Noen rene snekkerprosjekt som foreløpig ikke har noe med lyd å gjøre er under oppseiling.
Fra den forrige bærbare har jeg hentet tegningene jeg laget for en god del år siden til min egen treaksede CNC-fres. 92% av delene er allerede anskaffet. Føringer, skruer, steppere, aluminiumsprofiler, kontroller, pluss, pluss er innomhus og jeg føler nå at det er tiden. Inni denne har jeg puttet det jeg har av ønsker, fornuft og kompromisser – noe har jeg måttet gi avkall på og noe har jeg trumfet gjennom okke som. Mjukvaraen blir Mach 3 og Autocad ligger selvsagt helt i bunnen av prosessen.
Jeg starter på denne samtidig med at jeg starter på byggingen av høvelbenken med stor H. Benchcrafted får lov til å levere metallet. Om benken blir i eik eller om jeg feiger ut på bjørk, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Har aldri jobbet på ved en eikebenk og mistenker at den blir i overkant hard, så bjørkeskauen lever farligst for øyeblikket. Liker hvordan bjørkeoverflata kobler seg til emnene og tar opp vibrasjonene fra disse.
Tid for alt – begge disse prosjektene er vel gjennomtenkte, og mange detaljer i understellene blir felles, så når de rette koblingsskruene er innomhus, setter jeg i gang med begge disse. Om man er redd for å bli mellabær, må man jo ha noe å bruke fingrene på – derfor et-par små venteprosjekt…..
David Barron laget for ei stund siden en artig greie - en dovetail jig - en sinkejigg – med innebygde magneter for å holde saga inntil rett vinkel.
https://www.youtube.com/watch?v=Sz68PBAYKfM
Jeg har egentlig aldri vært særlig opptatt av å rendyrke handarbeidet før inntil noen få år siden – maskinene har alltid vært min greie. Hjul å snurre på, mutre å trekke til, brytere å vri på – det har hatt magnetisk virkning på meg. Men etter hvert som årene gikk og går, så har jeg blitt gladere og gladere i det som tar tid og der man virkelig kan kjæle med detaljer som noen noensinne aldri kommer til å legge merke til. Vissheten om at man har gjort sitt beste er det som teller.
Sinking er alle snekkeres hellige gral – en relativt vanskelig øvelse som krever relativt mye og som relativt ofte går i dass når koordineringen mellom skalle og hand lider av et eller annet. For å muntre De Fortapte Sjeler litt opp, har jeg tatt fram denne dingsen som jeg vil at elevene skal lage når de nå nærmer seg bolken «Lage egne verktøy» rett etter ferien. Men læreren må briljere litt, så for å sette seg i respekt, kommer jeg til å lage ni forskjellige jigger med ni forskjellige vinkler.
Magneter og alt er bestilt, så til uka blir det vel å sette i gang å lage greiene slik at jeg har noe å vise fram mandagen etter ferien. Stigningene blir: Ingen/rett, 1:12, 1:10, 1:8, 1:7, 1:6, 1:5, 1:4 og 1:3 – hele registret, etter min mening. Materialet de skal lages i blir et eller annet eksotisk, tungt og fint.
Men før man kan sage, må man merke og på nettet har jeg funnet en likandes jigg til dette også. Men med noen egne sære tilpasninger – de fleste sånn at disse skulle harmonere med de over. Tjueri dette også, men med en liten egotwist som i dette tilfellet blir at greia lages delvis i akryl, delvis av skau.
BB
