Alt til hus og bolig Øk. oppgjør med eks samboer etter 3 år, moralsk og juridisk dilemma?

[Polka]

Er klart at ikke hele bildet deres kommer fram i artikkelen. Er nok egenkapitalkravet som er det største hinderet ja. Jeg har en viss medfølelse med de som sliter med å få seg bolig i Oslo for tida. Er mer og mer en by for de bemidlede. Men, og det er et stort men, Norge er mer enn Oslo. Og om man kan tenke seg å se 30 min utenfor Oslo, så er prisene allerede en del lavere.

 

[weld77]

Er klart at ikke hele bildet deres kommer fram i artikkelen. Er nok egenkapitalkravet som er det største hinderet ja. Jeg har en viss medfølelse med de som sliter med å få seg bolig i Oslo for tida. Er mer og mer en by for de bemidlede. Men, og det er et stort men, Norge er mer enn Oslo. Og om man kan tenke seg å se 30 min utenfor Oslo, så er prisene allerede en del lavere.

Oslo er på mange måter det billigste stedet i Norge å bo. Forutsatt at man faktisk har bodd her en god stund allerede, vel og merke. Det er et godt utviklet kolletkivtilbud så man kan fint klare seg uten bil i mange tilfeller og to biler i Oslo er noe nær galskap for de fleste men ganske vanlig ute i mer rurale strøk. Det aller meste av fasiliteter finnes i nærheten av der man bor, det er det billigste stedet i Norge å reise på ferie fra osvosv. Det som er dyrt er å etablere seg i Oslo. For oss som har bodd her en god stund er boligprisene stort sett uvesentlige utover at det gir en særdeles fin slump penger i kassa om vi på noe tidspunkt skal flytte et annet sted og selge boligen.

 

[Polka]

Oslo er på mange måter det billigste stedet i Norge å bo. Forutsatt at man faktisk har bodd her en god stund allerede, vel og merke. Det er et godt utviklet kolletkivtilbud så man kan fint klare seg uten bil i mange tilfeller og to biler i Oslo er noe nær galskap for de fleste men ganske vanlig ute i mer rurale strøk. Det aller meste av fasiliteter finnes i nærheten av der man bor, det er det billigste stedet i Norge å reise på ferie fra osvosv. Det som er dyrt er å etablere seg i Oslo. For oss som har bodd her en god stund er boligprisene stort sett uvesentlige utover at det gir en særdeles fin slump penger i kassa om vi på noe tidspunkt skal flytte et annet sted og selge boligen.

Nei nå tuller du fælt, eller i hvert fall snakker du om noe helt annet. Disse tingene du ramser opp er jo smuler i forhold til forskjellene i boligprisene. Vi snakker om mange millioner. I hvert fall når vi snakker om eneboliger. Jeg tror du skal slite med å spare inn det på bensinpenger og parkering til og fra Gardermoen et par ganger i året. Bil trenger overhodet ikke være dyrt. Og hva med bompenger i Oslo? Nå snakket jeg heller ikke om heldiggriser som har eid bolig i Oslo en stund. De har jo skutt gullkalven.

 

[weld77]

Nei nå tuller du fælt, eller i hvert fall snakker du om noe helt annet. Disse tingene du ramser opp er jo smuler i forhold til forskjellene i boligprisene. Vi snakker om mange millioner. I hvert fall når vi snakker om eneboliger. Jeg tror du skal slite med å spare inn det på bensinpenger og parkering til og fra Gardermoen et par ganger i året. Bil trenger overhodet ikke være dyrt. Og hva med bompenger i Oslo? Nå snakket jeg heller ikke om heldiggriser som har eid bolig i Oslo en stund. De har jo skutt gullkalven.

Forutsetnigen var da altså at man allerede bor i Oslo, helst siden for lenge siden. Da er boligprisene ute av bildet og det er fort rimeligere å bo i Oslo enn de fleste andre steder i Norge. Om man flytter dit nå er det noe helt annet selvsagt. Altså ikke så dyrt å bo i nødvendigvis, men dyrt å etablere seg. Man trenger ikke veldig solid økonomi for å bo i Oslo, men for å flytte hit fra et annet sted. Tror egentlig ikke vi er uenige om det.

