13E1 trioded ,differentielle trinn.

[VegardW]

Nå har jeg fiklet litt mer i ettermiddag.
først satte jeg inn en 100nF keramisk over hver av de små kondensatorene.Dette i håp om å fjerne ev hf oscillasjoner som mulig årsak.Ingen ending.
Så koplet jeg multimeteret til utaket på regulatoren og satte en 100 ohms last over 15000 uF kondensatoren .Sjekket hvordan utspenningen endret seg når jeg skrudde variac opp og ned.Det viste seg at regulatoren holdt utspenningen stabil på 29,5 v innenfor 180-260v på variac.Og følgelig at jeg måtte endre spenningsdeleren til lm 338.Jeg hadde opprinnelig loddet inn 2 x 47 ohm i serie og en nedre motstand på 1 k 8.(Matematikken hadde fortalt meg at den øvre motstanden skulle være 91 ohm og de 2 x 47 var de av forhånden motstander som førte meg nærmest)
Den ene 47 ohms motstanden ble erstattet med en trimpot .Ved 105 ohm totalt er utspenningen stabil 26v mellom 180 og 260v ac.(med 100 ohms last på regulator)Denne lasten simulerte virkligheten bra(takk Hans) For
med rørene i soklene måler jeg 25,8 v ut fra regulatoren stabilt mellom 175 og 260v ac inn.
Dog ved 240v ac er spenningen over inngangen til lm 338 41 v og ved 220v inn er den 37v
altså har jeg noen volt for mye for mye.Dette er med en 24 v sek trafo.Jeg må droppe noen volt på en eller annen måte.
Hvor er det best å droppe de?

Takk Delle for at du sjekket ut med databladet =Da skal jeg droppe ca 10 v .

 

[Delle]

Skal du droppe 10 V med et strømtrekk på 2,6 A trenger du en motstand på ca. 3,8 ohm, og den må tåle minimum 26 W.
Det bli heftige greier..
Tror jeg ville gått for en trafo med lavere sekundærspenning.

Skal du droppe spenning ved hjelp av en slik motstand kan du like godt kople den inn mellom sekundærvikling og likeretter.

Mvh

 

[Audiomix]

Det er ikke alltid så enkelt å svi av det som er for mye. Husk at alt skal bort som varme.
Noe som er ganske enkelt er å ta av noen turn på en smultringtrafo. Ta av tapen og deretter en del kobbertråd. På med tapen igjen og du har en "custom" løsning.
Det er mulig du kan få vite turn/volt ved å spørre produsenten. Da er det enkelt å regne seg fram til hvor mye du må ta bort. Du kan eventuelt ta av 10 turn og måle forskjellen.

 

[VegardW]

Ser problemet med å få flyttet mye varme bort . Foreløpig står kretsen i friluft og det er godt med plass til en heat sink .antar at varme utvikling er mindre problematisk enn når kretsen skal i hus .

 

[Delle]

Og når de varme sommernetter kommer??
Du vil kunne spille da også? ;D

Mvh

 

[VegardW]

Seff vil jeg det. Tror det ble en misforståelse her. Mens forsterkeren er på breadboard stadiet er vel dette varme tapet mindre kritisk ?
Forslaget om å vikle ned en trafo til passe spenning kan være en grei måte å strupe varme på

 

[VegardW]

Jeg koplet inn 3 ohm effekt motstand.Spenningsfallet ble for stort .regulatoren falt ut av regulering.Jeg hadde ikke for hånden egnet verdi og tenkte skitt au: hvorfor ikke obdusere en trafo .Dette skiltet som jeg fant på fjellet føltes relevant

 

[VegardW]

Av med plast og tape

 

[VegardW]

av med noen runder tråd

 

[VegardW]

En prøve oppkopling.(jada jeg måtte fikle litt med antall aviklede turns før det ble skapelig)
Resultatet ble bra. gitt at jeg klarer å kle på trafoen plasten .
Regulatoren fores med nok volt til at den holder spenningen ut ,selv om ac faller under 200. selv om den fores med 250v blir ikke heatsinken til 338 mer en hyggelig lunken.

