I perfeksjonismens ånd glapp dog at ribba ikke hadde laser- motiv fra juleevangeliet. Neste år blir vel grisen tatoert med nisser og guirlandere Fortsatt god jul gode gale Duracellnisse.
Takk Mister Willy.
Kanskje ikke en allverdens domm ide - kankje kunne man ha rutet svoren også i samme slengen. Skal høre med Henne, men er redd ho ikke ser vitsen. Er redd for det.....
Jeg hadde gjort det om jeg hadde fått lov!
Lettere inspirert av JCP’s innlegg satte jeg i gang med planlegging av et flerfunksjonsbord til en av de store håndoverfresene som står og råtner.
Denne har fått lov til dette fordi jeg ikke anser denne som det mesterverket jeg trodde den var. Sterk, fin motor, men bygget inni et litt jalla skall. Oppfinnsomme løsninger på de mest vanlige fuksjonene, men så oppfinnsomme at man må lære seg et helt nytt språk. Derfor ble den stående i ensomhet.
Jeg har tre-fire Eluer til som er mye artigere, men som ikke har vært i bruk de siste ti-femten år, så hvorfor ikke bruke en av disse i stedet? Svaret er enkelt – de andre liker jeg som håndoverfreser, men denne Tritonen har en veldig nyttig hev-og-senk-funksjon som er nyttig montert opp/ned. Den tar i tillegg inntil 12mm tanger og er meget sterk og lite vibrasjon. Derfor.
Overfresen med det utstyret man i dag får kjøpt til den, er den desidert mest fleksible snekkermaskinen man kan finne. En hel haug med forskjellige freseprofiler og dingser til fastspenning er å få handlet. Ikke dessverre, men dessverre likevel, så går det for de flestes vedkommende ut på å skifte mellom forskjellige kulelagerfresere. Ikke så lite det, for disse gjør nytta, de.
Men i en mindre skala, kan disse motorbombene gjøre så masse mer. Rundingsfreseren er et av eksemplene som jeg har finodlet så godt jeg har fått til, og tom lagt til et-par særs nyttige funksjoner som jeg ikke har sett tidligere på tilsvarende.
Det hadde vært artig å kunne ta ut enda mer av denne maskinen – gjerne funksjoner som bare tidligere er forbeholdt større bordfreser og gammeldagse stasjonære overfreser. De siste var flotte maskiner – litt skumle, men var en fornøyelse når man hadde greid å balansere skjæret i de eksentriske kjoksene.
De vanlige bordene for opp/ned-festing fins det nok av, men de er alltid begrenset til å handtere to behov. Og er ikke videre presist bygget, noen av de jeg har sett og prøvd. Dette er et testprosjekt som ikke har ambisjoner om å sloss med de store snekkermaskinene jeg vanligvis bruker – heller for å utforske muligheter og heller for å se hvor ting må forbedres. Akryl er et materiale jeg kunne rimelig godt en gang i fortiden, så jeg gir plasten en sjanse i denne omgangen. Om det blir en MkI, kommer den kanskje i en kombo av alu og plastikker med forskjellige egenskaper. Pluss tre i understellet, selvfølgelig.
Alle funksjoner påmontert
Resten skulle være selvforklarende.........?
Systemet er på plass nå, men det vil komme noen forandringer etter hvert som jeg jobber meg igjennom designet på nytt. Et-par nye funksjoner også, kan det tenkes.
Han vet ikke om det, han Lars, men han kommer til å få seg et par av de nye tutene som nå er ferdigtenkt og prøvepraktisert.
Yngre krefter er i gang med å vurdere tutene i den nye størrelsen opp mot muligheter for serieproduksjon. Et visst antall tuter er nødvendig, så vi får se om unggutten finner det økonomisk forsvarlig å fyre løs.
Men det Lars ikke vet om, er at han skal være med på et prosjekt med noen gjennomsiktige luringer i 15mm akryl. Litt vinn-vinn er det snakk om her. Regner med at vinnsida av vekta kommer til å bikke over til min side – sånn omtrentlig, iaff.
