Albumstafetten 10

[Brasse]

Bordstanging er ein del av jobben, så der er eg nok meir vant enn dei fleste ;D
'Sun on my side' og 'When Universes Collide' trekk opp til ein svak fire.
Av reine partyrockplater er Andrew WK sin I get wet min absolutte favoritt.

[youtube=600,350]http://www.youtube.com/watch?v=WccfbPQNMbg[/video]

 

[BurntIsland]

Drive-By Truckers: Go-Go Boots (ATO Records 2011)

Bandet har holdt på lenge, og har med jevne mellomrom dukket opp på radaren min. Det er mye som taler for at dette bandet burde ha vært min greie, men av en eller annen grunn har det aldri blitt det. Jeg har fått låne flere utgivelser (ikke de første) uten at det har blitt noe varig vennskap. Det har ikke vært dårlige skiver, men de har ikke utmerket seg nok til at jeg har ryddet plass til de.
Jeg var derfor spent på hvordan dette møtet ville bli. Jeg har fått forståelsen av at dette var materiale innspilt samtidig som plata som kom i fjor, og som ikke passet inn der. (Den plata har jeg ikke hørt.)
Det kunne jo tenkes at dette var annerledes? Det er plater i perioden 2003-2008 jeg kjenner fra før og besetningen har vel endret seg litt etter dette.

Førsteinntrykket mitt er at dette har fått litt mer soul i seg enn sist jeg hørte de.
Det neste inntrykket var ” jøss; har rytmeseksjonen fra crazy horse byttet band?”.
Tredjeinntrykket var at det manglet en god del før tekstene kom opp på James Lee Bruke nivå. Dette var wannabee som falt igjennom.
Fjerdeinntrykket var at nå begynner du å bli en grinete gammel gubbe som mener at alt var bedre før og at jeg bør holde meg unna albumstafetten i værste vinterdepresjonstida mellom jul og påske,
men jeg lyttet videre. Over PC, over anlegg og i bil…

Jeg liker Everybody needs love og Wheres Eddie; de to Eddie Hinton låtene. Jeg liker Mike Cooleys tekster/ country låter, jeg ble mindre kritisk innstilt til resten etter hvert, nesten litt sjarmert.

Jeg liker ikke det monotone og mekaniske kompet som gjentas i hver eneste takt (det er kun timingen som varierer ;D). Det som er sjarmerende med Crazy Horse blir enerverende her. Jeg synes at man bør være en bedre historieforteller enn Patterson Hood er hvis du skal skrive slike låter som han gjør.

Totalt sett har ikke dette vært bortkastet tid, men jeg har heller ikke fått en ny bestevenn. 6/10

 

[mteinum]

Da var hesten parkert i stallen og en boks med bønner fortært til middag.

Så hva har vi her idag da?

Drive-By Truckers - Go-Go Boots

Nytt bekjentskap for egen del. Wikipedia sier at disse startet opp i 2006, har åpenbart hatt god gjennomtrekk av medlemmer uten at det skulle spille så stor rolle.

Hva mer sier wiki? jo, dette bør ligne på en blanding av sørstatsrock og country, noe det også gjør. Her er det mye wah-wah, dobro, slide, trekkspel, hammond og steelgitar.

Det første jeg tenkte etter at jeg hadde kommet meg gjennom denne plata første gang var "denne var lang!"

14 Sanger, 66 minutter og 40 sekunder. En time bare? skulle tro det var tre!

Runde to, prøve å finne ut av hvor skoen trykker. Normalt når ei ny plate kommer i hus settes den på og får lov til å surre litt for seg selv i bakgrunnen. Problemet er at kompet på denne plata blir det samme om og om igjen. Det er noe variasjon i låtmaterialet, men det er mye av det samme. Tror denne fint kunne vært kortet ned til ca 8 av låtene. De låtene som er på plata blir kanskje noe anonyme og det gjør at jeg ikke helt klarer å få oversikten over helheten. Kall meg rar som ønsker mindre musikk

Jeg har forsåvidt noe musikk i samlingen som ikke ligger langt unna DBT (relativt). Plata må kanskje spilles mer for å få den godt under huden, den blir bedre etter hver runde så jeg skal driste meg til å gi den 6/10 da her er det potensiale for at denne går seg til.