 

[Delle]

Sånn skal det være; seint i seng og tidlig opp.
Dette så jo riktig bra ut, god idè å vikle av noen turn fra trafoen.

Mvh

 

[VegardW]

Ferdig innpakket og ready for action.Den skal få arbeide en stund før jeg klistrer på lappen med "passed". ;D
Dette var igrunnen veldig enkelt, om enn en smule tidkrevende.Plasten som dekker viklingene var en sånn 8 mm cellofanaktig remse som bare var tapet.I grunnen kjekt å erfare at en sånn smultring kan modifiseres til ønsket utspenning.Denne var fra noratel og deres std modeller leverer bla 18 og 24 v .Nå ca midt imellom.

 

[VegardW]

Ved å la gløden være på over noe lengre tid, oppdaget jeg at det som nok var hovedårsaken til problemene, var for liten heatsink på lm 338.Den gikk i shutdown fordi den ble for varm.Jeg venter stadig på noen deler og noe test utstyr.Jeg har kikket litt i OH Shades artikkel beam power tubes:
RCA ingeniørene jobbet mot følgende mål da de utviklet beam røret 6l6:
1. lav forvrengning og hovedsaklig 2. harmonisk
2.høy følsomhet
3.stor effekt
4.effektiv
5.lav anodeimpedans
Shade forklarer hvorfor 5 er i konflikt med 2,3,4 .Og de valgte derfor å utvikle et rør som langt på vei tilfredsstilte 1-4, og viser deretter hvordan en med en enkel krets kan endre røret til en svært god lavimpedant triode. Dette blir av og til oversatt til norsk med knep
oscillogrammene viser effekten av 10 20 og 30 % feedback.Shade skriver at fordi oscillogrammet krever en "flat" (eng usikker på beste oversettelse her)
frekvensrespons med 0 fasedistorsjon bekreftes kretsens frekvensstabilitet.
med 6l6 og 10 % feedback oppnåes 36w i push pull med 0,6% forvrengning.!0 % tilbakekopling senker her Ra fra 22500 til i Underkant av 2000 ohm
siden Rp feedback =Rp ll 1/n x gm
kan vi kikke litt på hva som kan ANTYDES for 13E1
ved Ea 475v, Ia 150 ma, g1 - 33v Eg2= 200v
er ra 10,6K gm 20,7ma og µ 220
Det gir rp =10600ll1/0,1 x 0,0207 = 483 ohm
En forholdsmessig større red i rp for 13E1 skyldes mye høyere gm enn 6l6.
med 10% feedback endres µ til 220/1+ 0,1 x 220=9,56
Blir mange variable å sortere her

 

[Audiomix]

Siden tråden har 13E1 i seg, fortsetter jeg her.
Røret det dreier seg om er ikke veldig kjent eller mye omtalt. Derfor var Vegard interessert i å finne ut litt mer. Om vi fant noe nytt?
Ikke i løpet av første kvelden................
Men noe lærte vi etter å ha blitt sittende i mørket 3-4 ganger mens vi forsøkte å ta opp noen karakteristikker av 13E1.
Så mange og store strømforsyninger kan bli en utfordring å få i gang på en 10A kurs. Vi måtte til med skjøteledning for å komme til en 16A kurs. Likevel ble det mørkt.
Litt om testutstyret:
0-30V/3A til gløding av testobjektet.
En universal strømforsyning fra Oltronix med rør regulatorer som ble benyttet til g2 spenning og negativ g1 spenning.
2 stk Hewlett Packard 0-600V / 1.5A til anodespenning. Vi brukte bare det ene, men kjekt å ha noe i reserve.
Noen bilder:

 

[VegardW]