Om man har skutt gullfuglen eller ikke kommer også llitt an på. Man må i praksis fort være villig til å flytte ut av Oslo for å ut pengene. Det er selvsagt en mulighet, men om man f.eks selger en enebolig i Oslo og kjøper seg en moderne, større pensjoistleilighet her med god standard så er det ikke så mye man sitter igjen med ofte, om noe i det hele.

 

[Ulf-B]

Forutsetnigen var da altså at man allerede bor i Oslo, helst siden for lenge siden. Da er boligprisene ute av bildet og det er fort rimeligere å bo i Oslo enn de fleste andre steder i Norge. Om man flytter dit nå er det noe helt annet selvsagt. Altså ikke så dyrt å bo i nødvendigvis, men dyrt å etablere seg. Man trenger ikke veldig solid økonomi for å bo i Oslo, men for å flytte hit fra et annet sted. Tror egentlig ikke vi er uenige om det.

Om man har skutt gullfuglen eller ikke kommer også llitt an på. Man må i praksis fort være villig til å flytte ut av Oslo for å ut pengene. Det er selvsagt en mulighet, men om man f.eks selger en enebolig i Oslo og kjøper seg en moderne, større pensjoistleilighet her med god standard så er det ikke så mye man sitter igjen med ofte, om noe i det hele.

Du er absolutt inne på noe her.

Kona og jeg kjøpte leilighet i Oslo for 10 år siden - og ved overgangen til pensjonisttilværelsen er vi heldigvis gjeldfrie. Litt spøkefullt pleier vi å si at vi bor i en sparegris. De siste 10 årene har nok verdien av leiligheten vår steget med 60-70%. Skattefritt. Mens de rentene vi har betalt er LANGT mindre enn dette - med skattefradrag. Avdragene kan man glemme - de går rett inn i sparegrisen som økning av egenkapitalen.

To ulemper med dette:

For oss er ulempen at vi må flytte ut av Oslo for å få ut pengene våre.

For dem som vil inn på boligmarkedet, blir det stadig mer utfordrende å få kjøpt egen bolig. Jeg sjekket en statistikk over boligprisutviklingen - og de siste 18 årene har prisene økt jevnt med litt over 6% pr. år. Fra indeks 100 til 300. Over det dobbelte av den gjennomsnittlige lønnsøkningen i samme periode. Klarer du å spare f.eks. 50.000 kroner i året for å prøve å få egenkapital til kjøpe deg en bolig, opplever du bare at den boligen du sikter deg inn på blir 100.000 kroner dyrere hvert år. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer det. Sånn sett har kona og jeg vært heldige. Vi har bodd i en sparegris helt fra midten av 1970-tallet - hvor egenkapitalen har bygget seg opp umerkelig og skattefritt fra år til år.

 

[aam01]

Du er absolutt inne på noe her.

Kona og jeg kjøpte leilighet i Oslo for 10 år siden - og ved overgangen til pensjonisttilværelsen er vi heldigvis gjeldfrie. Litt spøkefullt pleier vi å si at vi bor i en sparegris. De siste 10 årene har nok verdien av leiligheten vår steget med 60-70%. Skattefritt. Mens de rentene vi har betalt er LANGT mindre enn dette - med skattefradrag. Avdragene kan man glemme - de går rett inn i sparegrisen som økning av egenkapitalen.

To ulemper med dette:

For oss er ulempen at vi må flytte ut av Oslo for å få ut pengene våre.

Nei da, du kan få ut pengene som ligger i boligen uten å selge ved å ta opp et eldrelån. Seniorlån - Bank og lån - KLP.no.
Jeg og kona har gjort det og pengene sildrer inn månedlig på konto fram til vi blir 95 år. I vår situasjon uten arvinger og uten lyst til å flytte mer så er dette en grei mulighet til å få ut verdien av boligen. Andre vil helt sikkert vurdere dette anderledes.

 

[Pink_Panther]

Et seniorlån er i prinsippet å gi bort boligen din mot at du får låne den så lenge du lever. Har du arvinger er det et minefelt. En annen fare er hvis du må flytte ut av huset og kjøpe en leilighet grunnet helse.

 

[aam01]

Et seniorlån er i prinsippet å gi bort boligen din mot at du får låne den så lenge du lever. Har du arvinger er det et minefelt. En annen fare er hvis du må flytte ut av huset og kjøpe en leilighet grunnet helse.

