|
Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Den armen sitter vel i "full circle" fra Wilson Benesch ( usikker på skrivemåten ) Så da er det vel en platespiller fra samme produsent.Det er helt riktig. WB ACT One. Introdusert i 1996. Armen ser ut til å være den samme som på Circle, men er i virkeligheten en enda mer avansert konstruksjon. Hele greia var nok litt forut for sin tid, for spilleren fikk aldri den utbredelsen den fortjente.Helgen var ganske preget av at både jeg og husets trettenåring hadde nærkontakt med høstforkjølelsen, så lørdagsformiddagen ble for min del tilbrakt på sofaen. Det hjalp ganske voldsomt at svt1 sendte et eventyr av en konsert ledet av Elvis Costello, med Levon Helm, Allen Toussaint, Nick Lowe, Richard Thompson og Ray LaMontaigne! Noen ganger er det ikke så gæli å ikke være helt i form...
Jeg kom litt sent inn og fikk ikke med meg hele, men det jeg så og hørte var et eventyr. Hvilken stemning! Nå skal jeg sjekke om den finnes på DVD.... ;D
Edit, Jeg fant bare "Hot as a pistol, keen as a blade" med Costello og Toussaint. Den er i alle fall bestilt!Vedlegg
Søndag igjen. Snart formiddag, og jeg har kaffe i koppen og en plate i spilleren som jeg kanskje har dratt fram før, men som fortjener å gå en runde til. Joshua Bells tolkninger av Mendelssohns og Beethovens fiolinkonserter, med Camerata Salzburg og Roger Norrington. Dette er nærmest å regne for klassisk standardreportoar, så det mangler ikke på versjoner. Joshua Bell er en av de pene og velfriserte gutta som innehar både virituositet og følsomhet så det holder. Nylig stilte han seg opp på en T-banestasjon i New York ogspilte for forbipasserende som en del av et veddemål, for å avdekke om de som hastet forbi i morgenrushet kunne skille mellom en gatemusikant og en virituos. Enten hadde folk dårlig tid, eller så var de ikke lydhøre. Det var overraskende få som stoppet opp, for å si det sånn.
Uansett, her er han i sitt livs form, og leverer noe av det vakreste som er skrevet for fiolin med både eleganse og intensitet. Jeg har hørt det spilt med litt mer trøkk, men bevares, dette er nydelig. Du går ikke feil her! Lyden er glimrende, selv om han har et lite ensemble i ryggen. Bell er en av de som aller helst ser at Arne Akselberg, som her lånes ut fra EMI, er "recording engineer" når noe skal spilles inn. Og Arne gjør seg ikke bort, men er stødigheten selv. Lyden er rett og slett fantastisk bra. En glitrende innspilling om du ikke har disse tingene fra før, om du er litt nybegynner når det gjelder klassisk, eller om du er en ringrev som synes det rett og slett bare er utenomjordisk vakkert. Det er nemlig akkurat det det er, spør du meg.Vedlegg
Gamblet og bestilte denne på din anbefaling! Liker jeg den ikke så skylder du meg en kopp kaffe! I motsatt fall, TO kopper!
Kan ikke tape her, £8,78 ferdig levert i postkassa. Er vel omtrent det en kaffekopp koster hos 'Brenneriet om dagen..
Flott spiller!impulse skrev:
Hadde lyst på å kjøpe (Audioaktøren) den, men var for treg i avtrekkeren.Ingen fare, Sluket. Tror nok du kommer til å fryde deg. Og i motsatt fall skal du jaggu få en kopp eller to på Brenneriet ved neste anledning. For ikke å snakke om en ekstra porsjon Chilli på neste treff! ;D
Forstår godt at du har lyst på en sånn, Jan Olav. Det har jeg også! ;D
Ja, tenkte litt for lenge jeg, kjøpte meg en Oracle Delphi, det ble en oppgradering det også.impulse skrev:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,51025.0.htmlSlett ingen spiller å kimse av, nei! dessuten er den vakker!