En stor takk til Hans som tok seg tid til dette.Vi rigget først opp røret med kondensatorer til avkopling. Til å begynne med så alt greit ut og ettersom vi skrudde g1 i positiv retning økte ia rimelig jevnt og pent.Da vi nærmet oss 100 ma ble det mørkt på Kongsberg.Dette skjedde endel ganger før vi forstod hva årsaken var.Røret begynte å oscillere.Og såpass kraftig at det ble mørkt på Kongsberg.En gridstopper kurerte dette og vi gjorde en serie målinger.til slutt sammenliknet vi de fire rørene jeg har ved ia 4oo v , g2 175v ved å sjekke g1 ved strømtrekk på 100 ma. 3 av rørene kom rimelig likt ut de trakk 100 ma ved -33,4v, -34,2 , -36 v mens det fjerde trakk 100ma ved -48v.
Gjett hvilket av rørene vi hadde gjort måleseriene på ;D
Nåvel ikke bortkastet fordi jeg lærte litt om hvordan en kan rigge seg til for å ta opp en slik karakteristikk.
Nå er det sikkert noen som lurer på hvorfor jeg gidder å gjøre dette
Det er rimelig greit å svare på:
Databladet og tilgjengelige opplysninger(nettet er støvsugd og alle som har gjort noe med 13E1 er krystet for info) er ikke tilstrekelig til å avgjøre hvordan dette røret best kan brukes.
Det kommer nok til å drøye en stund før det blir noe bygge action.Tråden vil plassere seg i kategorien russisk langtidsplan ;D

 

[Audiomix]

Når et rør går fra å være et stabilt forsterkertrinn og til å bli oscillator, er det litt vanskelig å følge med like fort som ting endrer seg.
Det ble en del turer i sikringsboksen og et våkent blikk på alle måleinstrumentene før vi kom på sporet.
Sikkert det samme som flere har vært utsatt for. På nettet hadde Vegard funnet en del rapporter om at anodestrømmen plutselig økte voldsomt ved en relativt liten -g1 endring.
Med alle elektrodene avkoblet så jeg ingen grunn til å sette inn en grid stopper for å gjøre disse målingene.
Det var feil

 

[VegardW]

Jeg fikk låne med meg dette oltronix supplyet og det er kapabelt til å levere det som trenges for målingene , bortsett fra glød, men det har jeg jo rigget tidligere.
Jeg koplet opp som vist på skissen under. Det kan være lurt å pusle litt med å kontrollere testriggen.Hans hadde parkert en 3,3k på g1.Da jeg gjorde noen prøvemålinger i går oppdaget jeg at når det begynte å gå mer enn 100ma i røret så var ikke verdiene i meterene stabile såvel v og ma vandret opp og ned.
Jeg endret g1 stopperen til 11k og da ble det ro i heimen.
Jeg har koplet opp i tetrode modus og foruten å verifisere at testriggen er nogenlunde, har jeg kikket på hva som skjer ved endringer i g2 spenningen.
Røret er følsomt for g2 variasjoner.
ved g2 175 v , va 400v og vg1 -33v er ia=106ma
ved g2 150v og ellers likt er ia 48ma
Dette er ca 14 % forskjell i g2 ,mer enn en kan forvente fra en uregulert g2 forsyning, skal sjekke litt mhp variasjoner g2 +-5 v
men dette antyder vel uansett at g2 må holdes i et jerngrep (om en velger å kople som tetrode med lokale feedback løsninger)
I påvente av flere multimetere er det litt mer tidkrevende å måle test oppsettet som på skissen.Meld om noe er galt/dumt med det

 

[jane]

Røret er følsomt for g2 variasjoner.

