Albumstafetten 30

[Tremor]

Kan bli skrekkelig trivelig på Kjøkkenet med DJ Egon Holstad før konserten også.

http://rockefeller.no/200315b.html

 

[Eviledorf]

Faith no More - Sol Invictus

Jeg stepper inn som reserve på denne. Var i grunnen ikke noe problem da jeg allerede hadde hørt en del på denne platen. Å gi ut en platen nesten 20 år etter forrige er en farlig øvelse. Mange store band har gått på trynet og gitt ut intetsigende materie. Hva med Faith no More. Kan de klare dette?

Det er i alle fall ikke penger og berømmelse som ligger bak. Man prøver neppe å nå ut til de store massene når første singel heter Motherfucker.

Det er ingen tvil om at dette er en FnM plate. Alt er lett gjenkjennelig, men det høres likevel ikke datert ut. Når jeg hørte platen første gang var jeg litt usikker på om dette virkelig var nødvendig, men det tok ikke lang tid før den satt som et skudd. Dette er uten tvil en av de best platen som har kommet ut i år og når jeg skal sette på en plate nå er som oftest denne førstevalget.

Alle låtene er bra, men de som skiller seg ut som virkelig perler er: Superhero, Sunny Side Up, Black Friday, Motherfucker og Matador.

Jeg liker veldig godt kontrasten mellom det rolige og det harde. Patton synger som vanlig ekstremt bra og har et repertoar de fleste bare kan drømme om.

Jeg er en stor fan av Mike Patton og i Patton universet når denne ikke helt opp og ville fått en 6'er. Men det ville vært urettferdig å bruke den skalaen på alt av musikk. De fleste platene her i stafetten ville da ligge og lunket på 3 og 4.

Jeg kan imidlertid forstå at alle ikke liker dette og at noen til og med vil slakte platen. Eller vent litt...nei det kan jeg ikke forstå. Alle burde like dette!

Til slutt et lite sitat fra sangen Black Friday: BUY IT!
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

De spiller i London i kveld. Skulle ønske jeg var der...

 

[Dazed]

Faith No More - Sol Invictus

"Sol Invictus" er solguden fra romerriket, og den nye plata fra Faith No More. Et band jeg strengt tatt ikke hadde regnet med ville komme tilbake. Mike Patton har en del soloprosjekter gående til enhver tid, men at FNM skulle komme tilbake, trodde jeg altså ikke. At de skulle komme tilbake nesten like bra som på sitt aller beste, er intet mindre enn utrolig.

Når mange band fra FNM's storhetstid også gjenforenes, men bare presterer bleke, kjedelige kopier av seg selv når de gir ut nye plater, leverer Faith No More faktisk noe som faktisk bare understreker hvor bra de var. ...Eh, unnskyld: ER.

Det er nok ingen like store hits her som på den fantastiske gjennombruddsplata "The Real Thing" fra 1989, eller den fantastiske "King For A Day, Fool For A Lifetime".... For ikke å glemme "Angel Dust". (Steike! De har en ganske respektabel "back catalog", disse her!) Likevel står den fjellstøtt på egne ben, og det er ingen som helst tvil om at dette er en Faith No More-plate! Gamle og nye fans kan bare løpe og kjøpe!

Favorittlåtene mine på plata, foreløpig etter å ha hørt alt for lite på den (Beklager.) må være "Superhero" og "Cone Of Shame".

Karakteren.... Mja.... 7? ....Nei, det må bli: 8/10.


(Beklager en litt kort og enkel anmeldelse. Tidsklemma!)

 

[mikefish]

Faith No More-plater er helt fraværende i min samling.Har aldri fanget opp noe interessant fra den fronten,og husker med gru den store coverlåthiten 'easy'.Mulig den var den som gjorde at jeg avskrev bandet,men har nå hørt to ganger på denne nye.Sannelig min hatt ikke så værst musikk dette ! Bør sjekke ut endel mer fra Patton & co.

mvh.s,

 

[Dazed]

Bør sjekke ut endel mer fra Patton & co.

Jepp..

Som sagt: "The Real Thing", "Angel Dust" og "King For A Day, Fool For A Lifetime".

Alt ligger på Spotify. Vet ikke med Wimp, siden Canal Digital har fjernet det fra abonnementet mitt.

 

[Eviledorf]

Og om Faith no More blir for mainstream sjekk ut: Mr. Bungle, Fantômas, Tomahawk og Peeping Tom.