Jeg har forresten funnet den ultimate kuren for den litt interesseløse "hifi-depresjonen" som suger tak i oss alle fra tid til annen, og som jeg gikk noen runder med i sommer. Vi har alle plater vi aldri blir ferdige med, som gir oss gåsehud hver eneste gang vi returnerer til dem, og for meg var det rett og slett ren terapi å spille igjennom noen av dem. Høyt, uforstyrret, igjen og igjen. Så derfor, lag din egen hylle med musikalsk krisepsykiatri til bruk ved sånne anledninger. Jeg setter en tier på at det funker å gjenoppdage gåsehuden, fryden, harmoniene, gleden og øyeblikkene vi knytter til musikken som har vært med på å forme oss, og som kanskje har infisert oss med en så sterk kjærlighet til tonene at vi ramla på hifikjøret bare for å finne ut hva som bor i rillene vi har i hylla.
Ørefryd for slitne trommehinner. Det trengs noen ganger!
I hylla mi står Beatles, Van Morrison, Riuchi Sakamoto, David Sylvian, Dylan, Waits, Sam Cooke, Steely Dan, Springsteen, Bach, Beethoven, Jarrett, Randy Newman, Kinks, Gabriel Faure og Miles Davis. For å nevne noen.
Nå vet jeg hva som funker! ;DMmusicus
Gjest
Howdy!
Har du noen erfaringer med EAR på Impulse höyttalerene dine? får låne EAR 869 som låne amp da min skal til hif doktoren for å bytte en liten kondis ...
Leser i HiFi+ at Mr Jimmy Hughes lovpriser også denne lille 15 Watteren på sine H1...
mvh
du spør riktignok ikke meg, men jeg drister meg til å svare allikevel. ;D
869 passer utmerket til h2, kanskje til og med enda bedre enn v20 og h2 (kan bli litt pågående, lyst).
869 har en mørk og fyldig klang (kanskje den som låter varmest i ear-sortimentet), og var meget bra på h2 den gangen jeg hadde disse produktene. byttet senere ut 869 med v20, og selv om jeg alt i alt likte v20 bedre på de fleste høyttalere som ble koblet opp, så foretrakk jeg nok 869 og "lillebror" 859 på h2.Mmusicus
Gjest
Takker for input!, kanskje vi skal hoppe over til tråden "min", har noen fölge spm ;D ..Canales skrev:
mvhFint at der fant hverandre i tråden, Musicus. Canales er så definitivt mannen å spørre hva EAR angår, og i særdeleshet EAR/Impulse. For obvious reasons. Han huset nemlig høyttalerne mine før meg. ;D Tror jaggu han brukte V20 på dem også.Mmusicus
Gjest
Der ser man, snakket med den tidligere Impulse importøren igår (Eric Finsåas, idag Audionet, Audio Aero, Wilson Benesch mm..) om ett antisurgefilter, han ble også meget interessert i å høre om kombinasjonen Aspara/Ear, så hifi verden er liten ;D ...impulse skrev:
Men jeg tror jeg begynner med å låne 869, de 15W kl A Singel Ended som den gir passer mitt lyttemønster ;D ...
mvhMmusicus
Gjest
Jepp! om ett par uker fra idag, om nedregningen holder skjemaet, hvilket man håper sterkt på selvsagt, det kryper frem noen abstinenser her nu uten musikk anleggimpulse skrev: ..
mvhBare raskt innom for en enda kjappere anbefaling;
Lytter til en av musikkhistoriens fineste verk for piano (vel, egentlig er det skrevet for chembalo, men det instrumentet holder jeg ikke ut...) på fredagsettermiddagen. Bachs Goldbergvariasjoner. For anledningen spilt av Murray Perahia. De fleste kommer trekkende med Glenn Goulds versjoner når disse variasjonene nevnes, og jeg har vel trukket fram Angela Hewitts som min referanse tidligere i denne tråden, men jøsses, Sonys og Perahias ligger ikke etter, akkurat. Teknisk brilliant, klanglig rikt og aldeles glitrende spilt. Anbefales varmt til alle som ikke har hørt det før! Definitivt en "løp -og-kjøp"-plate. Burde stå i enhver opplyst musikkelskers platehylle, spør du meg. ;D Dessuten låter denne skiva fantastisk bra også.