 

[utgatt60135]

Tusen takk for to flotte anmeldelser . Det virker som dere er ganske så enige i konklusjonene.

Drive-By-Truckers har for meg ligget litt i skjæringspunktet mellom god rock og country som jeg ikke liker. Så derfor har jeg ikke hørt stort på dem. Det jeg har fått hørt av denne utgivelsen var litt positiv faktisk - hvis jeg kan hoppe over ja, dere vet. Men enig at det blir for mye gjentagende komp. 6 høres ut som en grei karakter for meg også.

Hvilket album mener kjennerne er deres beste forresten? Jeg har jo fått mersmak til å lytte mer til dem. Helst da et album med lite stålstrenger.

 

[Dazed]

Helst da et album med lite stålstrenger.

Her tror jeg du antakeligvis mener noe annet enn det du sier.

 

[utgatt60135]

Helst da et album med lite stålstrenger.

Her tror jeg du antakeligvis mener noe annet enn det du sier.

Har min elendige kunnskap om gitarer avslørt seg :? Navnet kommer fra den greia de drar over? Slide er det det?

 

[Dazed]

Helst da et album med lite stålstrenger.

Her tror jeg du antakeligvis mener noe annet enn det du sier.

Har min elendige kunnskap om gitarer avslørt seg :? Navnet kommer fra den greia de drar over? Slide er det det?

Spørs hva du mener. "Westerngitar" er riktignok en kassegitar med stålstrenger, men de fleste akustiske gitarister spiller på slike. Nylonstrenger er mer for klassisk gitar og ellers spesielt interesserte.

Det jeg mistenker du mener er pedal steel, Steel Guitar, aka. "resonator", "Dobro", etc.

 

[utgatt60135]

Sånn som kommer straks på spor 4.

 

[Dazed]

Sånn som kommer straks på spor 4.

Kan være hvilken som helst av dem, egentlig, men høres ut som en dobro/lapsteel med stålslide. Ser på Allmusic at alle variantene er representert på plata. Kan for den saks skyld være vanlig kassegitar med slide også.

 

[H.R]

Da var enda et album unnagjort - goodie.
Kom liksom aldri forbi Southern Rock Opera med DBT, og også etter den siste er den fremdeles min favoritt uten tvil.Har ikke alt de har gitt ut men iallefall 9 av dem.

 

[Townes]

Takk for to gode meldingar av dbt.

Eg hadde ikkje hørt den då eg meldte den på. Den har snurra jevnt og trutt nokre veker no, og er langt på vei enig med Burnt_Island i sine vurderingar av Patterson Hood og Cooley, samt enig med mteinum om at plata burde vore trimma litt. Hadde dei kutta vekk dei to-tre svakaste låtane hadde plata vore nokre hakk betre. Det beste er veldig bra denne gongen, men det blir litt for monotont og rolig i lengda.

Trur eg lander på 7/10 for go go boots, eller 6+/9 på CEVBOF. Dbt er ikkje det dei eingong var.

Dersom wiki påstår dei starta opp i 2006 har eg i alle fall fint lite tillit igjen til wikipedia som kjelde. Djeeezez. Hadde dei bomma med ett år, så hadde det liksom vore halvvegs ok.

@Lyngen - Trur egentlig ikkje dbt er noke for deg skal eg være ærleg. Eg gjorde ein gjennomgang her
The big to do er adskillig svakere enn eg antok dengang, og brighter... burde kommet før den.

 

[rolfozzy]

Bra anmeldelser. Har ikke hørt den siste, men jeg har de fleste andre. Og en sekser tror jeg er en rettferdig karakter. Er ikke så mye de har som er bedre enn en sekser. Men jevnt brukbart. Southern Rock Opera syns jeg fremdeles er den beste.

