Albumstafetten 27

[Eviledorf]

Ville vært trist hvis alle likte det samme

Helt enig. Albumstafetten hadde vært ganske så kjedelig om alle var yaysayers som stryker hverandre med hårene.

 

[ErosLoveking]

sikkert trist å bli dumpa av dama til lyden av Pixies i bakgrunnen.

 

[Dazed]

Harsh!

Siterer meg selv fra anmeldelsen av et annet Pixies-album:

Pixies er for den alternative rocken det Black Sabbath er for metal. Alle (!) som spiller noe som kan tenkes å ha noe med denne sjangeren å gjøre er inspirert av dem.

..Så noe må de da ha gjort riktig?

 

[BurntIsland]

Kjenner meg ikke helt igjen i Drammen lyd sin anmeldelse, da er Eviledorf nærmere min opplevelse, men andre plate? Hva med Come On Pilgrim? Blir kalt en mini lp av enkelte men.. og har forøvrig et nokså hårete cover..

 

[Townes]

Nærmere Eviledorf ja. Men 10'ern sitter litt lengre inne.

Men viss doolittle er 2, ka er da indie city?

 

[Eviledorf]

Men andre plate? Hva med Come On Pilgrim? Blir kalt en mini lp av enkelte men.. og har forøvrig et nokså hårete cover..

Den regnes vel ofte som en EP. Selv om den har 8 låter er den vel ikke lenger enn rundt 20 minutter. Blir vel et definisjonsspørsmål.

 

[mfufu]

Wow itt sprik her

For meg er Pixies en av de 3 bandene jeg har hørt mest på i historien og Doolittle platen er den beste i mine øyne, eller ører... Det var ikke den første jeg hørte, det var Trompe le Monde, som også står høyt hos meg, men er kanskje enda litt mer eksperimentell?
Var desverre ikke på konsert med de før de hadde en "reunion"i 2004 hvor de blant annet var på Roskilde og på Quarten, men det får jeg høre den da i dag fra enkelte kamerater, for jeg stod langt forran, men rett bak to av kameratene og selv om jeg da trodde jeg sang til ALLE låtene, så var det nok nærmere "skriking" Jeg digger Pixies musikalsk sett så er det få som overgår disse i mine ører.

Enig i beskrivelsen til Evildorf, så jeg skal ikke gjenta han, jeg ville gitt platen en klar 10!

 

[Gjestemedlem]

sikkert trist å bli dumpa av dama til lyden av Pixies i bakgrunnen.

Tja, eller nesten litt episk om settingen og låten er rett...

 

[ErosLoveking]

Tenkte muligens 2ern var et resultat av undertrykt sorg fra tenårene.

 

[Drammen lyd]

Fordi er band er genierklært av noen betyr ikke dermed sagt at alle må like det

 

[Gjestemedlem]

Tenkte muligens 2ern var et resultat av undertrykt sorg fra tenårene.

Jojo, det var vel sikkert vanlig å eksperimentere med slikt i liberale kretser.

 

[Gjestemedlem]

Liker denne platen jeg, selv om jeg ikke hører på den så mye nå lenger. Men en gang, i gamledager, var det Pixies, Sonic Youth og Motorpsycho som virkelig gjorde lykken.

 

[janfrt]

KJøpte den da den kom ut, spilte den mye på den tiden, men så tok det slutt, gitt. Holder ikke helt mål i dag, synes jeg. For dårlige melodier. Sånn midt på treet-karakter.

 

[mfufu]

Liker denne platen jeg, selv om jeg ikke hører på den så mye nå lenger. Men en gang, i gamledager, var det Pixies, Sonic Youth og Motorpsycho som virkelig gjorde lykken.

Tror nok det var lenge siden sist jeg også hadde hørt på den før jeg foreslo den i denne runden.