Husker hva Anne Grete Preus svarte i et intervju for noen år siden da hun ble spurt hvilke plater hun lyttet til. "Jeg har bare hørt på Bachs Goldberg-variasjoner det siste året. "Vedlegg
Bare hyggelig, Canales! Flygelet er et Steinway "D", opptaket er gjort i musikkteateret i Le Chaux-de-Fonds, Sveits.
Ellers var vel Gould relativt alene om sin pianostemmingspraksis. Dette låter fyldigere, heldigvis. På oppløste anlegg er det endel bidrag å spore fra flygelmekanikken, men sånt er det jo bare hypernerder som henger seg opp i. Dessuten holder jo Perahia klokelig kjeft når han spiller. Man slipper Tourettes-bidrag ala Gould...
hehe, jeg har alltid trodd at den åndssvake nynningen skyldtes en motbydelig form for intellektuell forfengelighet, men etter å ha sett videoopptak begynte jeg å tro at fyren faktisk var sånn.
uansett, briljant kar. jeg har ennå ikke hørt noen gjøre goldberg bedre enn gould. liker også den jazzete tonen på flygelet; uansett hvor høyt man stemmer et flygel, så høres det aldri ut som det hersens harpsichordet allikevel og takk faen for det.
Hehe. Gould var ikke helt i vater, nei.,Han var sånn. "And then some".
Han fikk engang en av sjefene hos Steinway sparket på dagen fordi han tok på ham. Ikke akkurat en ordinær hverdagsnevrotiker som de fleste av oss andre. Men han kunne spille!Søndag igjen, og her i huset betyr det blant annet kontemplative morgentimer med kaffe (selvfølgelig!) , aviser og musikk som passer til stemningen. I dag ble det Joni, gitt. En skive hun gav ut i en alder av sekstitre, med litt mer symfonisk orkestrering enn vi er vant med fra den kanten. Noen definitive jazzklassikere, noen av hennes egne låter som har den samme eviggrøne statusen. Tittelen sier vel sitt."Both sides now". Og jaggu har´a malt coveret sjøl også! Det er så ektefølt og oser så til de grader av levd liv og erfaringer at det er helt umulig å ikke få gåsehud. Kjøp mens den enda er å få tak i!Vedlegg
KKaare G. Opsahl
Gjest
Gudhjelpeogtrøste! er det morgen allerede ??? fin plate!
Har plata. Men må innrømme at en klassiker som "Both sides now" er blir overorkestrert på denne skiva. Sårheten og nærheten kommer mye nærmere i den opprinnelige akustiske versjonen..
Ditto den, impulse.impulse skrev:
Jeg er i ingen stor kjenner av klassisk musikk, men det er enkelte verk som bare "treffer". Goldberg variasjonene er blandt dem. Selvom jeg har sans for Goulds inspillinger, både den gamle og den nye, så blir det gjerne litt mye...vel litt mye av nettopp Gould...selv om man klarer å se bort fra hmmmingen hans. Perahia er på en måte litt lik Andsnes, - han er like teknisk briliant som Gould, men har vett på å ikke stå i veien for musikken. Han spiller med den største selvfølgelige letthet uten å briljere med det, slik at Bach slipper løs og musikken får leve sitt eget liv.
Perahia sine innspillinger av Bach sine engelske suiter er også verdt å låne øre til.
Hyggelig at vi er så på linje mht Perahia, Trane. Jeg liker paralellen til Andsnes, de har noe av den samme totale mestringen av partituret i seg. Perahia brukte en lang sykdomsperiode til å studere Bach, og det høres ut som han brukte tiden godt. Hos meg er det enten ham eller Hewitt som gjelder når det kommer til Bach, og bare en sjelden gang Gould, rett og slett fordi jeg synes han tar for mye plass. Gudene skal vite at jeg har prøvd, men jeg får ham ikke under huden på samme måte som med de to andre. Kanskje jeg bare trenger mer tid, hvem vet?
Men tilbake til dagens mann.