Enig med Townes i at dette ikke er noe for Lyngen.

 

[utgatt60135]

Enig med Townes i at dette ikke er noe for Lyngen.

Dere har rett, men synes de er bra for det .

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Jeg synes ikke den siste DBT var noe særlig. Jeg har spilt den mange ganger, men synes det spriker og er ujevn. Forventingene var gjerne for høye, men det er ikke bare det. Den er rett og slett litt for kjedelig.

 

[Dazed]

Dersom wiki påstår dei starta opp i 2006 har eg i alle fall fint lite tillit igjen til wikipedia som kjelde. Djeeezez. Hadde dei bomma med ett år, så hadde det liksom vore halvvegs ok.

Både Wikipedia og Allmusic sier 1996, og ikke 2006, men når det er sagt, er Wikipedia aldri godkjent som "kilde" til noe seriøst arbeide, grunnet måten den kan redigeres av alle og enhver. Den bør leses gjennom et filter av kvalitetssikring. Likevel er det en fantastisk kilde til informasjon om så og si alt, bare man har i bakhodet at teknisk sett så er det mulig at det som står der er sludder, skrevet av en nisse som enten sprer desinformasjon eller ikke vet bedre, og at ingen med de rette kunnskapåene har oppdaget og redigert det ende.

 

[utgatt60135]

Siden Anonym slikker sol på kanariøyene, så jeg poster anmeldelsen hans.

Anonym:


Morrisey - You are the quarry



Nå har det vært så mange gode anmeldelser at jeg begynner å få litt prestasjonsangst.

Jeg kjenner Steven Patrick Morrissey best fra The Smiths og jeg er litt for ung (31 år) til å ha et forhold til de fra oppveksten.
Tidligere synes jeg musikken til Morrisey var litt vel "sutrete" men jeg har begynt like den bedre med tiden.
Han er iallfall en mann som skiller seg ut og tør å ha egne meninger. Slo han opp på Wikipedia og det økte respekten min for mannen, han var ikke interessert i å inngå komprimisser og negativ til platebransjens markedsføring så han gikk uten platekontrakt fra 1999 til 2003. Det var nytt for meg men jeg har lenge beundret han litt for hans dyrevernsaktivisme.

Måtte ha 2 gjennomlyttinger for å få albumet til å synke inn og det er et godt album som jeg sannsynligvis kommer til å kjøpe meg.
Musikken er fengende, tekstene er stort sett treffende selv om de tidvis kan oppleves som litt banale. Stemmen hans er god og musikerne gjør en god jobb, det å anmelde dette albumet har vært en fin oppgave for meg.

Fant ut ikke ut noe om CD2 som ligger på Spotify men i utgangspunktet kom albumet på kun 1 cd så anmeldelsen min er i hovedsak basert på CD1. CD2 er litt mer rocka og alle 9 sporene på den er også bra. Det sier en del om evnene til artisten etter min mening.

America is not the world og I'm not the world er de to låtene som utmerker seg som de sterkeste låtene på albumet men kvaliteten på albumet er ganske jevn så det er verdt å høre alle sangene. Morrisey har forresten tatt feil med tanke på at amerika aldri kommer til å få en farget president.

Som sutrepoprock holder dette høy klasse, uendelig mye bedre enn Coldplay og lignende moderne sutregutter.

Albumet ender opp med 8/10 og en klar anbefaling fra meg.

 

[rolfozzy]

Steven Patrick Morrissey, mer kjent som Morrissey. født 1959.

Kjent som vokalist og hovedmann i forlengst oppløste Smiths.

En gruppe som jeg aldri fikk noe forhold til tilbake på 80tallet når de var stor. Virkelig store.