Jeg har flyttet ut av huset og kjøpt leilighet på grunn av helse og jeg har som sagt i innlegget over ingen arvinger. Det er heller ikke snakk om å gi bort noe som helst, men å selge boligen til banken mot livslang borett og en grei månedlig utbetaling i 35 år. Jeg for min del ser ikke noen bedre måte å få verdiene ut av boligen mens en lever uten bekymring for at lånet forfaller. Bankene tar seg selvfølgelig betalt for å kunne garantere deg livslang borett, de må jo leve av dette og de risikerer at jeg eller kona eller begge to kan bli over 100 år gamle.

 

[Larson]

seniorlån viser ren egoisme fra boomer-generasjonen. De tror at det er deres meritter som gjorde de så rike, men det har lite med meritter å gjøre og alt med omstendigheter. De ble voksne i en tid der alle fikk jobb, og de kom seg på boligmarkedet i en tid hvor alle kunne kjøpe seg bolig til en fornuftig penge.

At de ikke skal gi noe videre til sine barn og barnebarn slik at de kan få etablert seg, ren egoisme.

 

[weld77]

Jeg har flyttet ut av huset og kjøpt leilighet på grunn av helse og jeg har som sagt i innlegget over ingen arvinger. Det er heller ikke snakk om å gi bort noe som helst, men å selge boligen til banken mot livslang borett og en grei månedlig utbetaling i 35 år. Jeg for min del ser ikke noen bedre måte å få verdiene ut av boligen mens en lever uten bekymring for at lånet forfaller. Bankene tar seg selvfølgelig betalt for å kunne garantere deg livslang borett, de må jo leve av dette og de risikerer at jeg eller kona eller begge to kan bli over 100 år gamle.

Hvordan er denne månedlige utbetalingen strukturert? Er det et fast beløp hver måned eller er det på noen måte indeksregulert, altså slik at dere opprettholder kjøpekraften til bløpet?

 

[aam01]

seniorlån viser ren egoisme fra boomer-generasjonen. De tror at det er deres meritter som gjorde de så rike, men det har lite med meritter å gjøre og alt med omstendigheter.

At de ikke skal gi noe videre til sine barn og barnebarn slik at de kan få etablert seg, ren egoisme.

Hvis den kommentaren er ment som et spark til meg så har du ikke lest hva jeg skriver. Jeg har ikke arvinger. Pengene er mine. Jeg har ingen å gi noe videre til.

 

[aam01]

Hvordan er denne månedlige utbetalingen strukturert? Er det et fast beløp hver måned eller er det på noen måte indeksregulert, altså slik at dere opprettholder kjøpekraften til bløpet?

Det er et fast beløp i måneden. Det er ikke indeksregulert. Jeg vet godt at du vil si at det er en dårlig deal, men det trenger du ikke. Jeg har vurdert at dette er den beste løsningen i min situasjon. Og som jeg sa i innlegg #86, jeg vet at andre vil vurdere dette anderledes.

 

[Larson]

Om du føler deg truffet eller ei er opp til deg.

Om ikke produktet ble solgt så ville det ha blitt trukket for lengst.

 

[Pink_Panther]

Jeg har flyttet ut av huset og kjøpt leilighet på grunn av helse og jeg har som sagt i innlegget over ingen arvinger. Det er heller ikke snakk om å gi bort noe som helst, men å selge boligen til banken mot livslang borett og en grei månedlig utbetaling i 35 år. Jeg for min del ser ikke noen bedre måte å få verdiene ut av boligen mens en lever uten bekymring for at lånet forfaller. Bankene tar seg selvfølgelig betalt for å kunne garantere deg livslang borett, de må jo leve av dette og de risikerer at jeg eller kona eller begge to kan bli over 100 år gamle.

Jeg skjønner ikke helt dette, du har seniorlån på huset, men har flyttet inn i leilighet? Da hadde det vel vært bedre å selge huset. Det er jo ikke sikkert du lever de 35 årene som utbetalingen går over. Kanskje bare 10? Eller 25.

 

[Ulf-B]

seniorlån viser ren egoisme fra boomer-generasjonen. De tror at det er deres meritter som gjorde de så rike, men det har lite med meritter å gjøre og alt med omstendigheter. De ble voksne i en tid der alle fikk jobb, og de kom seg på boligmarkedet i en tid hvor alle kunne kjøpe seg bolig til en fornuftig penge.