Det er jo det som er det vakre med de gode gamle favorittene, finne frem platene med jevne mellomrom, men ikke for ofte, for og "oppfriske" minnene. Det er en av veiene til musikalsk lykke, etter min mening ihvertfall

 

[mikefish]

Oppdaget Pixies tilbake i åttini.Kjøpte 'doolttle','surfer rosa' og 'come on pilegrim' samtidig på vinyl.De ble spilt hyppig i min heller korte studenttid.Har kjøpt deres mye 'indie cindy'.Det er vel delte meninger om et slikt comeback,men noe må vel aldrende rockere finne på.Syns deres nye faktisk er ganske bra.

mvh.s,

 

[OAlex]

Jeg oppdaga Pixies så sent som 1993. Det var kjærlighet ved første lytt. Så enormt agressivt. Et kick som for min del bare overgås av da jeg hørte Beatles i seksårsalderen. Idag synes jeg Surfer Rosa har tålt tidens tann bedre enn denne.

 

[Handsoer]

Alt etter dagsform er jeg enten 1 Enig med DrammenLyd, eller 2 litt sånn midt mellom.
Blir av og til litt mye ramling med tomme tønner.....Tøfft og 'eksperimentellt' liksom......
men jeg får ikke helt tak i substansen.
Når formelen deres ikke faller helt i smak så er den så dominerende at de har lite annet å tilby -
dermed forblir jeg lunken til hele prosjektet.
'Monkey Goes To Heaven' har et fint refreng da.

 

[Kaare G. Opsahl]

overraskende bra til å være noenogtyve år siden jeg hørt skiva sist. trivlig å oppdage Pixies igjen. 8 selv om jeg elsker å dytte ut 10ere

 

[Gjestemedlem]

Langhorne Slim - When The Sun's Gone Down

Er ikke dette dem på radioene da? Munford and Sons? Kanskje ikke, men det er litt av den samme lett lystige nestenirske banjocountryen. Kan sikkert drikke en boks øl til denne. La oss prøve.

Lystige plingplong på banjoen. Litt pipestemme.

Nesten perfekt musikk. Det eneste de kunne sløyfet var vokalen og banjoen. Rytmeseksjoinen holder jo gjengs dansebandtakt.

Hanshaw Shuffle er en liten velkommen hviletrudelutt. Oi gitar! Uff.. samme stemmen. Men Drowning er en låt som vokser litt med gjentakelse. Nesten så man kan like den. Pubmusikk for steder som ikke har råd til annet enn en krakk og en mann med kassagitar oppå. Man forventer Pianoman som neste på platen.

Men musikken tar seg opp litt utover på platen. Helt til... slidegitar, huvva... er ikke helt der ennå. Har prøvd og tatt medisiner for å makte flere forsøk. Øl hjelper ikke. Gikk fort over, men avløses av mer banjo... skremmer meg hver gang.

Nei.. det finnes så mye annet bedre en halvfalsk pipevokal og banjo, Pluss i boken for ikke å bruke autotune da. Lydmessig er det en fin stemning på platen.

Hope and Fullfillment er vel kanskje et høydepunkt. Litt poguesaktig til tider, med trekkspill og vokal som fungerer mye bedre med litt pådriv og energi. Platen kunne blitt bedre i denne retningen.

For mye studentkjøkkenfyllapreg på denne platen. Et par gode produksjoner, men stort sett, banjoplukk, pipestemme og kloppetiklopp.

5/10 Kan høre på det, men setter det ikke på selv uten grunn.

 

[Dazed]

Fordi er band er genierklært av noen betyr ikke dermed sagt at alle må like det

Neida. Men når man slakter et genierklært band må man anta at noen tar dem i forsvar. That's Albumstafetten!

 

[Drammen lyd]

Fordi er band er genierklært av noen betyr ikke dermed sagt at alle må like det

Neida. Men når man slakter et genierklært band må man anta at noen tar dem i forsvar. That's Albumstafetten!

Har ingen problemer med det jeg

 

[Eviledorf]

Ser at det er noen som har litt problemer med at Pixies er lit rufsete. Regner med de ikke har hør B-siden Bailey's Walk. Her er det så vidt bandet henger sammen. Helt fantastisk synes jeg.

 

[ErosLoveking]

Skal ikke skryte på meg noe særlig Pixies her, blir nok en ordning på det. Fint bakteppe for de yngre år på rockesteder og konserter, derfor mine kommentarer. Var nok mer en garagepunker på den tida.
Men i det store og hele syns jeg det skramler fint jeg da.