BxHxD uten drivere blir ca 850x535x450. Stort nok, men kanskje litt spektakulært iom at lyset får gode betingelser til å vandre gjennom.
Ti år siden vi har jobbet sammen. Om han biter på, blir kanskje dette en fin-fin reprise.
Første par ut i den nye skråingserien kom inn dørene i ettermiddag.
Ikke overvettes begeistring å spore, men dama er brukandes likevel. Får holde på Henne ei stund til - under sterk tvil for øyeblikket, kjenner jeg. Disse er bestykket med noen gamle EMS LB7 som har vært inni diverse columns.
Takk for oppmerkomhet og ønskninger, Gutter – det hjelper på skrive- og jobbelysta!
Plutselig dompa det ned et par oldinger - fabrikkrekonede Supravox t215 rtf 64 fra trosse1. Borte var de kilne whisslerne. Vet ikke hvor lenge han hadde de liggende der, og kjenner på stor lykke over at disse er på vei hit nå. Egentlig bare tull å spyle ut penger på sånt når man har huset fullt allerede, men siden jula ikke ble så grusomt dyr, var det litt igjen i bunnen av kista.
Supravox, Fertin og den siste, EMS er tradisjonelle frosker – fin-fint bygget, men uforholdsmessig dyre ift det man får tilbake synes jeg. Likevel er det noe med disse som man kjenner fra ungdommen og som var uoppnåelige for en tulling på tomgang i ei lita bygd på Senja. Der andre hadde motorsykkelbilder og Arsula Undress klistra opp på gutteromsveggene, laget jeg høyttalere i sponplater som slang rundt på snekkerverkstedet til faderen. Seff, så hadde jeg også brosjyrer fra Kellox og hva de nå hette på veggene. Og seff en haug med hifibilder attmed en TR-200 og en TCD-300 – som også er blitt Søringer. Og fiskegarn i taket, for ikke å glemme. Som det naturligste i hele verden på tross av at ingen i bygda hadde sett havet før de kjøpte seg sin første bussbillett til Vangsvika eller Finnsnes.
Til og med glassfiber fikk jeg lekt litt med tidlig på syttitallet. En hjemkommen lærer som hadde med seg kunnskapen nordover, arrangerte kurs i denne kunsten – husker godt lykkefølelsen ved å oppdage frihetsfølelsen dette materialet ga. Noen måneder jobbet jeg på Domus på Finnsnes, og jeg vet ikke hvor mange vakumformede psyko-fargede kasserte plastdisplay til leppestifter som ble med på bussen hjem etter arbeid. Folk trodde sikkert de hadde en tulling blant seg. Og det hadde de nok rett i, dessverre…..
På jobben har det etter hvert samlet seg opp noen ferdigfinerte plater, som jeg kjenner står og trøkker. Jeg er nødt til å tynne ut og den siste trossehandelen er en av mange anledninger.
RJ-kassene som er en etterlevning fra sikkert syttitallet (kjempeusikker på dette) har jeg bare sett men aldri hørt. Disse har ei stund vært på to-do-lista uten at jeg egentlig vet hvorfor. Det samme med Onken også, selv om disse egentlig bare er en forvokst bassreflekskasse. Denne er dog ikke inne i lista, om Henne skulle dompe innom her… Faren for det er mikroskopisk, men reven må ha flere utganger.
Mine nye Supravox t215 rtf 64 som kommer uten plystrekon, forventer jeg å være ganske lik 135LB og 165LB, mao ganske beskjeden øverste. Men med en flott mellomtone og masse kropp. Hadde først tenkt å legge disse inn i som en som skulle kobles opp mot subb i et Audiolense/Dirac-system. Det kommer nok etter hvert, men det kunne vært morosamt å gi disse muligheten til å spille slik de opprinnelig er tiltenkt – som en bredbander. Mulig at de klarer å prestere greit ned mot 50 i RJ-baffelen, men det aner jeg ingenting om.
