Hva mener du egentlig med , ferrittdriverne var bedre enn de gamle alnicodriverne
Du syns ikke TL1600- er noe særlig til driver
Nei, dette var JBL-ingeniørene sin egen uttalelse om deres egne drivere. De lagde jo stort sett bare alnicodrivere over et visst ambisjonsnivå før 1978. Så utviklet de SFG (Symetrical Field Gap) for å forsøke å jevne ut forskjellen på alnico og ferritt, siden alnico plutselig var blitt så sinnssykt dyrt å få tak i. Her er resultatet vist med THD:
Dette sier jo i seg selv ikke noe om TAD sine drivere. De ble jo utviklet på same tid som JBL utviklet SFG-teknologien, og noen av de samme folkene var også involvert. Det er heller ikke noe som tilsier at man ikke kan bruke SFG med alnico. Imidlertid kan man forvente at gevinsten ikke er så stor da SFG gjør langt mindre forskjell på ulike typer magnetmaterialer enn den gamle varianten gjorde.
Slike forskjeller eksisterer fortsatt i stor utstrekning, men det snakkes ikke så mye om det og foretakene er generelt ikke veldig gode på å formidle dette til kundene.
Selv mener jeg at TL1600-serien er virkelig gode drivere. Allikevel er det hevet over en hver tvil at moderne simuleringsmetoder gir oss store muligheter både når det kommer til linearisering, reduksjon av induktans, reduksjon av hysterese, reduksjon av fluxmodulering... for ikke å nevne å øke slaglengden for å få mer headroom. I Purifi sitt IMD-innlegg har man benyttet 12,5mm slaglengde i simuleringen, og selv med 2 rene toner er ikke dopplereffekten direkte påtrengende. Siden man helst bør befinne seg under 0,5*X-max for å holde forvrengningen lav betyr det at man i 1600-serien da bare har 4mm effektivt til rådighet. Øker man det linjære området til det dobbelte kan man få det samme ut av én driver som man ellers måtte ha 2 stk 1600-drivere for å få til.
Vi har også bedre metoder for å simulere andre ting i dag, og vi her et annet forhold til T/S-parametre enn de hadde den gangen. JBL dokumenterte allikevel effekten av ulike membranformer på en forbilledlig måte:
Jeg har fått de aller første målingene på tidlig prototyp på min 15". Her er det mye som ikke er på plass ennå, men responsen ser foreløpig slik ut:
Dipen ved 320Hz er en refleksjon i målekammeret. Dette er veldig greit, men ikke heller totalt spektakulært for en 15". Det som gjør dette litt spesielt er at det gjøres med en Qms på 7,3, praktisk talt paddeflat imedanskurve (untatt for egenresonansen og induktanskomponenten) og med både oppheng, motor og induktans som er linjært over et veldig stort område. Men det jeg ville frem til, og som gjør 1601b interessant, er at man oppnår et stort arbeidsområde med høy Qms (som betyr lav demping og lavt tap). Dette igjen gjør at man får en formidabel transientrespons, og den leser man ikke uten videre ut av frekvenskurver. Det er nok også forklaringen på at så mange liker 1600-driverne til TAD.
Poenget mitt var altså at om man sammenlikner JBL med ferritt og SFG, og TAD 1600-serie drivere, så er det ikke gitt at TAD matcher JBL-ene på THD, men heller ikke sikkert de ikke er bedre. Men jeg tror TAD trekker det lengste strået når det kommer til transientrespons. Skal man finne slike høye mekaniske Q-verdier hos JBL må man nesten over på instrumentdriverne.
audioxpress.com
nypost.com
www.monoandstereo.com
