra nettopp gleden ved musikken. Visst må vi legge flid og innsats i oppstillingen av utstyret, det er mye å hente der også, men så må musikken på et tidspunkt leve, puste, bevege og berike. Innspillingen er gitt, utstyret velger vi selv utifra smak, behov og økonomi, men uansett må vi til sist velge hvor vanskelig det skal være. "
Du har sikkert en dypere mening bak det som jeg er nysjerrig på. Så hvis du vil dele så setter jeg pris på det.