Det er slik det skal være, det
G2 har på samme måte som g1 innvirkning på Ia fordi g2-spenningen (ofte angitt som Ec2 i databladet) kontrollerer elektronflyten mellom katode og anode. Siden g2 er plassert lengre vekk fra katoden enn g1 vil forholdet mellom Ia/Ec2 være lavere enn Ia/Ec1.
For mange tetroder/pentoder vil du i databladet finne flere sett av Ia/Va kurver hvor g2-spenningen er holdt konstant på forskjellig potensial. Enkelte datablad har også kurver hvor g1-spenningen er konstant og hvor g2 (Ec2) varierer. Alle disse kurvene forteller noe om effekten spenningen på g2 har i røret.
På den annen side er pentoder veldig lite følsom for endringer i anodespenningen, Ia er rimelig konstant selv om Va endres. Karakteristikken for røret er sånn sett skjermet fra anodespenningen, denne skjermingen utføres av g2 eller skjermgitteret om du vil.
I et rent pentode/terode oppsett er det et poeng å holde Ec2 konstant, hvis ikke kan det introduseres ulike former for feedback. Ultra linear, hvor Ec2 varierer med en gitt prosentandel av Va, er et tilsiktet eksempel på dette.

Jan E Veiset

 

[Audiomix]

Stemmer det Jane.
Vi holdt på en lang kveld bare avbrutt av nettsikringer som gikk og to kopper kaffe med marsipankake.
Da vi hadde fått ting på stell, skulle vi endre litt på arbeidsforholdene. Med -Ug1 og Ug2 konstant økte vi Ua fra 300V til 450V. Det skjedde ikke mye med Ia. Pa derimot
Vi dro vel opp i 90 Watt anodetap på det meste.
Det er veldig kjekt å være to om slik testing, men timene flyr.
I en annen tråd henviser jeg til en artikkel i siste utgave (March 2009) av elektor der det er beskrives et HV supply. Det kan være en god ide å lage noen slike. Det er anodesupplyet som må dimensjoneres for noe effekt. Ellers er det ikke så mye som kreves. En boks vil kunne gi plass til tre HV regulatorer dimensjonert litt forskjellig med tanke Ua, Ug2 og -Ug1.
Bare strømforsyningene til kveldens forsøk veier bortimot 100kg.

 

[VegardW]

Jeg registrerte ia ved hver eneste g1 volt endring fra røret begynte å lede strøm og til multimeteret mitt som er koplet inn for å vise anodestrømmen meldte pass(200ma)(Et bedre meter er på vei
Inntegnet noen av punktene på mm ark.

ved 400v anode og g2 175v og 150 v. 13E1 er designet for å opereres med forholdsvis lav g2 spenning , men i databladet er denne karakteristikken tatt opp ved 600 v på anoden, og jeg peiler meg i utgangspunktet inn mot 400-500v b+.
Og selv om vi legger til grunn det Jane fremholder at ia er rimelig konstant selv om va endrer seg, så er det jo greit å kikke litt på dette når det først er laget en test rigg.
Jeg sitter å lurer på om det er fornuftig å øke vg2 noe ?
slik det ser ut for meg går det ikke strøm i røret ved vg1= -51v (vg2=150v)
og ved vg1=-64v (vg2=175v)

 

[Audiomix]

Begrensingen for g2 vil ligge i hvor mye effekttap gitteret tåler. Det er veldig lite sammenlignet med anodetapet.
g1 kan vi se bort fra i audiosammenheng. Vi kjører ikke med strøm i det gitteret

 

[VegardW]

Når det gjelder begrensningene til g2 så er de 300v og 10w .Det betyr at det er endel å gå på.

 

[VegardW]

Her ser dere de fire kvadrantene jeg skal pusle med.Øverst til venstre skal Ia Vg1 karakteristikken inn , øverst til høyre skal Ia/Ua inn.Her begynte jeg litt forsiktig med vg2 150v, vg1 -30v.Jeg kommer til å måle ved flere vg2 og variere andre betingelser noe også
Dippen kom jammen frem men noen av verdiene jeg målte ble utelatt (Det er jo slik en lager pene grafer ;D)
Altså jeg må trimme måleriggen til bedre presisjon.
Jeg er litt usikker på hvilke karakteristikker som hører hjemme i kvadrant 3 og 4 noen som kan linke til litt info vedr det?