Noe som er sikkert, er at t215 rtf 64 blir vel tamme oppover, så det går ingen vei utenom å innføre et diskantelement. Det er trangt om plassen i front av den originale kassen, så den greia ga litt hodebry. Løsningen ble å vri fronten 45 grader og det tror jeg løste hele greia. Jeg skulle gjerne ha brukt en Seas-diskant med WG foran for å få best mulig spredningskontroll, men det er jeg ikke i posisjon for ennå – eller for den saks skyld har plass til. Så det får bli en DXT fra samme adresse. Ikke helt optimalt, men sånn får det bli denne gangen. Litt tullete egentlig, å bryte opp en semi-spredningskontrollen som DXT’en gir, men jeg har sånn forferdelig lyst på et eller annet bakovervendt øverst, så jeg kommer til å skjære av det øverste bakhjørnet som presenterte seg etter snuinga, og døtte inn en liten luring fra Seas som allerede bor her. Koblet gjennom en firepols bryter sånn at denne kan slås av om det blir helt for jævlig.
Skråingen med EMS LB7 inni fik jeg koblet opp i går. Har ikke noe Roon endpoint oppe å gå foreløpig, så jeg fikk dra seamsen i kveld/natt gjennom blåtann og en liten kinadings. Mest for å være i fred – ikke vekke Henne som tok en tube søvn på soffan. Men i kveld surrer jeg sammen en stor Anaview og en Chromecast, så da skal pipa få en annen dans.
Inntrykkene så langt, i de kassene jeg fikk grint meg til å få Thohaug til å beregne bassporter til, spiller virkelig bra. Disse kortvokste froskene har virkelig et likandes potensiale – en utrolig pin pointing som ga med den beste orkesterplassen. Som forventet blir det litt magert nederst, men kinaboksen har basskontroll, så det ble riktig så hyggelig etterhvert i og’stolen. Skjønner egentlig ikke hvorfor så mange dropper bass- og diskantkontroller når bypassing er en mulighet – er det et forbannet jåleri, kostnadspining eller har dette noe annet for seg? Ikkevetjeg, men det er sjukt fint å kunne skru go’følelsen på plass med et lite sekunds ratting. Kanskje triller jeg disse ut til asker for en siste voicing – følsomheta er god nok, så jeg kan koste på med to-tre dB for å få toppen litt opp….
Fikk også med med meg en A/B-testing av Spotify og Tidal. Artig å få bekreftet det jeg har hørt om men ikke hørt selv. Tidal gruser Spotify fullstendig og jeg har stengt svenskedøra fullstendig. Det eneste jeg har bruk for derfra etter i går, er spillelistene som jeg kommer til å adoptere titler fra.
Vidar;
Henne kommer jeg ikke til å kvitte meg med – trakk virkelig Gulloddet da jeg ikke kunne si nei lenger. For en underutviklet tvitutling skjedde det et under, da en klam hånd tok tak i livet mitt!
Nesten riktig, Rolf – Holtet vgs var stedet, men det spiller mindre rolle. Skulle bare ønske at jeg hadde hatt bilde av det kokte trynet som ble mer og mer kokt hver gang det returnerte for ny jobbinstruks. Fikk mer og mer østkantkjeft fro hver gang. Artig å mimre om selv ti år etter. Tror det nesten ble som å knekke Enigma-koden for Lars etter hvert.
Det vil jeg gjerne
Status her er at jeg har laget en mltl (etter sim i Mjk sitt utmerkede program)
I denne står en 285-2000 custom variant, over denne tad 2001 i et ejmlc-600
Det er en djevelsk kombinasjon
Men den mangler noe nedover...
Meld når det passer;D
Skråingene er evakuert opp på Loftet. Konkluderingen endte med at disse trenger en god del voicing. Toppen stikker markant ut fra bunnen, og spesielt påtakelig blir dette pga den flotte detaljeringen disse luringene tilbyr øverst.
I ettermiddag skal jeg plukke fram mikken og koble den opp mot Diracen. Tror dette blir en fin syretest for sistnevnte. Synd, egetlig, at man i Diracen blir presentert for målekurven as is etter første måling, men ikke en realistisk presentasjon av hvordan det ble til slutt – bare targeten som er kalkulert. Så blir det å leke med alternative targeter i håp om å hente fram det dypeste dype. Kapasiteten i kassene er der, det har jeg hørt – det er balanseringen det er snakk om her. Regnekraft fra Diracen blir etterspurt, så da spørs det hvor store reserver boksen har innafor blikkskallet.