For tre år siden, da jeg skulle på en lang biltur kjøpte jeg min første Smiths, en dbl. samlecd. for og høre på dette i bilen. Kanskje det ville fenge, eller ihvertfall holde meg våken i 30mil. Så lenge jeg orka og høre, så holdt det meg våken. Dårlig kjøremusikk ihvertfall. Har spilt denne en 3-4ganger hjemme senere. Og nå begynner den og gro på meg.
Kanskje jeg ender opp med og melde meg inn i Smiths Venner til slutt.

Men det er denne det gjelder nå:

Hvem er egentlig Morrissey?

En pompøs selvmedlidende dandy, en samfunnsrefser eller en laidback ironiker som ser det hele litt fra oven ?

Jeg tror han er en blanding av dette. Med tekster som:

In America, It brought you the hamburger, Well America you know where, You can shove your hamburger
And don't you wonder, Why in Estonia they say, Hey you, Big fat pig
You fat pig, You fat pig

Eller:
Jeg tror han på dette:

Irish blood, English heart, This I'm made of
There is no one on earth I'm afraid of
And no regime can buy or sell me

I've been dreaming of a time when
To be English is not to be baneful
To be standing by the flag not feeling shameful, Racist or partial

Om latinamerikanske gategjenger:

We are the pretty, petty thieves, And you're standing on our streets
Where Hector was the first of the gang with a gun in his hand
And the first to do time, the first of the gang to die, Oh my
Hector was the first of the gang with a gun in his hand
And the first to do time, the first of the gang to die, Oh my

Uniformerte horer.

Lamenting policewomen policemen silly women taxmen
Uniformed whores, They who wish to hurt you, Work within the law
This world is full, So full of crashing bores
And I must be one, 'Cos no one ever turns to me to say
Take me in your arms, Take me in your arms, And love me


Og det går igjen i alle tekstene en følelse av at han føler seg ensom og misforstått. Hvor alvorlig det er kan være et sprørsmål. Tror nok han driver litt med oss også.

Musikken, ja musikken er melodiøs midtempo rock. Johnny Marrlignende gitarøs på noen låter. Bare gitarøs på andre. Iherdig tromming. Bra denne syns jeg.

7/10

Etter og ha hørt på den en gang til uten tanke på stafetten, forandrer jeg karakteren fra 7/10 til 6/10.

Sånn kan det gå.

 

[Dazed]

Flott levert, Rolf! Jeg har aldri, eller har i alle fall alltid innbilt meg at jeg ikke har, likt Morrisey, men det kan være fordi de som likte han var i "den andre leiren" ("synthere") på åttitallet.

Kanskje jeg skal gi denne plata noen runder og se hvordan den sitter nå.

 

[Dazed]

Jolene - Hell's Half Acre

Bandet Jolene liker visstnok ikke å bli plassert i alternativ country-båsen, men da må jeg bare beklage. Med denne plata er det akkurat der de hører hjemme. Debutalbumet "Hell's Half Acre" er stappfull av plukket Telecaster-twang, og de andre country-instrumentene, som pedal steel, banjo og fele er også på plass.  Musikken får meg til å tenke på amerikanske pickup-er og endeløse kornåkre. Dette er "min type" country, i den grad jeg har noen. "Americana", kalles det vel på fint.

...Men, for all del; det er ganske rocka også. Bandet vil oppfattes som et country-influert rockeband, og det er ikke helt feil, det heller. Telecasteren får en del overdrive både her og der. Låtene høres for meg ut som bandet har mye til felles med "våre egne" Hellbillies, den gangen det var litt trøkk i dem.

Som musikere - eller "musikkhåndverkere"  - er de dyktige, og de spiller som de mener det, for å si det med en gammel floskel.

"Hell's Half Acre" beskrives gjerne som "tidlig R.E.M med twang", og jeg kan forstå sammenlikningen, men dette er mer enn som så. Det er ryddigere, modnere, og med en etter min mening bedre vokalist. Der R.E.M lener seg mot alternativ rock og kanskje litt punka folkrock, skjeler Jolene mer til god country. Begge deler fungerer i og for seg. Jeg liker dette i alle fall bedre ...tror jeg. Hadde jeg spurt 20 år gamle Dazed for 16 år siden, hadde han nok kanskje heller valgt R.E.M. ...Det valget avhenger forresten kanskje av dagsformen i dag også når jeg tenker meg om.