Det falt på plass dette er kvadrant 1 og 4
kvadrant to er tom ,og i 3 plasseres ig/ug karakteristikken, som ikke er nødvendig når det/siden det ikke går strøm i gitteret.

 

[VegardW]

Noen kjappe betraktninger rundt det å gjøre disse målingene.
Oltronix leverer ikke regulert vare på det uttaket som jeg henter g2 fra. G2 spenningen vandrer lett en smule.Utslagene dette gir seg sees på grafen under.
Ia/Ua ved g1 -24 og -25 ble tatt ved 10v intervaller opp til 200v . De to utrukne linjene ved -23v måle resultatene , er tatt ved 2v avvik på g2 (den øverste ) og et noe mindre avvik på g2 (den nedre -23v)

Avstanden fra -25 v og ned til -27 (-26v ble glemt målt , stakkars)
skyldes at jeg byttet om på de to multimeterene som viser Ia og va.
Og det forteller vel eg at uten kalibrert utstyr blir det fort meningsløst dette...

Disse målingene ble gjort mest med tanke på å evaluere riggen.Nå har jeg lrt hva som kreves.

Jeg har seff triodekoplet røret og sjekket ut litt om mr Turner har rett i sin påstand om at ved anodetap over 73w og va over 400v (vg2 max er satt til 300 i databladet)
blir anodene rødglødende.Han hevder at max tapet ligger godt under databladets.

enten har vi forskjellig syn eller ulike rør men et av rørene mine stod en halv time(triodekoplet) med 425 v på anoden, -80v g1 og 287ma Ia
eller 121w.

 

[VegardW]

Evalueringen av den første måleriggen resulterte i anskaffelse av bedre og kalibrerte multimetere .Det var godt for lommeboken at Motron hadde en pall Fluke årgangsvarer på lager.
Vedlagte skann er resultatet av en lang formiddags økt.
Her er målt med 150v g2 spenning , som er produsentens anbefalte.
Jeg forstår hvorfor det står i databladene : curves taken with short duration pulses.
Hadde jeg hatt tilgang til slikt utstyr kunne jeg ha utvidet måleområdet betraktelig.
Siden 13E1 er litt for kostbart til at det er greit å kremmere noen under måling/utprøving, har jeg vært forsiktig med å overskride maks grensene .Dog har jeg konstatert at røret tåler over 120w watt over lang tid uten at noe synes å gå galt.Dermed kan jeg legge arbeidspunktet mitt rundt 75-80 & av maks , med god sammvittighet.
Grafen viser tre kurver.Orginalen ble tegnet i litt større skala og sprengte ett a3 millimeter ark.Jeg målte en bråte med ia/ua avmerket som grå punkter.

De triodeliknende kurvene fremkommer ved å følge OH Shades instruks for konstruksjon av ia/ua kurver ved ulike grader av feedback fra anode til g1.
resultatet blir utgangsimpedans og forvrengning som en god triode, men uten at effekten tapes i samme grad som ved en standard triodekopling.
koplet som triode med g2 til anode blir µ for 13E1 ca 4.5 Med 10 % feedback som vist her , er µ oppunder 10.Med 15% blir µ 6,noe.

Selv om såvel rp som µ kan utledes fra kurvene , kjøres røret i tetrode modus og vg1 går ikke utenfor skalaen en ser ved tetrode kurvene.

Jeg har ikke rukket å analysere utmålingene, enda...
Men en av de tingene som jeg lurer litt på er følgende:

Med 15 % feedback skulle røret bli ytterligere linearisert, men kravene til spenningssving fra driver øker.Spørsmålet blir om det som kan vinnes i utgangstrinnet da vil gå tapt i drivertrinnet ?

 

[jane]

Med 15 % feedback skulle røret bli ytterligere linearisert, men kravene til spenningssving fra driver øker.Spørsmålet blir om det som kan vinnes i utgangstrinnet da vil gå tapt i drivertrinnet ?