De kassene bakom skråingene, er de som har potensiale. Det ene bassoppsettet er fylt med en enkelt ROY pluss to slaver mens det andre venter på doble W26FX002 som ligger og slenger i hyller eller skap. Modulært er tanken bak disse – velger det bassystemet som blir likt best og så kommer det til å varieres mellom forskjellige mellomtone- og diskantløsninger for å ha noe å leke seg med framover for å finne den jeg vil sitte med til slutt. Audiolense er nøkkelen her.
I det hele tatt, har førjlsryddinga gitt meg betydelige mengder blod på tanna, så det forsømte Loftet skal nå få sin pleie. Det første blir å koble opp kablingssystemet slik at det er oppe og går. Det som gjenstår her, er bare å klipse sammen ledningene.
Et nytt og fastmontert rack kommer også inn døra snart – må bare bestemme meg for hvilket tretema som skal gjelde i dette rommet. Både rom- og skapdører skal skiftes ut til dette – sannsynlig til hvittet eik. Røykt eik tror jeg blir for dunkelt.
Roon-server kommer også relativt kjapt opp – har to greie PC’er liggende til dette – én til Senja og én til Loftet. Begge med Audiolense installert. Etterhvert.
Etter tre dager oppslukt i din fantastiske bygge verden vil jeg bare si tusen takk for deling av meget smittende byggeglede, inspirasjon, tips og triks. Jeg er i ferd med å bygge min drømme hytte på fjellet, og tråden din her på hifisentralen har satt igang mange prosesser i bakhode på en glad DIY høyttalerbygg amatør. Gleder med til å følge deg videre på ferden.
Oppdaget dette forumet og denne tråden litt sent til å komme med innspill på høvelbenk fronten. Ser du er godt i gang med en lekker Benchcrafted Ruobo benk i eik, men kan allikevell ikke dy meg å friste med min egen variant av det klassiske design. Jeg har snekkra i hop en test benk av noen gamle granplanker jeg bruker på hytta. Har liggende 2 stk 5 tommer bjørkeplank til tørk og regner med de er klare til en ny benk om ett år eller to. Kanskje blir det en laaaang bygge tråd her på forumet fra meg også etterhvert.. vi får see.
Videre lurte jeg på hva slags tegneprogram du bruker? Kunne tenke meg noe lignende som er relativt enkelt å sette seg inn i å bruke. Håper også du kunne være behjelpelig med ett og annet snekkerfagelig tips i framtiden, om jeg står helt fast?
Igjen hjertelig takk for ett lite innblikk i din verden, og senere års fantastiske kreasjoner, veldig imponerende og inspirerende!
Siste snekkerkrampe er iferd med å gå over - kjenner at det er kommet et avslappende høytrykk over akslene og nyter godfølensen. Nybadet som jeg er, har jeg bare kruset rundt i huset siden i tretida i dag. Julefølelsen er definitivt her. Ganske ulikt slik lille julaften vanligvis pleier å fortone seg med sponfokk i alle rom. Og ganske ulikt alle Norlenningers venn, Oluf - se her: https://www.youtube.com/watch?v=GroDD0cj7E0
Men det skal sies at det har gått slagislag den siste tida. Sekstitoogethalvt år er ingen alder, kjennes det som. Så godt kjennes det at det ikke kjennes i det hele tatt at jeg døgna siste døgn. Og er oppe og går uten stokk.
Verkstedet er mitt andre hjem og jeg lurer konstant på hva jeg skulle ha drevet med om jeg ikke hadde hatt en hobby som jeg har. Kanskje hørt mer på musikk. Men jeg er ingen sitter, mye artigere å lage det som skal spille musikk, finne ut hva man liker og ikke og så snuble videre.
