Denne tråden begynte sitt liv som en oppgraderingshistorie, tok en tur innom "frustrasjoner knyttet til hi-fi" og har nå snudd i retning av "Mitt anlegg", akkurat som jeg var inne på i et av de første inleggene. Jeg liker å fotografere, og etter at jeg gjorde en "Less is more"-manøver på fotosiden og byttet ut et digert speilreflekskamera med noe langt mindre, kom lysten til å ta bilder av anlegget igjen. Jeg er i gang, altså. Dermed begynner jeg soga om anlegget slik det fremstår like før vi skriver Desember 2009 med det kanskje vakreste hi-fi-komponent jeg vet om. Selv om jeg er opptatt av form, design og møbler, i det hele tatt av hvordan tingene vi omgir oss med ser ut, har det ikke alltid vært utslagsgivende for mine komponentvalg. Det er nok å ta en kikk på effekttrinnene mine for å begripe det. Bilde av disse kommer, forresten..
Forforsterkeren min er både den fineste jeg kan tenke meg å ha i hylla, med et design som har gjort den til en instantklassiker(de liker jeg, i motsetning til instantkaffe....) og den beste jeg har vært borti lydmessig. Fabrikken la inn årene for en liten stund siden, og led samme skjebne som det kan se ut venter min favorittbilfabrikk i disse dager. Det er i sannhet brutale tider.
Dette ikonet av en preamp leverer i alle fall en fantastisk og totalt vanedannende blanding av ekstrem åpenhet, detaljering, klang, stoffelighet, dynamikk, godt gammaldags trøkk og sjel. Den gjengir instrumentenes farger og egenart med snikskytterpresisjon, plasserer lytteren midt i fremførelsen og trår til side. Musikken med alt dens drama og storhet blir igjen.
So gentlemen, I give you the best preamplifier I have ever heard. The Hovland HP 100i :
I min bok en genistrek. Den gjennomlyser det som skjer slik at den er et pålitelig presisjonsverktøy når jeg skal lete etter særtrekkkene ved alt det andre som av forskjellige grunner er innom lytterommet. Sjelen ,klangene og tilstedeværelsen parret med åpenhet og pur presisjon. Dessuten har den et riaatrinn som er så borti staur og vegger overlegent det aller meste andre at vinylguru Fremer i sin tid sa det rettferdiggjorde prisen i seg selv, og at linjetrinnet kunne betraktes som en ren bonus. Kanskje det ble Hovlands bane at de rett og slett prissatte seg "for lavt"? I så fall sier det et og annet om bransjen og kundene, for billig var det slett ikke. Derimot var det verdt pengene!
Ettersom Hovland la inn årene, er prisene på dette smykket på en "all time low". Det varer nok ikke lenge. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid! De som er så heldige å ha investert i en , kan bare lene seg tilbake å nyte musikken.
Min ble produsert for ganske nøyaktig et år siden, og kom på døra 27.12.2008. Midt i en turbulent tid rent personlig. Det er godt man kan belønne seg selv innimellom, sier nå jeg.... ;D
For ordens skyld, jeg har røska ut orginalrørene og satt inn Telefunken TFK-varianter. Det var et kraftig løft. Jeg skal ikke plage dere med enda mere hifipoesi etter den ravende overdosen dere akkurat har fått, bare nøye meg med å si at jeg forstår veldig godt hvorfor akkurat disse rørene anbefales så varmt til denne forsterkeren.