At de ikke skal gi noe videre til sine barn og barnebarn slik at de kan få etablert seg, ren egoisme.

En viss egoisme er det nok - men passe egoisme er en forutsetning for å klare seg her i verden. Når det å eie egen bolig markedsføres - ja, nærmest pådyttes oss - som en mulighet til å spare i egen bolig, kan det vel ikke være så galt at man på ett eller annet tidspunkt bør kunne stå fritt til å ta ut sparepengene sine. Det er jo slik bank- og aksjesparing fungerer. Sparing er bare utsatt forbruk - man tar ut sparepengene sine når inntektene ikke strekker til. Hva er vitsen med å spare hvis man aldri skal kunne bruke sparepengene sine? Ser ingen umoral her.

M.h.t. arv er det også motstridende synspunkter. Det spriker fra at "barna skal ha alt" til "mest rettferdig at ingen bør arve noe". "Vem vet, inte jag...." som hun svenske syngedamen synger. Mange sider av denne problemstillingen også.

 

[Anonym]

En annen ting med arv er jo det at man gjerne får den på et tidspunkt i livet hvor man er etablert så hvis foreldre skal hjelpe sine barn så bør de jo komme med penger mens barna er i 20-30 årene.

 

[aam01]

Jeg skjønner ikke helt dette, du har seniorlån på huset, men har flyttet inn i leilighet? Da hadde det vel vært bedre å selge huset. Det er jo ikke sikkert du lever de 35 årene som utbetalingen går over. Kanskje bare 10? Eller 25.

Jeg har ikke hus lenger, det solgte jeg for 15 år siden. Jeg har leilighet. Er det mer du ikke skjønner?

 

[Polka]

seniorlån viser ren egoisme fra boomer-generasjonen. De tror at det er deres meritter som gjorde de så rike, men det har lite med meritter å gjøre og alt med omstendigheter. De ble voksne i en tid der alle fikk jobb, og de kom seg på boligmarkedet i en tid hvor alle kunne kjøpe seg bolig til en fornuftig penge.

At de ikke skal gi noe videre til sine barn og barnebarn slik at de kan få etablert seg, ren egoisme.

Om man ikke har barn, og sitter på et nedbetalt hus når man dør som 91 åring; hvem synes du skal få alle millionene?

 

[ePi]

Nærliggende å anbefale en lytt på denne som svar på et slikt spørsmål.

 

[Polka]

Nå er vi jo over på en annen diskusjon. Men om alle velstående mennesker ga en slant i ny og ned kunne mye vært gjort. Det er dessuten andre meget sterke grunner til sult og fattigdom enn hvordan penger er fordelt.

 

[Sluket]

Det er mye i denne tråden, både on og off topic, som understreker hvorfor jeg er så sterkt for tinglyst eierbrøk og separat økonomi. Vi har felles kontoer for alt det praktiske til å drifte løpende utgifter, barn og mat, men splitter ellers alt som er å regne som vedlikehold og investering i eiendommen tilsvarende eierbrøken. Begge er strålende fornøyd med det og har god kontroll på pengene våre. Hva vi bruker på egne interesser og hobby driter den andre parten totalt i så lenge felles obligasjoner blir fulgt opp.

Snakker med et par kompiser som har alt i et felles sluk - og det er ikke uten utfordringer, frustrasjon og gnisninger i samlivet. Man vet ellers aldri hva fremtiden bringer, så jeg tenker det er lurt å sette seg opp for minst mulig konflikt dersom noe skulle skje.

Hmmm.... Legge alt i felles Sluk...

 

[weld77]

En annen ting med arv er jo det at man gjerne får den på et tidspunkt i livet hvor man er etablert så hvis foreldre skal hjelpe sine barn så bør de jo komme med penger mens barna er i 20-30 årene.

Bred overføring av betydelig formue mellom generasjoner er også et temmelig nytt fenomen i Norge. Før var denslags stort sett forbeholdt en liten elite, men nå skjer det for enhver som tilfeldigvis har foreldre som har eid eiendom i ett eller annet pressområde uten at noen har gjort noe spesielt smart eller hatt det i tankene. Jeg kommer ikke til å arve allverdens fra mine foreldre fordi de bor i bygde-Norge. De har et hus som er verdt kanskje 3 millioner eller noe slikt, i Oslo ville det vært et sted rund 13-14-15 mill kanskje. I begge tilfellene ville det vært 0 gjeld involvert. Poenget, som vi har vært inne på er at denne boligformen ikke er særlig likvid og ikke kan stykkes opp så det er ikke så lett for foreldrene å overføre den til barna da de virkelig kunne trenge den. Om det var snakk om en ren finansforme i form av aksjer, obligasjoner eller noe lignende så kunne man lett gjøre det. Jeg kan ikke overføre et bad, et soverom og en flik av hagen til barna uansett hvor mye jeg mååtte ønske det.

