Hei
Etter ca en uke med Kudos X2, Naim Nap 150x, AbDac og Mac/Rotel cdp har jeg vært gjennom nok ulike sjangre med musikk, alkohol og tider på døgnet, til å kunne si noe om hvordan X2 låter hos meg.
Jeg spilte først med effektdelen i en gammel NAD før Naim 150x kom på plass. Det spilte det og, men låt en smule pistrete, tynt. Når Naim kom inn ble jeg først litt overrasket over hvor mørkt det låt, det låt neste litt
tungt(!?) Men 150x`en fikk strømgjennomkjøring et døgn, ørene fikk kalibrert seg, og etter noen timer andre dagen fremsto musikkformidlingen verken mørk eller tung, men heller stødig, fast og bestemt.
Generelt iflg. mine preferanser minner x2 om naims egne n-sats. Kanskje først og fremst gjennom utpreget spilleglede og gjennomgående sammenheng i formidlingen. Med sammenheng menes at de ulike innslag av instrumenter og vokal holdes sammen opp mot hverandre på en samstemt måte. Derav også et musikalsk uttrykk imho.
Det som skiller X2 fra N-Sats er spesielt bass, trøkk og da et større spenn i dynamikken, generelt sett. Spesielt synes jeg Kudos er bedre på sammenheng og en anelse mørkere i bakgrunnen, mer 3d om du vil. N-sats er ikke analytiske i ordets rette forstand, men Kudos ligger noe hakk foran på å dra ting sammen og på micro og macro dynamikk. Mer trøkk og groove altså. På tross av størrelsen utsagnet passer ikke i forhold til N-Sats, men jeg tror det kan passe generelt. X2 er SMÅ, men spiller med autoritet og langt utover (og innover) fysiske mål, og forventninger.
Når jeg setter i Neil Young, Hendrix, Zepplin, cream, Jetro eller Mozart, Beethoven er håpet at musikken formidles med det en kan kalle en nerve, i mangel på et bedre ord. Men det er, imho, dessverre får en nesten si, en forutsetning at før en nerve i formidlingen dukker opp, må det andre være stemt. Jeg har mang en gang trodd at nerven var der, men i løpet av relativt kort tid har noe, f eks mellomtonen, diskant, klang, bass, sammenheng, dynamikk eller andre ting som skal være på plass forhindret nerven i å være der på en avslappet måte. I mine runder med AN, CJ, Audio Innovation, Unison osv osv har det vært store gleder. F eks CJ med DOXA på Snell Ell feiende flott med Young, helt til man går på feil sang eller feil artist. Feil her som det oppsettet ikke formidler like godt. AbDac med Mi10 og Impuls h6 kloner hadde også nesten magiske formidlingsevner, og det er uten diskusjon et oppsett som potensielt kan spille fullstendig fantastisk, men det krever nokså mye arbeid. Også her fikk f eks Bonnie Prince mer spilletid enn hva godt er. Bonnie er en strålende mann og hans musikk likeså, men problemet er at oppsettet i alt for stor grad påvirker og styrer musikkutvalget.
Uten nødvendig tuning og arbeid med H6 endte jeg opp med det som er ankepunktet her, altså at oppsettet blir DJ på bakgrunn av dets kvaliteter og mangler. Slik kan det ikke være. H6 hadde kvaliteter, spesielt i mellomtonen som man ble svært glad i. Men veien å gå for å få dem helhetlige syntes lang, og når rommet heller ikke spilte på lag velger man gjerne en annen vei. I stedet for å følge opp med H6 i oppsettet valgte jeg å tune ut med en Meridian F80 en stund.
Med Naim og X2 synes jeg nærmere helhetlig formidling enn tidligere. Om Naim er den beste komboen skal jeg ikke si noe om, men hos meg synes Kudos og Naim å kunne formidle musikk på en samstemt måte slik at oppsettet ikke bestemmer musikkvalg. I alle fall ikke i så stor grad som jeg tidligere har erfart, så langt.
For meg virker Naim og Kudos som en plug and play kombo med gode musikalske evner og jeg mener det ligger en nerve i formidlingen nå, to touch and feel, om den er der etter en tid gjenstår å se. Små ting man overser i starten har en tendens til å utvikle seg til gigantiske oppmerksomhetstroll etter hvert
MVH
T
