Det er den! Jeg har satt den opp i stua, så den opererer i en typisk hverdagssetting, komplett med store mengder lego, guttunge med skrubbsår på kneet og streng kone med oppussingsplaner... Jeg spiller med et sett Ruark Solus monitorhøyttalere, og selv om de nok mangler bittelitt hva følsomhet angår, er forskjellen mellom 70 Signaturen og 61 enorm. Det tok litt tid (3-4 dager) før ting begynte å løsne, men det jeg gleder meg mest over er alle de lekre detaljene, dynamikken og nærheten til musikken. Alt formidles enkelt og uanstrengt, uten at det går på nervene løs. Jeg begynte litt forsiktig, med Karin Krogh, Radka Toneff og Monica Zetterlund før jeg fortsatte med Glen Gould, Gwilym Simcock og Jan Johansson. Det meste hørte jeg på etter at familien var gått til sengs, så jeg spilte ikke høyt. Likevel ble jeg tidvis sittende med gåsehud fra isse til fotsåle. Ettersom ting begynte å ta av, måtte jeg innom Can, Guru Guru, Tori Amos, Roseanne Cash, Robyn, The Knife, Raga og Jokke. Det var veldig moro! Jeg ber om forlatelse hvis jeg høres ut som en nyfrelst 15-åring, det er ikke meningen.Godt og høre! 61 er fantastisk!Hei! Kaster meg med på Doxa-tråden. Er vokst opp med Doxabokser i forskjellige utgaver, og er preget av senskader.Kjøpte min første egne Doxaforsterker midt på nittitallet, en 70SE mkII med 012 pre. Denne var en god og trofast venn i mange år, før jeg arvet en sort 70 Signature mk I i 2012. En fatal tur til Kristiansand tidlig i sommer resulterte i at det nå står en 61 og spiller i stua mi. I det siste er det blitt smått med søvn, men desto mer musikk.
Sist redigert:
