Personlig synes jeg begrepet "raske drivere" er så misbrukt og utbrukt at det ikke har noen funksjon i å beskrive hva en driver gjør.
Når det gjelder TAD vs Fostex så er for meg Fostex en litt useriøs driver. Den har en ganske simpel membran, dårlig implementert horn, dårlig spredning, svært ujevn spredning, svært ujevn frekvensrespons osv. Slike ting kan ikke komme sammen med rent tidsdomene, så uansett hvor riktig det måtte se ut når det kommer til THD så betyr ikke det at det er forvrengningsfritt. Imidlertid er alt dette typiske faktorer som gir en driver signatur.
TAD-en på sin side lytter du ikke på. Du lytter på TAD-en + et horn, nærmere bestemt et Tractrix horn. Det er et relativt lett horn å jobbe med opp til en viss grense, men tractrix er ikke det mest homogene når det kommer til spredning. Det kompenserte vi jo delvis for med vinkling og EQ, men det er et enormt rom for å fintune diskanten også, samt å lete etter den eventuelle signaturen du ønsker.
Min mening om veien videre for deg nå er at du bør aller først finne ut av dette med vinkling. Når du vinkler inn høyttalerne igjen vil du miste en del på flankene. Da blir det jo interessant å høre om dette er ting du ender opp med å savne eller ikke. Du får også kryssinformasjon fra motstående høyttaler når du krysser foran lytteposisjon så det er ikke automatisk gitt hvordan man opplever resultatet, men personlig er jeg litt motstander av å lytte rett inn i hornet, spesielt om ikke hornene har veldig linjær spredning.
Når du har en definitiv (foreløpig, i det minste) beslutning på dette med vinklingen så må noe kalibrering gjøres på nytt, også er det tid for fintuning, finvoicing osv. Da må man sitte ned, benytte erfaringen, lytte etter fuktighet og temperatur i toppen, lytte etter signaturer som går igjen, lytte etter energi og rytme, lytte etter varme og klang osv osv, og finne ut av hva som kreves for å få det hele på plass.