Eldstesønnen har som sagt kjøpt seg nytt hus sammen med kjæresten. Huset var pine tomt og skrek etter mennesker og innredning og Gutten (som faktisk har legitim grunn til å være på verkstedet) og faren har hengt sammen noen timer der den siste tida. Tulla sammen, spist sammen, delt snekkererfaringer og ikke minst delt uenigheter – fint å oppleve det å ha en av ungene for seg selv innimellom.
Martin hadde sin mission – å lage en garderobeløsning til soverommet. Svær takhøyde (over tre meter) ga sine utfordringer sammen med seksgraders himlingshelling. Valget ble å kjøpe inn bjørk i plank og lage alt fra scratch. Tre skyvedører med åtte skuffer inni skapet i tillegg til henge- og hylleinnredning. Overflatebehandling i tre skikt med UV-beskyttelse innafor de to lakklagene. I det hele tatt masse sjauing av plank og innimellom bruk for ei hjelpende farshand. Bra ble det.
Jenta i huset hadde pent bedt om en sånn veggseksjon som vi selv har i stua – med innebygde høyttalere i endene. Til jul. Selvfølgelig kunne jeg ikke rekke det. Januar ville bli mer passende. Gamlingen hadde en grusom plan inni hodet umiddelbart. Og i samme sendinga som garderoben, ankom overraskelsen. Artig å se trynene på folk når de bli skikkelig overrumplet. Det eneste som mangler er et-par hylleknekter som ble borte på veien og to fronter som skal smeltelimes. Arbeidsinnsats = 11 timer minus kebebpause inkludert jalapenos. Ikke verst?
Rester etter høvvelbenkbygginga bare låg der. Mange stubber av fin eik ble til ti serveringsfat – et kort og et langt til hver av ungene og et par til her og et par til Lysnes. Hva angår høvvelbenken, krangler jeg med meg selv om hvordan den skal se ut, og som et forsøk til en tenkt overflatebehandling, har fjølene fått unngjelde. Denne gangen ble det vanlig salmiakk og en våt behandling. Neste gang blir det å teste ut ammoniakk i et varmekammer . røyking kalles det. Eika inneholder bøttevis med garvesyre, som er det man benytter seg av når man beiser kjemisk – forbeisen. Denne reagerer med nær sagt alt og gir treverket et helt annet liv. Forskjellen på en kjemisk beis og andre enstegsbeiser, er at den kjemiske bevarer/forsterker trebildet mens de andre speilvender dette. Derfor blir andre beiser alltid litt rare. Her er noen bilder som viser forvandlingen eika får.
Selvsagt er min nye venn, lasermaskinen også brukt – noen mer eller mindre brukandes ordtak er svidd inn i alle ti. Det glinsende er Gladpack som er tullet rundt for å holde oljinga på plass.
Guttongens dyrekjøpte bjørk ble det noen gode rester av som ikke måtte gå til spille, så etter avlevering i reiret til ungene, var det tilbake til verkstedet. Julekontrakten innebar en haug med bjørkefjøler som skal med til Senja. Pluss noen skaft til ostehøvler som hører med i pakka. Litt over ni i morges ble kompressoren slått av og dørene låst.
DuVerden, DuVerden, gs….
Ikke småtterier du fyrer løs med, men jeg tacker och bucker og gleder meg over det jeg leser. Måtte vise det til Henne da vi var ute og spiste i ettermiddag.
Ikke ueffen hardvare du har på testbenken din, du heller – tror jeg kan spotte en quick release på framtanga di. Og killingføtter overallt. Vakkert, og jeg ser du er trygt forankret i handverket når jeg studerer høvvelsponen som får pryde benken. Hører faktisk lyden av lavvinkelen din. Flott, hele veien.
Jeg bruker AutoCad. Har vært innom en haug med andre i løpet av de siste 20 årene, men alltid vendt tilbake. Jeg har ikke særlig bruk for 3D slik jeg jobber. Har på en måte fått med meg en slags oversikt a jeg klarer å modellere en del inni skallen slik at 2D passer meg best. Derfor har det aldri hatt særlig hensikt å engasjere 3D-modulene i AutoKødden. I alle fall, så ligger det etter hvert så mye hjernekapasitet i fingrene nå, at det er vanskelig å skifte til noe mer sexy. Litt som å spille gitar, kan jeg huske fra da jeg hadde fem fingre på venstrehånda. Høyrehåndsgrep var no issue da to av de stakk av.