Hans komplette sett med Beethovens pianokonserter er også verdt å merke seg. Det kan fremdeles plukkes opp for småpenger rundtomkring, og hører vel strengt tatt også med blant musikken som bør stå i ethvert møblert musikkelskerhjem.
Beethovens pianosonater gjør han også glimrende, men akkurat der setter jeg nok pengene mine på Brendel. Han er som melekesjokoladen. Ingen over, ingen ved siden.
Edit;
Nå spiller jeg Goulds Goldberg mens jeg forbereder dagen, og selv om han ikke er førstevalget, spiller han så fascinerende at han ikke slipper taket likevel. Jeg må bare passe på at jeg ikke får ham i altfor store doser av gangen.Vedlegg
En annen gammel storhet jeg kan styre meg litt for er gamle Karajan, men ikke desto mindre sitter jeg her og hører ham dirigere Berlinerne i Hummels trompetkonsert, med den franske gruvearbeidersønnen Maurice André på trompet. Det er fantastisk vakkert, og med en slik åpning på uka må det jo bare bli gode dager!
For meg er det noe høstlig , men lunt ved denne musikken. Perfekt til dager med nattefrost.Vedlegg
Det kan se ut som om det ankommer nytt utstyr om noen få dager! Ikke fordi jeg skal bytte ut noe, det er jeg nemlig altfor fornøyd til å gidde å vurdere, mer fordi jeg har kommet over et virkelig mytisk vintageprodukt som skal få fosterhjemsplass her en uke eller tre. Jeg gleder meg! Rapport og bilder dukker plutselig opp. ;DNå kan det virke som det snart er vinter, gitt. Men hva gjør vel en gjenstridig forkjølelse når jeg kan sitte hjemme å spile plater? Jeg har vel nevnt både her inne og i Fidelity at jeg har betydelig sans for landets cooleste liveartist, Jarle Bernhoft. I kveld sitter jeg og fryder meg ganske hemningsløst over hans doble liveskive med den selvforkloarende tittelen Man / Band. En eksplosjon av spillesugen musikalitet,kanontøffe låter og ren, uforfalsket fryd! Berhoft har en unik tilstedeværelse ved seg, og er breial nok til å døtte ut en dobbel liveskive etter kun et studioalbum. Heldigvis! Ethvert menneske med et forhold til sofistikert, funky og ikke minst svart storbysoul bør låne et øre til denne. Lyden er utrolig bra, med unntak av et skjemmende ekko på de to første låtene. Men sånt lever man jo med. Backingen er fantastisk, særlig Audun Erlien på bass og David Wallumrød på tangenter leverer gåsehudopplevelser av klasse.At disse gutta er hvite og kommer fra denne steinrøysa er vanskelig å fatte. Apropos backing, damene som korer vår mann her kan umulig ha hatt skikkelig medhør, de synger tidvis ubegripelig surt.
Berhoft har enorm kontakt med publikum, humoren hans er jaggu ikke ubetydelig den heller, og man skal være faen til humørløs angstrocker for ikke å få både fot og hømør av dette. Denne er limitert, folkens. , og kan bare kjøpes gjennom HiFi-klubben som CD eller LP, evt. lastes ned i 24 Bit/48Khz.
Så det er bare å finne en filial eller et tastatur nær deg, denne er uforskammet bra!
Som far sjøl melder fra scenekanten før den siste låta; "Jeg blir jævig skuffa om denne ikke løfter taket, asså..."
Ingen grunn til bekymring, for å si det sånn. ;DVedlegg
For å snakke litt utstyr igjen, er det noen der ute som har peiling på noen som kan utføre skikkelig og kvalifisert service på klassiske Luxmankomponenter?
Og før noen spør; neida, ingenting er gått i stykker. Er bare en tilhenger av jevnlig ettersyn, smøring og oljeskift.
Plata er knallbra, lastet den ned i 24/96 kvalitet og den løfter taket for å si det sånn....impulse skrev:
Denne er også kongebra om en liker slike yndige danske damestemmer...,
http://www.gubemusic.com/?album=16764Vedlegg
-
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…