Men nok om R.E.M. (Forresten synes jeg Tom Petty And The Heartbreakers er en bedre sammenlikning. En eller to av låtene hadde jeg ikke blitt overrasket hvis det var Springsteen som sto bak heller.)

Hvis jeg skal velge ut et par favorittlåter fra plata, blir det nok f.eks. "Alongside" og "Skyliners". Et par av de mer "up tempo" sporene.

Så var det karakteren, da. Hvis jeg skulle sette karakteren ut fra låtene jeg liker best, hadde den kanskje snust på åtteren, og hvis jeg lot de mest "ordinære" sporene bestemme, faller den nok ned til 5+. Plata er god, og jeg kommer nok til å spille den flere ganger, men dessverre er det nok flest låter i sistnevnte kategori, så karakteren må bli en sterk:

6/10

 

[Townes]

Flotte meldingar av sytpungen og Jolene.
Sytpungen si plate har eg faktisk høyrt ein del, og det er i alle fall to-tre låtar eg faktisk, om ikkje likar, så i alle fall kan vedgå er gode.

Jolene høyrde eg også litt på for mange mange år sidan, men kicka aldri heilt på dei. Skal gi dei ein ny sjans. Americana utgåva av R.E.M. eller noko sånt?

 

[mikefish]

Takk for bra anmeldelser av Morrissey.

Grunnen mitt noe upassende innlegg sist helg var at det eneste jeg fikk med med meg var Roberten's innlegg fredag morning der han sa at anmeldelsen ville komme på kveldstid.Jeg ventet.Fredags kveld,hele lørdag og hele søndag.Tilslutt trodde jeg at han hadde gitt blaffen og mitt innlegg ble som det ble.Mandag ble jeg gjort oppmerksom på at han hadde fått trøbbel med mac'en.Jeg kan ikke annet enn å beklage.Roberten's anmeldelse av PJ Harvey var veldig bra,men det kom tre døgn for seint.

mvh. s,

 

[utgatt60135]

Her var det mange gode anmeldelser igjen. Ikke uventet likte jeg ikke Morrissey plata så bra etter første runde, men klok av The Queen is Dead så tenke jeg denne også vokser på seg. Og det gjorde den så absolutt, men det måtte veldig mange runder til. Så mange at det ikke ble plass for Jolene før nå. Men det gjorde ikke noe for der holder det med 3 låter for meg. Ingenting for meg og står over å kommentere dem også. You Are the Quarry anmeldelsene er jeg ikke uenig med. Siden Rolfozzy senket karakteren til 6 er jeg mer enig med Anonym. 7,7 fra meg for å være helt presis 8). Da går jeg over til min egen plate. Ikke skrevet noe enda, men det skal nok gå greit.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

For meg er You are the Quary en ganske så god plate, men kan på ingen måte måle seg med The Smiths på sitt beste. Jeg var ekstra dypt forelsket i første plata til The Smiths, for den satte ord på hvordan det var å bli voksen på tidlig 80-tall. Det er desperasjon og lengsel, savn og fortvilelse, storhet og fall, hat og kjærlighet i hver en rille (jada, har den på vinyl, seff!).

Jeg spiller den ikke så ofte som for nærmere 30 år siden, men jeg kommer aldri til å slutte å høre på den. Spesielt singlene var sterke med sine åpenlyse homoerotiske lengsler og sidestilte denne kjærligheten med all annen (uten at The Smiths noen gang ble definert som en homseband). Dette var noe nytt og veldig befriende i en tid med mye forvirring og der gamle verdier ble omsnudd og forlatt. Tror The Smiths er av de 3-4 største artistene i min stjernehimmel.

