Abstinens!
Eldstejenta flytter ut på fredag, og som Den Gode Far passer jeg på å bli kvitt noe skrot.
På nittitallet kjøpte jeg en gammel Radionette Menuett på Ekeberg, og inntil jenta grein den til seg for ei tid tilbake, pyntet den husets mørkeste krok på en fortreffelig måte. Ho har en eller annet merkelig tilknytning til dette radioapparatet – hun synes det er fint, tror jeg. Og da jeg foreslo en liten ombygning for henne, var det bare lykke å spore.
Gamle radioapparat har mye god snekkerhitorie i seg med buer og svinger alle veier på samme tid. I utgangspunktet fint håndtverk, kan det se ut som, men når man begynner å pirke litt i fadesen, ser man at det på førtitallet også ble tatt noen snarveier. Men håndtverk er det i en sånn gammel kasse – helt absolutt og definitivt.
Planen var å nappe ut all stæsj innvendig og bygge apparatet om til en bitteliten subwoofer og sette inn et en liten Daytonbass med neo-magnet og skru fast en treveis plateamp på baksiden - og sende med henne en Squeezebox og et-par smultringer med en eller annen fulltone i – og thats it.
Og her starter denne lille fortellingen:
Det originale frontstoffet er behørlig avmontert fra originalrammen og påmontert en ny kryssfinerbaffel.
Basselementet er skrudd fast
Bakplate i 18 mm bjørk kryssfiner er hulltatt og malt et strøk.
Kabinettet er slipt utvendig og forsterket innvendig med samme bjørkekryssfineret. Alle flater må forsterkes etter boka og glassplata i fronten får også sin ovedekning av kryssfiner.
Bakplate testmontert
Ingen knotter kommer til å være bevegelige, bakgrunnsbelysning er borte og glassplata er malt med sort på baksiden. Noe av dette er trade-offs for å hindre skramling og noe kunne vært beholdt med litt ekstra arbeide. Dett siste kommer jeg sikkert til å angre på, men når den verste nevrosen kommer, får jeg ta meg en Globoid.
Noen bruksmerker kommer også til å leve evig, men det er visst noe som heter patina, så sånn får det bare bli.
BB