Kravet til driveren går mer på å levere strøm, spenningssvinget på g1 vil egentlig ikke endre seg mye. I og med at feedbacksignalet føres tilbake til g1 vil drivertrinnet se en inngangsimpedans bestående av spenningsdeleren som gir deg prosentuell feedback "n" i ligningen til Shade. Og viktig: feedbackmotstanden fra a->g1 vil opptre med en tilsynelatende verdi som er lavere enn selve motstanden, den vil oppfattes som {Rfb/A}, hvor Rfb er feedbackmotstanden og A er gain i utgangsrøret.
En annen ting i et slikt oppsett er at drivertrinnet blir en del av feedbackforholdene (driveren har alltid en kildeimpedans) og at man ønsker å ha kontroll over disse parametrene. En pentode, som strømgenerator, kan være formålstjenlig som driver.

En typisk måte å gjøre dette på kan være som dette:

Lokal grad av feedback i utgangstrinnet bestemmes her primært av motstandene på 220k og 15k.

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Takk Jane
Dette var til stor hjelp.Det løste opp i noe jeg har lurt fælt på:
feedback sløyfen fra anode til gitter i en krets ala den du viser over.Jeg har flere ganger sett på dette uten å forstå hvor feedback sløyfen er.Her står jo en motststand mellom anode på utgangsrøret og anoden på driveren.

Men ac messig er jo anoden på driveren det samme som g1 på utgangsrøret her.

blir det riktig å se det som følger:

-feedback defineres av spenningsdeleren dannet ved feedbackmotstanden ,
utgangsimpedansen til driveren og motstanden inn på gitteret til utgangsrøret.
-driverens utgangsimpedans settes av motstandene 15 k , 220k og rp på driverrøret i paralell.
-gain i driveren påvirkes av forholdene over

 

[VegardW]

"kravet til driveren går mer på å levere strøm, spenningssvinget på g1 vil egentlig ikke endre seg mye" (Jane 2903)

Jeg er trolig ikke den første som har kikket på Ia/Ua kurvene til den imaginære trioden som blir resultatet av plate-grid feedback, og sett at Vg1 i arbeidspunktet får en større negativ verdi enn uten feedback, for så å konkludere med at driver trinnet må levere et større spenningssving.

Om jeg har tolket Janes kommentar rett endrer feedbacksløyfen fra anode til g1 utgangsrøret i retning av en I/V konverter.Og kravene til driveren endres i tilfelle motsatt av hva jeg trodde.

http://www.tubecad.com/march2001/2001_03.pdf

Her beskrives bla et I/V utgangstrinn.

I mitt tilfelle er graden av feedback fra anode til gitter mye mindre.Betyr det at driveren kreves for tilsvarende mindre strøm ?
En formel for å beregne hvor mye?

 

[jane]

Man kan jo alltid resonere seg frem:
I utgangspunket, uten feedback, er inngangsimpedansen nær uendelig høy. Det som påvirker inngangsimpedansen er feedbackmotstanden og vet du verdien av denne så er det den god start. Imidlertid vil denne motstanden få en tilsynelatende verdi, som er mindre enn merkeverdi fordi spenningen endrer seg på begge sider av motstanden når inngangssignal påtrykkes.

Strømmen gjennom motstanden blir da gitt av total potensialforskjell delt på merkeverdi (ohms lov):
[1] Ir = (Vin+Vout)/R

Tilsynelatende verdi av R sett fra inngangen:
[II] Rx = Vin / Ir

Vi erstatter Ir i [II] med formelen [1]
[III] Rx = Vin / (Vin+Vout)/R

Ved å rydde litt i [III] kan vi skrive den slik:
[IV] Rx = R / (1 + (Vout/Vin))

Vi ser at [IV] inneholder uttrykket (Vout/Vin) som er det samme som gain eller A og erstatter dette uttrykket i [IV] og får:

[V] Rin = Rx = R / (1+A)
Hvor altså Rx er tilsynelatende verdi av R og inngangsimpedans.
R er motstandens merkeverdi og A er gain.
Evt gittermotstand etc kommer i parallell med Rin.