Jeg ville gitt You are opp mot 8/10, for på sitt beste likner den Smiths på sitt svakeste.

 

[H.R]

Godt annmeldt av Morrissey. Gjett hvor jeg plasserer denne?
Jolene har jeg ikke hørt enda men anmeldelsen virker ryddig og god. En 6'er fortjener en lytt om ikke annet

 

[Gjestemedlem]

Jolene - Hell's Half Acre

 

[Roberten]

Finfin anmeldelse av Morrissey, fozzy. Du er altfor snill med karakteren, selv om den har en av de ytterst få Morrissey låtene som ikke får meg til å sovne av kjedsomhet. Langt bedre enn Smiths-sølet, men allikevel maks en svak 3 fra meg. Sikkert like godt at jeg ikke skulle mene noe om dette selvhøytidelige vissvasset med andre ord.

Gode Jolene anmeldelser, dersom Gjestemedlems REM + Creed beskrivelse holder stikk er jeg glad for at jeg ikke har hørt på den enda, men det positive er at jeg er nødt til å bli positivt overrasket med det utgangspunktet.

 

[Kaare G. Opsahl]

Supre anmeldelser!!

 

[rolfozzy]

Jeg syns det var en vanskelig oppgave og skrive og mene noe om Morrissey. Jeg har av en eller annen grunn vært eier av vinylutgaven i noen år. Men den har vært lite spilt. Det var først i forbindelse med stafetten jeg tok den fram og hørte ordentlig på den. Fulgte med på tekster gjorde jeg også. Det blir sikkert lenge til jeg spiller den igjen. Men plata er bra den, det er bare en type musikk jeg hører lite på. Grunnen til at jeg forandra karakter fre 7 til 6, var at da jeg spilte den en gang til ble jeg så jævla metta av den at jeg orka ikke høre hele.

Jolene som var mitt bidrag til stafetten, bra anmeldelser forresten, har jeg hatt siden den var ny i 96. Husker jeg kjøpte den sammen med første plata til Whiskeytown på ei platesjappe i Sandnes det året.

Begge platene hadde fått bra anmeldelser i Beat, antageligvis av Skjeklesæther. Min smak har mer enn en engang korrespondert med hans.

Vet at Fables of Reconstruction-REM var den som inspirerte Jolene til og begynne med. Men jeg hører mer Whiskeytown i de enn REM. Begge med punkbakgrunn, fra samme stat og begynte og høre på Gram Parsons. Og det ble country ut av det, rocka sådan.

Jolene ga ut fire album, de første to er etter min mening veldig bra, mens de to neste er vel så som så. De fikk kontrakt med et nytt plateselskap etter de to første og da skjer det som ofte skjer. De mister styringa og degenerer.

 

[Kaare G. Opsahl]

Det ble dessverre knapt med tid grunnet mye styr på jobb og slikt men her er den.


Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy

West sitt 5 studioalbum, før det arbeidet han som produsent/tekniker med suksess for blant andre Jay-Z.

Denne platen består av 13 spor og den er gitt ut November 2010. West har med seg en stor bunke gjesteartister.

Dette albumet har fått massiv omtale og kåret til årets album i utallige sammenhenger, har forsøkt å unngå å lese noen av de omtalene for å unngå å bli påvirket.

etter å lyttet gjennom platen et 25-30 ganger er mitt inntrykk at det er en tråd fra første låt til siste. Veldig bra låter med storslagne arrangementer, i det hele tatt en ambisiøs og storslagen produksjon. Av og til vidunderlig enkelt som pianoteamet i låt 9. Tekstene er tilsynelåtende om piker, rus og vold men jeg enser en desperasjon og en tydelig samfunnskritikk. Hele albumet er preget av en melankoli som jeg finner fasinerende. Det er vidre noe tidløst og stort over stemningen og tonen i albumet. Han har også en cover av King crimson, Power heter låta (tror jeg)

Dette er et fantastisk bra album som jeg tipper vil stå som en påle også om 10 år. Jeg digger det og mener det er på pallen for fjorårets album.