 

[mikefish]

Langhorne Slim - when the sun's gone down (2005)

Første gang jeg hørte denne platen tenkte jeg ; hva er dette for noe tull ? En desperado på kassegitar som har hørt litt for mye på Violent Femmes' debutalbum ? Men etter hvert som jeg ble vant med hans noe særegne stemme oppdaget jeg at denne artisten innehar mange gode egenskaper og talenter.Han er en kløpper på gitar og backingbandet hans er samspilte og dyktige.

Musikken på denne platen er en miks av bluegrass og folkrock.Her er ståbass,banjo,munnspill og litt trekkspill.Noe av gitarspillingen hans kan minne om tidlig Dylan.Eneste som mangler er det sure munnspillet.Ellers er det mye som minner om nevnte Violent Femmes.

Det går til tider i et heseblesende tempo,og da blir det for travelt for meg.Langhorne synger av full hals og bryr seg ikke om at det av og til blir skjærendes falskt.

Dette er nok ikke platen for den gemene hop,men den er nok mest myntet på hans dedikerte fans.Han har spilt og turnert med mange store navn både i amerika og europa.Det hadde nok vært fett å høre han live på en sliten bule i New Orleans,men på plate blir det for travelt.

Han har fått veldig gode kritikker for sine senere utgivelser og har nå sitt faste band,The Law.Vil nok kanskje til å sjekke ut disse senere,men kommer neppe til å kjøpe de.

Det har vært gøy å stifte et nærmere betkjentskap med denne singer/songwriteren,men for meg var ikke dette innertier.Jeg lander på en sekser.

mvh. s,

 

[mfufu]

Hmm, Langhorne Slim... ikke helt "min kopp te". Jeg feiget ut og hoppet videre til neste låt på de fleste av låtene, begge gangene jeg prøvde og høre på albumet

 

[stingrayV]

Langhorne slim ringer ikke inn julen for min del, men på en annen side er det lenge igjen til jul.
Skal la denne få noen runder i den digitale spilleren. Jeg tror det blir med det.

 

[Eviledorf]

Langhorne Slim er ikke helt min kopp te heller. Jeg er generelt ikke så glad i te. Det er noe med bluegrass som er litt artig likevel. I små doser vel og merke.

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg liker alle albumene til Slim. er et eller annet med stemningen, bryr meg ikke om sur sang og banjo. syntes det bare er sjarmerende. Forstår samtidig motforestillingene men sånn er det bare

 

[janfrt]

Liker ham godt. Her hans siste video (vist i "Hva hører du på......" tidligere):

[video=youtube;U-FSERa1jR8]https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=U-FSERa1jR8[/video]

 

[janfrt]

Down - Down II: A Bustle in Your Hedgerow (Elektra, 2002)

Gud hjelpe meg, enda et metttall-band å forholde seg til, tenkte jeg! Fra New Orleans denne gangen. Enda godt. Da er det muligens håp. Vi får se.

Undertittelen er av en eller annen grunn hentet fra teksten i Led Zeps «Stairway to Heaven»: «If There´s a Bustle in Your Hedgerow, Don´t Be Alarmed Now,….». Skjønte ikke hvorfor.

Bandet er ledet av Phil Anselmo (på vokal og gitar), som ellers spilte i Pantera. Og dette er for det meste ganske så mye i samme sjangeren. Sammen med en haug andre band.

Albumet åpner med «Lysergik Funeral Procession», sannsynligvis har det sammenheng med et noe høyt inntak av LSD. Hva Anselmos budskap er, hadde vært interessant å få vite, men det er komplett umulig å forstå hva han grynter og skriker om. Musikken er tung med et OK riff.

Neste kutt i samme stilen, et litt annet riff og med noen taktskifter som gjør at jeg lytter og venter spent på hva som skal skje videre. Men, det skjer ikke noe spesielt. Det er tilbake til grunnriffet og heller ikke her er det mulig å skjønne hva teksten går ut på, bare at bestemte ord og setninger gjentas og gjentas.

Og sånn går det nesten gjennom hele platen: Resirkulerte riff, uforståelig vokal og uinteressante melodier/tema. Det finnes unntak som eksempelvis «Where I´m Going» som er en akustisk sak i bluesretning. Pluss «Lies, I Dont´t know what They Say
But…». Fine saker.

Det som er bra her, synes jeg, er der instrumenteringen gjøres enkel, f.eks. «Stained Glass Cross» og «Learn From This Mistake» pluss der det vartes opp med noen skikkelige feite gitarsoli, i tillegg til de nevnte i avsnittet over.

