Jeg vet ikke om trådstarter er tilstrekkelig nerdete anlagt til dette, men det ville vært en bra start å gjøre en enkel måling av frekvensgang i lytteposisjon. Det holder å spille et frekvenssveip fra en eller annen side med testspor (f eks herfra:
https://www.audiocheck.net/index.php), og så bruke en mobiltelefon, et dB-meter eller en målemikrofon til å logge nivå som funksjon av frekvens. Mange av oss bruker REW:
https://www.roomeqwizard.com/
Ideelt vil man se en forholdsvis jevn frekvensgang som faller med ca 0,5 dB per oktav fra 20 Hz opp til ca 1 kHz, kanskje faller litt slakkere over det med ca 0,4 dB per oktav derfra til 10-15 kHz, for så å falle litt brattere igjen aller øverst med ca 1 dB fra 15 til 20 kHz. Det er hva en ideell høyttaler med flat anekoisk frekvensgang på aksen vil gi i et normalt bra lytterom. Forskjellen mellom gode høyttalere er gjerne hvor dypt de går i bassen. En helt flat respons i rommet vil ikke være ønskelig. Det blir for tynt og skarpt, og indikerer enten en høyttaler som har stigende frekvensrespons og/eller et veldig lystklingende og udempet rom.
Virkeligheten vil selvsagt være en helt annen enn idealet, og man vil se digre topper og daler i bassen. Det er de stående bølgene i rommet. De dominerer opp til ca 2-300 Hz (avhengig av romstørrelse). Over det vil topper og daler komme så tett at de må ses som en helhet heller enn enkeltvis. Det kan man gjøre ved forskjellige former for glatting på kurve, f eks 1/3 oktav eller 1/6 oktav. Da ser man de store trendene i frekvensgangen. Ut fra trådstarters beskrivelse vil jeg tippe at et slikt bilde vil vise langt mindre nivå enn forventet under ca 150 Hz.
Så kan man grovsortere de forskjellige rådene ut fra hvor stor forskjell de kan tenkes å gjøre:
+/- 10 dB: Subwoofere med nivåjustering, equalizer
+/- 5 dB: Akustisk behandling i rommet, flytte høyttalere eller lytteposisjon, andre høyttalere
+/- 1 dB: Rørforsterkere
+/- 0,1 dB: Høyttalerkabler, andre effektforsterkere
+/- 0,0 dB: Signalkabler
You pays your money and you takes your chance, som det heter.