Strømmen som driveren må levere er gitt av [1], men det er ofte enklere å forholde seg til inngangsresistans, som i [V].

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Tusen takk Jane

Jeg har kikket litt på dette med å beregne feedback motstanden..


legger til grunn va 475v, ia 150ma,vg1 -33v, Eg2 200v
Under disse betingelsene er ra 10600 ohm, gm 20,7 ma/v, µ=220 og gain inn i 2800 ohm er 45.

rfb =1/2 x pi x f x c

f = øvre grense høyfrekv respons
c= kapasitansen gitter anode x (gain +1)

Cga=1.5pF x 46=59.8pF

ved f satt til
100 k Hz blir Rfb: 26,628 k ohm
75 k Hz blir Rfb: 35,504 k ohm
50 k Hz blir Rfb: 53,250 k ohm

Og det ser ut til at jo høyere øvre grensefrekvens en velger, jo mer strøm må driveren levere..
Det neste valget er kanskje å definere grensen for høyfrekvensrespons.Noen synspunkter på hva som er fornuftig i denne settingen?

 

[jane]

Og det ser ut til at jo høyere øvre grensefrekvens en velger, jo mer strøm må driveren levere..
Det neste valget er kanskje å definere grensen for høyfrekvensrespons.Noen synspunkter på hva som er fornuftig i denne settingen?

Siden det ikke er Millerkapasitans i en tetrode/pentode trenger du ikke å regne så alt for mye på dette. Beregningene hadde uansett blitt feil siden Rfb enten shuntes i en spenningsdeler, effektiv driverresistans, gittermotstand eller en kombinasjon av dette.

Ønsker du 10% feedback (n=0.1) må Rfb velges til 9 x effektiv driverresistans. Noe som øyeblikkelig peker tilbake til drivertrinnet, utgangsresistans og muligheter for å levere strøm der. Hvordan har du tenkt å realisere det trinnet?

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Jeg er deportert til en fotball cup utenfor allfarvei.
Og har bare mobil. Får ikke lagt ut arbeids skissen jeg pusler med.
Takk for korreksjon. Jeg diltet etter Broskie s beregninger i artikkelen jeg linket til over. Når det gjelder driver trinnet så ønsker jeg å forsøke en pentode. Med 10 .% feedback og arbeidspunkt som skissert over blir vg 1 ca - 33v og forsterkning i utgangs trinnet ca 8.2 x . Jeg lurer på om den høye effektiviteten i utg trinnet legges til rette for å fase splitte med en inngangs trafo og benytte et trinn før 13e1

 

[VegardW]

Enkelte ganger bremses fremdrift av at jeg tygger og tygger på en liten detalj.(eg ikke en detalj, mer et resultat av at jeg om problemstillingen som følger finner tilsynelatende motstridende påstander .) Noen har valgt triode med høy rp og µ.
andre pentode i drivertrinnet.i kretser tilsvarende denne.

en kjapp skisse for illustrasjonens skyld under.

feedbackloopen ønsker å se en høy utgangsimpedans fra driveren ?
med en pentode er vel Z out tilnærmet effektiv driverresistans.

Så lenge effektiv driverresistans skal være 1/9 av Rfb , har jeg problemer med å se
hvordan Z out kan bli umåtelig høy.Om en da ikke stabler noe over anoden på pentoden( en triode slik at det blir en µ follower ? En choke?)
Men når jeg ser på Janes krets over ser jeg jo at han ikke har funnet slike "stunt" nødvendig.


Jeg antar at jeg har hengt meg opp i dette fordi det er en detalj her jeg ikke ser betydningen av

 

[jane]

Hvis du ser på drivertrinnet isolert vil effektiv utgangsresistans stort sett bestemmes av Rl (anodemotstanden) siden de fleste pentoder har rp>>Rl. Under disse betingelsene betyr det at Rout=~Rl.