Da jeg leste meg opp på bandet, gikk jeg igjennom en del omtaler av denne utgivelsen og de spenner fra ren hyllest til total-slakt, altså hele spekteret. M.a.o., enten liker man dette, eller ikke. Dessuten en svært sprikende utgivelse.

Jeg legger meg ikke helt i den ene eller andre enden, men er farlig nær den ene:


3/10

 

[Kaare G. Opsahl]

jeg rekker ikke før i ettermiddag/kveld

 

[Eviledorf]

Jeg er med på beskrivelsen til janft, men jeg er nok mer positiv til denne type musikk og vil doble karakteren. De klarer å skille seg litt fra røkla, men ikke i samme grad som Pantera som Anselmo spilte i før. Der var det på mange måter Dimebag Darrell som var X faktoren og gjorde de til et helt unikt band. Han ble skutt i hodet gjentatte ganger av en psycho under en konsert med Damageplan. Når man først skal dø er jo det en heavy og ekstrem måte, mye likt mannen selv. Når jeg hører på Down kjenner jeg at jeg savner han.

 

[mfufu]

Down ja, det var nok kjent med navnet men ringte ingen bjelle før jeg hørte på dem. Har jo hørt dem før, syntes det er stilig musikk med fint driv og "musikalsk" til og være såpass hardt. Kjenner Slipknot bedre, og fikk visse assosiasjoner til dem, selv om Down er noe "tyngre" med litt roligere tempo.

Tøfft album, midt på treet karrakter, kanskje en 6/10 sånn ca?

Holdt på og skrive Downs... blir det feil?

 

[stingrayV]

Jeg vil vel ikke kalle down direkte banebrytende, og de faller ikke like godt i smak som pantera.
Men de har noe over seg. En litt skitten, grumsete og jordnær sound. Blues for the twentyfirst century? (ingen link til steve earle her)
En råskap som jeg helt kanskje maner frem fordi jeg har fulgt Anselmo, og vært fan av Pantera siden Cowboys From Hell kom i 1990. (platene før den har jeg fortrengt)
Tekstene på plata handler mye om Anselmo selv. En mann som har kjørt hardt, og levd i kjødets, narkotikaens, og steinrullingens navn. De må nok leses for å forstås, for gutten brøler mye. Det er en elsk/hat ting. Jeg elsker brølet til Anselmo.
Mye enig i det edorf sier om Pantera, og i tillegg til Dimebag, er en nødt å trekke frem Vinnie sitt bidrag til sounden deres. Feitere trommis skal en lete lenge etter.
Tilbake til down.

Legger meg på lucky seven (det finnes tross alt bedre greier)

Forresten:
Fin anmeldelse Janfrt

 

[Eviledorf]

Feitere trommis skal en lete lenge etter.

Det har du rett i. Det er mange feilte gitarister og vokalister, men trommisene er ofte slanke. Tror det er mer energikrevende å spille trommer. Her et eksempel som egentlig er dårlig da han vel egentlig ikke er trommis, men feit er han.

Eller var det ikke det du mente?

 

[Kaare G. Opsahl]

Down - Down II
Down ble etablert som et sideprosjekt for medlemmer av Pantera og Crowbar i 1995. Felles for gjengen er at de er fra New Orleans og at de spiller metall. Down II ble gitt ut i 2002. Vokal, 2 gitarister en bass og trommer.

Tungt og mørkt med gitarvegg, riff og doble trommer er førsteinntrykket. Jeg blir litt fasinert av stemningen og sounden, LITT, ikke helt. Det er som vanlig for sjangeren ganske innøvd og flinkisaktig. En slags veldig slem ”West coast” Mye skalaer og frasering med instrumentene og vokalisten spiller tydelig en ”rolle” han vil gjerne være en mørk og ond tøffing. Liker jeg dette?

Jepp, det er litt tøft og det får meg til å føle meg litt tøff og slem. Det er tidevis og forsøksvis komplisert, litt proghatt uten bjeller og blokkfløyte. Noen av låtene er mer poppete med fine refrenger. De liker jeg best. Det er flinke gutter, litt for flinke til tider muligens og det kan være fint å høre på hvis man klarer å unngå å irritere seg over det overpretensiøse runkeopplegget som av og til gjør seg gjeldende hos musikantene.