MEN det skjemmes av elendig lyd. komprimert og presset. Trekker derfor et poeng for det og gir 8/10

 

[Dazed]

Flott anmeldelse. Voldsomt til skryt. Nesten så jeg får lyst til å høre på en "hip hop"-plate. ...Men bare nesten, altså.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Jeg er helt enig med deg her, finger. Ikke liker jeg hip-hop og rapp har jeg bare sånn lagom forhold til. Men dette er stort synes jeg. Spennende og stort spekter. Ømt og hatefult. Enkelt og massivt. En inneholder så mye. Rett og slett en fantastisk plate, som er litt slitsom å høre på pga lyden.

 

[Kaare G. Opsahl]

Flott anmeldelse. Voldsomt til skryt. Nesten så jeg får lyst til å høre på en "hip hop"-plate. ...Men bare nesten, altså.

takker! er ingen storfan av sjangeren men dette er bra

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg er helt enig med deg her, finger. Ikke liker jeg hip-hop og rapp har jeg bare sånn lagom forhold til. Men dette er stort synes jeg. Spennende og stort spekter. Ømt og hatefult. Enkelt og massivt. En inneholder så mye. Rett og slett en fantastisk plate, som er litt slitsom å høre på pga lyden.

Kjipt at lyden er så ødelagt

 

[H.R]

Lyden er litt bedre på vinyl, men bare litt. Et glitrende musikalsk bidrag innen genre.

 

[Gjestemedlem]

Ja det er egentlig en veldig bra plate, men det er fullstendig ruinert av hodeløs mastring. Jeg ville nok selv trukket 4 poeng for dette, så ille er det, og gitt den en firer.

 

[Townes]

Hei!

Beklager veldig!

Eg har vært heilt slått ut med høg feber og generell jævlighet. Var faktisk ikkje oppe av senga i går.
Er fortsatt sjuk, men skal få postet meldinga ila dagen. Den er nesten klar.

 

[rolfozzy]

Hei!

Beklager veldig!

Eg har vært heilt slått ut med høg feber og generell jævlighet. Var faktisk ikkje oppe av senga i går.
Er fortsatt sjuk, men skal få postet meldinga ila dagen. Den er nesten klar.

Du får ha god bedring. Hadde sikkert lagt meg sjuk jeg også hvis jeg skulle skrive om hip hop.

Bra anmeldelse av fingern. Den får være så bra den bare vil den plata, men hip hop kommer ikke innenfor mine ører. Det er ikke musikk.

 

[Townes]

Akk

Tek det med ein gong. Ikkje fått gjort den 100% ferdig, men eg må hoppe i senga igjen. Feber on the rise.
Igjen, beklager for sein levering, men som sagt, eg var aldri eingong oppe og gjekk i går. Kanskje på do eingong når eg tenker meg om.

Artist: Kanye West
Tittel: My beautiful dark twisted fantasy
Label/År: Rock-A-Fella/2010​

Eg e for gammal for denne skiten.
​

Kanye West har med seg eit kobbel av gjesteartistar på dette som må være den mest panegyrisk omtalte plata i 2010. Blant anna bidrar smurfane med koring på åpningskuttet Dark fantasy. Ellers gir også folk som Rihanna, Bon Iver og John Legend ei hjelpande røyst og hand til dette opuset av eit monsteralbum som vel sokner til hip hop/r&b universet.

Monsteralbum er vel nokså beskrivande, då ei av dei aller jævligaste låtane på plata (og det er ein del av dei) til alt overmål heiter Monster. Det er så ubegripeleg travelt å høyre på at eg blir uvel av det heile. Ein slitsom loopa rytme med tekstar kun kvisete guttungar i saggebukser med skyggelua bak fram kan digge, og med ein tekst eg berre ikkje klarer å relatere meg til:

Gossip gossip
niggas just stop it
everybody know (I'm a muthafucking monster)
I'ma need to see your fucking hands at the concert
I'ma need to see your fucking hands at the concert
profit profit, nigga I got it
everybody know I'm a muthafucking monster
I'ma need to see your fucking hands at the concert
I'ma need to see your fucking hands at the ....