Ønsker du 10% FB blir som sagt Rfb = 9 x Rout. Utfordringen blir å velge et fornuftig driverrør og verdi av Rl. Når det er gjort sier Rfb seg selv. Driverrøret må være i stand til å levere nok strøm (i praksis har høy nok Imax, Pa og gm) til å dra både Rl og effekttrinnet med feedback (effektiv inngangsresistans inn i effekttrinnet finner du i et annet innlegg lenger oppe i tråden).

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Her utkastet som ble produsert på "sidelinjen" i helgen.Streng sensur hjertelig velkommen.(jeg har ikke i noen sammenheng lært noe som helst av å få høre "dette blir sikkert bra")
Og det skulle undre meg om det ikke er noe som er "bak mål" her

 

[jane]

12GN7 tror jeg er et godt valg, det burde med letthet greie å dra utgangstrinnet. Ellers er det ikke så mye å si, kretsløsningen er ryddig, enkel og brutal. Rundt 50W klasse A vil utvikle mye varme så chassiset bør lages stort nok og med mye ventilering.
Mulig du vil måtte fikle litt ned alle typer stoppere og lokal avkobling her og der siden kretsen inneholder svært potente rør.

Jan E

 

[Audiomix]

"Dette blir sikkert bra" Vegard
Som du så i går har jeg litt annet på benken også. I tilfellet det dukker opp noe heavy duty. Spent på om du får startet de store strømforsyningene.
Det ser fint ut med den koblingen du har fra driver til 13E1. Da unngår du problemet vi har snakket om ved at utgangsrørene kan få en ekstra høy strøm ved oppstart. Eller en brå død om noe galt skulle oppstå.
Nic. Fuhr sa en gang at det ikke er noen snarvei til god vin.
Det er ingen snarvei til god lyd heller.

 

[slarssen]

Steike, nå begynner det å likne på noe, Vegard.

Du vet om Gary Pimms liknende versjon med #47 pentoder? Likner ganske mye på denne løsning her, tilfeldigvis.

Bl.a. så er måten han forskyner driver pentodene på ganske intressan.

se siste versjon nederst på siden: http://www.pacifier.com/~gpimm/47.htm

- Stig

 

[VegardW]

De "store" strømforsyningene" Hans refererer til er Motrons.Og jeg var så heldig å få låne de.Jeg skal kople opp "måleriggen" for 13E1 og gjøre noen kjappe kontroller for å verifisere kurvene jeg har tatt.Dessuten ønsker jeg å se litt på spredningen i karakteristikkene mellom de 13E1 rørene jeg har (og det ble ved inkurie litt fler enn jeg trenger til dette prosjektet).I tillegg tror jeg det kan være fornuftig å se litt på hvordan forvrengning endrer seg med variasjoner i lasten til utgangsrørene.Shade foreslår at en velger mhp minst mulig forvrengning da variasjonene i uteffekt innenfor et rimelig område ikke er for store. Med disse forsyningene blir riggen mer nøyaktig, men jeg har ikke tenkt å bruke så mye tid på dette ...

La meg få takke hjertelig for hjelp og innspill så langt.
Jeg ser for meg to chassis med rimelig god gjennomtrekk og godt med luft rundt komponentene.Kanskje også en vifte.
Erfaringen fra målingene på 13E1 tilsier litt fikling med avkopling/stoppere
slik Jane antyder.
Det kommer en byggetråd etterhvert.
kretsen over er en skisse , hvor alle detaljer ikke er kommet på plass . Skal snoke litt i linken Stig

 

[Audiomix]

Et tips siden det begynner å nærme seg noe praktisk:
Sett av plass på undersiden for viftekjøling. Helst en under hvert rør. La de blåse oppover. Mot sokkel / rørpinner og videre rundt og forbi rørene. Ved riktig valg av vifte blir det ikke noe støy. Dersom det viser seg å gå bra uten, er det bare å la de stå stille.