Trives litt bedre for hver lytting. Men det stopper ved en svak 7

 

[stingrayV]

Dritfeit! samma kan det være hva jeg mente. Hehe

Feitere trommis skal en lete lenge etter.

Det har du rett i. Det er mange feilte gitarister og vokalister, men trommisene er ofte slanke. Tror det er mer energikrevende å spille trommer. Her et eksempel som egentlig er dårlig da han vel egentlig ikke er trommis, men feit er han.

Eller var det ikke det du mente?

 

[stingrayV]

Fine anmeldelser fra begge to.
Har hatt denne plata i hylla lenge. Den ble sikkert kjøpt fordi det stod noe om den i metalhammer tipper jeg.
Å være en overpretensiøs runkis er en label som passer på de fleste i metal. Man skal ikke overse det finger'n. Man skal omfavne det. sånn helt objektivt altså.

 

[Kaare G. Opsahl]

Fine anmeldelser fra begge to.
Har hatt denne plata i hylla lenge. Den ble sikkert kjøpt fordi det stod noe om den i metalhammer tipper jeg.
Å være en overpretensiøs runkis er en label som passer på de fleste i metal. Man skal ikke overse det finger'n. Man skal omfavne det. sånn helt objektivt altså.

hehe det var ment litt spøkefult. likte skiva etterhvert godt og den blir sikkert bedre. er litt skapmetallfan

 

[Dazed]

LCD Soundsystem - This Is Happening

​

LCD Soundsystem? Hva er nå dette, da? Helt nytt for meg. Google kan fortelle at de er et "alternativt dance-band" fra New York. som ble startet i 2002 og slapp sitt første album i 2005. Denne plata er deres tredje og foreløpig siste, som ble utgitt i 2010.

Jeg hører forsåvidt både litt "alternativ rock" og indie baki her, og spesielt vokalen er innimellom litt på vei mot avantgarde/post punk og brit pop, men jeg synes det er mye 70-80-talls disco her også. Jeg tenker litt på Daft Punk innimellom når jeg hører på dette. Mest markant (enerverende) er det elektroniske bakteppet av elektroniske/synthesizer-samples og loops som ALLTID er der. Det er sikkert DET som er uttrykket til LCD Soundsystem, men jeg synes det blir ganske slitsomt. På de enklere låtene, der plingplong-skredet holdes på et noe mer beskjedent nivå, registrer jeg at det er gjemt gode låter som kunne dukket opp på radioen uten at jeg måtte skifte stasjon, men andre igjen høres, for en som ikke liker denne typen musikk, ut som en kakofoni av disharmoniske samples i en urytmisk kaskade. (Eller kanskje jeg bare har blitt gammel? Uansett...) Det å høres mest mulig "elektronisk" ut, virker det på meg som er viktig for bandet.

​

Hvis jeg skal beskrive hvordan dette høres ut, ville jeg kanskje si at det låter som om Kraftwerk skulle blitt produsert av Giorgio Moroder og Captain Beefheart, som kranglet og dro spakene i hver sin retning, og spleiset på en litt glatt Liam Gallagher-wannabe studiovokalist. De klarer imidlertid å lage "dansemusikk" litt kult skranglete. DET skal de ha.

Plata gjorde et ganske ettertrykkelig førsteinntrykk på meg, siden den begynner med over tre minutter med en dempet vokalharmoni-loop på noen sekunder pr. repetisjon, lagt oppå noen elektroniske beats som rett og slett klør dypt inne i hjernen og får meg til å ville sparke høyttalerne ut av vinduet. God start! Jeg hører jo at dette er godt håndverk, og for de som "skjønner" og liker denne typen musikk, kan sikkert dette være en fantastisk musikkopplevelse, men for meg, når jeg tvinger meg til å ikke miste interessen og tenke på noe annet, blir det dessverre enten irriterende, slitsomt eller begge deler.

Så, la meg bare si at selv om denne plata sikkert er verdt en objektiv sjuer eller deromkring fra en anmelder som utstår musikkstilen, vil jeg, siden den har plaget meg sånn, legge den på slaktebenken og gi den en saftig:

1/10

Nå skal jeg skynde meg og høre på noe HELT annet!