Her ble det mye... det går garantert i ball for meg etterhvert, men jeg får forsøke et forsøk.
Bx;
Bivoks har jeg ikke allverdens erfaring og kjennskap til, men jeg tipper den er det man kan kalle herdende. Kjært har flere navn Herdende voks, hardvoks og hardvoksolje er en av mange.
Jeg har brukt Osmo sin voks ved flere anledninger, men da jeg skulle behandle gulvene i førsteetasjen, ble jeg plutselig gnien. Rettere sagt, så synes jeg at å betale bortimot 1400 nokker for 2,5 liter ble i drøyeste laget. Sherwin-Williams hadde den samme gugga som konkurrerer med Osmo og som brukes av en haug trappefabrikanter. Da tenkte jeg at om det var godt nok for de som ble ramset opp, var det godt nok for meg. Dermed brant jeg av vel 2000 for tjue liter pluss en hundrings for en halvliter hvitpigment som jeg foreløpig har blandet inn i forholdet 1:10. Fungerer utmerket.
Skolen handlet også inn ei bøtte etter at jeg hadde med litt og tok en demo for ongan. Dette er årets erkjennelse så langt - jeg har blitt veldig glad i denne væska og kommer stort sett til å bruke dette som overflatebehandling videre. Den voksen jeg har kjøpt, er fullmatt, men jeg tipper at det finnes blankere å få kjøpt om man vil.
Kjøkkenbordet ditt har fått den sterkeste behandlingen en kan tilby. Ikke rart om det holder stand ennå. Men Benar har den gulbrunfargen som ikke går så godt sammen med lyse treslag. Kirsebær har en matchende farge som antakelig bare forskjønnes ytterligere av Benar. Og det gleder meg at du gned den inn slik at du ennå har kontakt med treverket.
Et lite tips til kirsebærelskere (har sikkert ymtet om dette før, men denne tråden begynner å bli så lang at jeg ikke makter å sjekke):
Alkannarot kan kjøpes i flak. Kjøp en krukke og bland to-tre spiseskjeer i et lite glass og fyll opp med vaselinolje. La det stå og trekke i en uke eller to - rist jamnlig. Påfør så med en gammel vaskeklut eller som du har gjort, med tørkepapir. Kirsebæra kommer tilbake til livet. Etterpå kan man legge hva man måtte ønske oppå.
Denne blandinga er ufarlig og kan spises om man får hangen. Men de andre greiene vi leker med, skal vi passe oss for og kaste filler og sånt inn i omnen eller brenne momentant. Fare for selvantennelse er årsaken.
Du spurte om herdende olje; Jeg er ikke allverdens glad i det i interiørsammenheng. På skuter er det overlegent. Ingenting er vel så flott som et skinnende blankt dekk. Men duverden så ulurt det er å anlegge en skøytebane oppå noe som vagger hit og dit. Ben ar som du har brukt og måten du har brukt det på, må være uovertruffent.
Dazed:
Om du ikke har noen trehull å fylle, kan du få et artig bål i sommernatta. Formtre bruktes til å tette kvisthull og sprekker. Ganske håpløs sak siden gugga ble steinhård og ikke evnet å følge treets bevegelser i det hele tatt. Heldigvis er det kommet en masse nye, gode kompetente tuber.
Aurora;
Hovmod står for fall....
Voks er en moderat fyller. Det som er dritt med voks, om den er relativt fersk, er at det er håpløst å slipe i. Et triks kan muligens være å slipe i kvitsprit eller terpentin for å få kjøling underveis. Men jeg tror ikke jeg hadde gått for det om det ikke hadde panikk. Om jeg skulle ha porefylt med en farge, tror jeg at jeg hadde valgt en maling eller noe sånt - med rulle og fordriver. Etter et-par dagers tørk, hadde jeg gått må med 60-korning eller verre før jeg hadde avsluttet i fint. Lakk eller voks, for den saks skyld, på toppen.
Schellakk er en artig tildragelse - og forferdelig slitsomt. Billeavføring som blandes ut i sprit. I hine hårde var det seksognitti som gjaldt, i dag brukes det nok mest rødsprit. Siles så gjennom en gammel filthatt. Tar umenneskelig lang tid. Men resultatet blir fint og lukter upåklagelig. Påføres med en ullsudd og gnis inn i åttetallsmønster. Mange runder over hele plata med et lite oljedrypp i ny og ned. Akkurat så fort og hardt at det danner seg en liten skygge bak sudden. Åtte, ti og noen ganger opptil tjue påføringer. En hver dag. TTT.
Celluloselakken hadde vi et halvt hundre år. Ikke verdens beste mtp kjemikalier og slitasje, men et merke etter et glass eller en vase kunne repareres med litt cognac på en tuppen av en kork. var spesielt fin til porefylling.
Sliping i våt olje er også en brilliant måte å lage en superdeilig overflate - ikke porefylling, dog.
Hans Erik;
Du kan bestille, men jeg vet ikke om jeg vil lage en til deg. I alle fall så gjelder kun personlig oppmøte en torsdag og med medbrakt fresemaskneri.
Et-par snæps fra IP-kameraet skader kanskje ikke. To fra "hagen" i går klokka elleve
- og et nettopp
God helg, alle saman.
BB