Om jeg skulle få bruk for det (og det får jeg ila året) labber jeg nok inn i Fusion 360 som har mange felles kommandoprosedyrer med AutoCad. Det går rykter om at 4-5 3D-printere har landet her på skolen, og det ryktes også at det forventes et visst engasjement ift disse fra dennes side.
Jeg har få anbefalinger å komme med, egentlig. Sketch Up synes fornuftig til illustrasjons- eller utviklingsformål, men jeg er ikke sikker på hvor stor overføringsverdien til andre plattformer er. Om noen her inne har noe å komme med ang dette, er dette tiden.
Fusion 360 er antakelig en sak som kan merge og separere en modell til fulle, men jeg vet som sagt ikke nok til å konkludere. Antar likevel at det går utenpå Sketch Up med flere lag.
Bjørn;
Her er en tegning. Dybden er drøye 500 mm – skuffeskinnene er skjulte Blum 450. Beslagvarer er kjøpt fra Beslagteknikk rett sør for Drammen.
Jeg er ikke bortsemt med 3d tegninger på jobb så tror jeg kan klare meg fint uten det, men drømmer om cnc, og 3d printer så det er muligens lurt å begynne men program som støtter slike filer. hehe 3D printer, og cnc er laaangt unna, så vil jeg jo ha god tid til å lære meg å bruke et slik program.
Appropo quik release, lurer litt på Hovarter beinklemme på den endelige benkeløsning. https://www.hovartercustomvise.com Får prøve meg litt med det jeg har først. Ganske sikker på at det blir noen små justeringer etterhvert.
Har du forslag til lettrevne elementer til kneveggbass? Loftstua blir smal og lang ca 250 x 900 cm, ca 180 i møne og 110 høy ute ved kneveggene, soverom loft ca 250 x 400.
Enig, Aurora - dramatisk prisforskjell og antakelig akkurat like bra kvalitet. Quick action blir høyt elsket - garantert.
Praktfull hytte og for en beliggenhet - glemte å nevne det!
Hvilken farge ser du for deg oppe i snaufjellet? Hvor høyt ligger palasset?
Til deg, Leif,
Nå ligger halsplatene med TAD-tilpasning her og venter på avhenting av Askers Store Sønn. Tipper det er interessant for deg også EMO-gutt - hørte du hadde vært innom og hørt på Traua før jul?
BB takk takk, er ikke sikker på om jeg skal ha på noe i det hele tatt, kanskje kun litt jernvitrol. Hytta ligger på ca 1150 moh med vannet mot vest. Venta og leita mange år etter en slik tomt. Ingen gjenboere nedenfor mot vannet.
Fikk en times ventetid før Henne skulle hentes og stupte like godt inn i RJ-kassene. 16mm nøttefinért MDG som skal fortykkes innvendig med viskøst lim imellom lagene. Fant ikke reimene mine i dag - mistenker eldsteguttens pølser sterkt. Pakketeip fikk duge - og ser ut til å duge fin-fint.
Kan berolige det, Johan (og meg selv) med at reimene dukka opp under ei jakke, så verdens snilleste ungdom får gå fri for denne gangen. Merkelig å tenke på at avkommene i samlet flokk nok virvlet opp mindre støv (og støy) enn hva faren makta like langt ut i kalenderen.....
RJ-kassene utfordrer. Trompetfoten skal opp i aslet på den og jeg vil gjerne at kassa skal lute seg bakover med en femgradersvinkel. Grublet litt på om det jeg hadde grublet på, kom til å vire, men det gikk bra. Forkantrøret måtte spisses i nerenden for å festes mellom de to bunnplatene i tillegg til at det måtte lute motsatt vei av hva jeg vil at boksen skal. Slik såg de ut før innliming...
Tror det gikk bra - nå skal greiene få tørke til i morgen før ytterligere avstivinger, dempinger og monteringer gjøres i morgen. Ser ut som at jeg greier å få mesteparten av kassene i mål før driverne lander.