Som sagt, eg er for gammal for denne skiten. Nettopp dette problemet gjer sitt at eg ikkje klarer å ta alle populturelle referansar som truelg finnes i tekstar her. Eg høyrer dei musikalske tjuveria frå King Crimson og Black Sabbath, men utover dei er plata spekka med rytmer, niggapreik, loops og autotunes som gjer at eg berre faller fullstendig av lasset her. Ka faèn er greia lissom? Ka som er bra med dette, ka som gjer at dette er plata heile verda gjekk bananas over i fjor?

Joda, etter at eg har tatt imot Kanye West med så åpent sinn som det er mulig for meg, har eg identifisert nokre partier som ikkje er totalt blotta for musikalske kvaliteter. Åpningslåta Dark fantasty har faktisk eit bra driv over seg når låta kjem i gang og smurfane klarer å halde kjeft.. Gorgeous har jo melodiske kvalitetar på refrenget. Innimellom all niggazmaset som utgjer versa, kjem det eit refreng kor det faktisk synges og harmoneres, og det er faktisk til å leve med. Men å sei at det er direkte bra vegrar eg meg litt mot.

POWER, låta med King Crimson pastisjen, er meir slitsomme saker igjen. Eg fiksar berre ikkje sånne syngedamer som korer her. Rytmemessig er det så stakkato at eg føler eg går og venter på at låta liksom skal komme i gang, men så er den plutselig over, og det til fordel på det som for meg er platas beste stund; det drøye minuttet som innleiar All of the lights. Dette mellomspelet med piano og stryk er behagelig å høre på. Men så startar sjølvsagt låta, med eit inferno av autotune, van halen synthar, og alt for mykje gnål og ooooing. Trur det er ho der Rihanna som syng her. Ho er no fin å sjå til om ikkje anna.

Eit anna problem med plata er jo at låtane har varighet ein normalt finn i prog sjangeren. Utanom nevnte interulude er det kun sistelåta som er under fire minutt. Lengste låta strekker seg til over ni minutter, og er eit totalt intetsigande gnål, med nokre jævli irriterande stemmer som flyttar seg frå venstre til høgre kanal i noke som føles som ei eve.

Men så kjem det eit lyspunkt til. Blame Game er faktisk melodisk godkjent frå undertegnede. Eit enkelt piano signert John Legend er fundamentet i denne rolige låta som nok er det mest behagelige, evt minst ubehagelige, plata har å by på. Men sjølvsagt skal denne også øydeleggas av rapping og niggapreik.

Tekstmessig er det heilt sikkert flust av samfunnsrefs, men eg klarer berre ikke engasjere meg.

Jada, eg veit at det er rapping og niggapreiket som er greia her, og som liksom er kult. Men igjen, eg er ikkje 14 år og fantaserer om å vokse opp i low-riser blokkene frå the wire. Eg likar Townes Van Zandt, peiskos og whisky.

Faèn for noke skit. Aldri meir skal eg så mykje som å spele eit sekund frå denne plata. Og når eg no fekk vete at lyden også er dårleg. Nei makan!

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
CEVBOF hadde sagt 2/9

 

[Roberten]

Lekkert ;D

Dobbelbonus at ungdommen Fingern og oldingen Townes er totalt uenige om albumet. Et sted midt i mellom ligger kanskje sannheten om dets kvaliteter.

 

[Dazed]

Super feberanmeldelse! Flott levert, og god bedring!

Nå fikk jeg mindre lyst til å høre hva det dreier seg om likevel.

Mistenker at siste anmelders inntrykk er mer i tråd meg hva jeg selv vil synes. ...Får driste meg til noen sekunder på Spotify for å avgjøre, tror jeg.