"House rich, cash poor" er et begrep og det er relevant på flere områder. Bolig er et formuebojekt men det er ikke helt trivielt å få tilgang til de underliggende verdiene så lenge man fortsatt vil bo noenlunde standsmessig i samme område. Det er ganske vanlig å se helt bort fra verdien av egen bolig når man beregner sin egen formue fordi den stort sett kun er relevant om man er villig til betydelige livsstilsendringer i form av bosted eller boform for å få tilgang til den, i alle fall uten at man skal rævkjøre arvinger skikkelig. Har man ingen arvinger er frihetsgradene en god del større.

 

[Larson]

En annen ting med arv er jo det at man gjerne får den på et tidspunkt i livet hvor man er etablert så hvis foreldre skal hjelpe sine barn så bør de jo komme med penger mens barna er i 20-30 årene.

Derfor bør besteforeldre hjelpe barnebarn. Foreldre trenger svært sjeldent noen arv der de er 50-60. Det går rett til forbruk eller nedbetaling av gjeld de har god kontroll på. Barnebarna derimot trenger all hjelp de kan få. Foreldre er mest opptatt av å leve livet nå som barna endelig er ute av reiret. Besteforeldre derimot har ofte ressurser til å gi til barnebarna. En million fra eller til spiller liten rolle for 55-åringen. for 25-åringen så er 500k i EK gull verdt. Det betyr at de kan komme seg inn på boligmarkedet.

 

[Anonym]

@Larson personlig mener jeg at man er ansvarlig for sine nærmeste og at besteforeldre er fritatt for ansvar .

 

[coolio]

Jeg for min del stusser over at det er mindre egoistisk å forvente at foreldre/besteforeldre skal gi vekk hele livsverket sitt til barna fordi det er tøft å spare penger til egenkapital.

Godt eksempel på dagens ungdom som føler seg berettiget til å få alt opp i nevene.

For min del har jeg oppfordret mine besteforeldre til å bruke sine verdier på seg selv i pensjonisttilværelsen da de på alle mulige måter har gjort seg fortjent til å bruke egne penger/verdier på seg selv.

 

[Polka]

Da er avtalen i boks med eksen. Vi landet på 4% rente. Vi får hjelp av hennes bror til å sette opp avtalen, og han er også en flink tallflytter for henne.. ehem, var visst noe med skatt og greier. Jeg leste gjennom tråden før vi hadde møtet. Jeg synes det har kommet mange gode innspill, spesielt fra weld. Fikk med meg banken på å bake inn resten av gjelda i boliglånet. Det holdt hardt, og uten pandemien er jeg ikke sikker på om det hadde gått. Nå er penger på konto og venter bare på å bli overført til henne. Fantastisk deilig å bli ferdig med dette, og ha ETT lån å forholde seg til. Blir bruktmarkedet for haifai de neste årene, men det er jo spennende det

 

[tkr]

Da er avtalen i boks med eksen. Vi landet på 4% rente. Vi får hjelp av hennes bror til å sette opp avtalen, og han er også en flink tallflytter for henne.. ehem, var visst noe med skatt og greier. Jeg leste gjennom tråden før vi hadde møtet. Jeg synes det har kommet mange gode innspill, spesielt fra weld. Fikk med meg banken på å bake inn resten av gjelda i boliglånet. Det holdt hardt, og uten pandemien er jeg ikke sikker på om det hadde gått. Nå er penger på konto og venter bare på å bli overført til henne. Fantastisk deilig å bli ferdig med dette, og ha ETT lån å forholde seg til. Blir bruktmarkedet for haifai de neste årene, men det er jo spennende det

Den deilige, svevende følelsen når siste uoppgjorte sak er opp- og avgjort med eksen! Gratulerer.

mvh

 

[weld77]

Fint det ordnet seg og dere kom til enighet og ikke minst at du blir ferdig med saken.