Eg har tenkt å eksperimentere med i kva grad platematter av ulike typer har innverknad på sporing generelt, så vel som kanonskota. Kan bli interessant....
|
1812-overture på Telarc (med fokus på vinyl)
- Trådstarter Audiophile-Arve
- Startdato
Har hatt CDen i snart 30 år og kjøpte nettopp LP'en på Discogs av ren nysgjerrighet. Dette er 79 utgaven og eksemplaret er near mint.
Kjørte den nå på SME 20/3A med Airtight PC-1. PU klarte ikke å holde seg i rillene på de fleste av kanonskuddene...
Får se om jeg får testet med flere PU, evt gjøre noen justeringer. Tenkte også å ta med LP'en til Ivarlo. Han har vel en 15-20 armer med ulike PU den kan få prøve seg i
Forøvrig et stykke jeg liker veldig godt, i motsetning til komponisten som ikke var spesielt begeistret for sitt eget verk. Hørte det senest med BFO og dirigent Litton i Grieghallen før jul. Fantastisk fremføring.
mvh
Kjørte den nå på SME 20/3A med Airtight PC-1. PU klarte ikke å holde seg i rillene på de fleste av kanonskuddene...
Får se om jeg får testet med flere PU, evt gjøre noen justeringer. Tenkte også å ta med LP'en til Ivarlo. Han har vel en 15-20 armer med ulike PU den kan få prøve seg i
Forøvrig et stykke jeg liker veldig godt, i motsetning til komponisten som ikke var spesielt begeistret for sitt eget verk. Hørte det senest med BFO og dirigent Litton i Grieghallen før jul. Fantastisk fremføring.
mvh
Jeg har tenkt litt, og mener nå at denne plata ikke sier noe særlig om en pickups sporingsevne i det hele tatt.
Den avslører kanskje dårlige matcher mellom arm og pickup, der en for stiv nål dytter en for lett arm sideveis ut av sporet, men samtidig vil jo en for myk nål i en for tung arm være suverén til å "spore gjennom kanonskuddene".
Jeg synes at denne plata er en morsom kuriositet. Intet mer. Intet mindre. Som "test" er den ikke hensiktsmessig, tror jeg.
Den avslører kanskje dårlige matcher mellom arm og pickup, der en for stiv nål dytter en for lett arm sideveis ut av sporet, men samtidig vil jo en for myk nål i en for tung arm være suverén til å "spore gjennom kanonskuddene".
Jeg synes at denne plata er en morsom kuriositet. Intet mer. Intet mindre. Som "test" er den ikke hensiktsmessig, tror jeg.
Jeg husker første gangen jeg hørte om denne innspillingen. Coveret var avbildet i brosjyren for Cerwin Vega AT-serien på 80-90-tallet. En skribent, som testet en av bilsubene til CV, hadde antakelig sett denne og brukte plata under testen. Jeg husker fortsatt hans formulering: "Man kunne formelig kjenne lukten av kruttrøyk". Den plata måtte jeg ha!
Jeg kom over en 1812-plate, og gledet meg til kanonene. De ble en gigantisk skuffelse. Et par år senere fikk jeg tak i "the real deal", og var superfornøyd med det.
Men så skjedde det som måtte skje, jeg begynte å høre på musikken! Ja, mange mener kanskje at 1812-overturen ikke er blant PTs beste verker, men jeg synes nå den er helt der oppe, kanskje særlig på grunn av sin fantastiske historie.
Men altså, jeg begynte å like stykket veldig godt, også tok jeg frem "skuffelsen" igjen, og fant ut at der, ja der var det musikken det handlet om. De som bare har stiftet kjennskap til 1812-overturen via Erich Kunzell og Cincinatti Orchestra har kanskje ordene sine i behold akkurat for den innspillingen, men lydkvalitet til side, Eugene Ormandy og Philadelphia Orchestra gjorde dette skikkelig. Plata er så vidt jeg vet gitt ut på Sony, Columbia, Maxos og flere andre labels. Innspillingen tror jeg er gjort i 1963 eller 1965, noe selvsagt innspillingen bærer preg av.
Jeg får liksom følelsen av at musikerne har gledet seg til dette i flere år. At mange av dem er gjennom hele følelsesregisteret i løpet av denne fremførelsen, og at da de møttes utvekslet de ikke et eneste ord før de begynte å spille fordi alle var konsentrerte og motiverte, og ingen ting behøvde lenger å sies.
For de som er nysgjerrige og ikke kjenner disse innspillingene fra før så ligger begge på Spotify. Man finner dem lettest ved å søke opp dirigentene Erich Kunzel og Eugene Ormandy.
Beklager OT Arve, men jeg vet du er musikkinteressert så jeg gambler på tilgivelse
Jeg kom over en 1812-plate, og gledet meg til kanonene. De ble en gigantisk skuffelse. Et par år senere fikk jeg tak i "the real deal", og var superfornøyd med det.
Men så skjedde det som måtte skje, jeg begynte å høre på musikken! Ja, mange mener kanskje at 1812-overturen ikke er blant PTs beste verker, men jeg synes nå den er helt der oppe, kanskje særlig på grunn av sin fantastiske historie.
Men altså, jeg begynte å like stykket veldig godt, også tok jeg frem "skuffelsen" igjen, og fant ut at der, ja der var det musikken det handlet om. De som bare har stiftet kjennskap til 1812-overturen via Erich Kunzell og Cincinatti Orchestra har kanskje ordene sine i behold akkurat for den innspillingen, men lydkvalitet til side, Eugene Ormandy og Philadelphia Orchestra gjorde dette skikkelig. Plata er så vidt jeg vet gitt ut på Sony, Columbia, Maxos og flere andre labels. Innspillingen tror jeg er gjort i 1963 eller 1965, noe selvsagt innspillingen bærer preg av.
Jeg får liksom følelsen av at musikerne har gledet seg til dette i flere år. At mange av dem er gjennom hele følelsesregisteret i løpet av denne fremførelsen, og at da de møttes utvekslet de ikke et eneste ord før de begynte å spille fordi alle var konsentrerte og motiverte, og ingen ting behøvde lenger å sies.
For de som er nysgjerrige og ikke kjenner disse innspillingene fra før så ligger begge på Spotify. Man finner dem lettest ved å søke opp dirigentene Erich Kunzel og Eugene Ormandy.
Beklager OT Arve, men jeg vet du er musikkinteressert så jeg gambler på tilgivelse