 

[Townes]

Fæit no more

Beklager, skjønner ikkje greia/bandet. Gjorde det ikkje for 20 år sia, gjør det ikkje no.
It's not them, it's me. Har prøvd og prøvd, men nei, fåkke det til. Og sideprosjekta??? GIVE me a break!

Terningkast zmurf

 

[TerryGib]

Super jobb av alle stafettdeltagere^^ - følger med som gratispassasjer.

Hm - sikkert 25 år siden den sist ble spilt. Anmeldelsene gjorde meg nysgjerrig på egen hukommelse.
Fant intet formildende på denne rap-funk-metal platen - ikkje et av sporene traff.
Da er det vel best å la Sol Invictus forbli uhørt.
Se at han Townes-karen har kommet meg i forkjøpet/til unnsetting.

 

[Goggen8]

Songs: Ohia - The Lioness

Dyster og melankolsk nattmusikk - Jason Molina, mannen bak Songs:Ohia, drar deg inn i et mørkt og personlig univers. Det er til tider progressivt og monumentalt. Arab Strap-medlemmene som deltar på skiva har nok bidratt mye til dette lydbildet, som understøtter Molinas låter perfekt. Det er lett å dra inn myten om det plagede kunstnersinn som kanaliserer sine demoner ut i musikken. Nick Drake, Ian Curtis, Tim og Jeff Buckley popper opp i skallen.

"And I am proof that the heart is a risky fuel to burn", synger Molina som ble 39 år.

Alt er ikke like bra her, men låter som The Black Crow og Tigress stryker deg medhårs og pakker deg effektivt inn i et stemningsfullt landskap. Skru av lyset og la låtene ta deg med på følelsesmessig oppdagelsesferd. Er du melankoliker treffer flere av låtene der de skal. I motsatt fall kan dette trolig bli litt plagsomt og endimensjonalt.

For en som meg, som f.eks. elsker Atmosphere med Joy Division, Moonbeams med The For Carnation, Old Cricketer-låta til Roy Harper osv., fungerer dette utmerket. De to første låtene er helt klart mine favoritter. Resten er også bra, men kommer ikke opp på samme nivå, synes jeg. Så jeg må trekke litt for dette.

Karakter 8(+)

 

[Dazed]

Hmm. Her mangler vi visst en anmeldelse.

 

[janfrt]

Faith No More har jeg aldri hatt sansen for. Ei heller denne.

Kan vi kommentere platen til Molina? Det er 20. juni hvert øyeblikk.

 

[espege]

95 cents?! Fuck You, I’ll skate to the beach! And I’ll look better gettin’ there!

Kjøpte Introduce Yourself da den kom ut i ’87. Ble mye spilt. Ikke så mye nå lenger, naturlig nok, men den er fortsatt et solid stykke nybrottsarbeid. Ren og fokusert. En underkjent klassiker.

[Fikk et par år senere også sporet ned den (da ihvertfall) nokså beskjedent distribuerte første utgivelsen We Care A Lot (’85). Den ble ikke mye spilt. Svingte på langt nær så mye som etterfølgeren, og jeg holdt meg følgelig til den. Men likevel; gjorde et nytt dykk her ifjor, og We Care… er faktisk ikke så ille som jeg kunne huske. Hederlig.]

1987 altså. Villmann og vokalist Chuck Mosley fikk fyken året etter. Ser at Wiki nevner hans (overdrevent) festglade natur som noenlunde direkte årsak (oversatt: disponert for dop). Det stemmer nok sikkert, men hvis jeg ikke husker feil fra relatert musikkpressedekning den tiden, hadde mannen også et rulleblad som gjorde det vanskelig for ham å følge bandet på utenlandsturné (as in; Not allowed to leave the Ol’ US of A, I presume). Whatever. Faith No More uten Mosley er ikke mye å samle på. Da Prettyboy Patton tok over mikken, var det brått over for min del. Pønken død. Disco lives.

Reading festivalen i 1990; Høylys dag. På et skabbete jorde. Øl i plastglass. Trykkende hete. Langt borte klatrer Mike Patton helt til topps i sceneriggen – kun iført kilt og militærstøvler – uten at det engasjerer meg noe videre. Mye morsommere å se på fyren rett bortenfor, som sitter med en stigende demning av sitt eget oppkast mellom lårene, og ikke klarer å slutte å spy [How high’s the water Mama? She say’s it’s two feet high and risin’…]. Den skitne hanekammen henger medtatt over hovne øyne i et plommerødt ansikt, og skjelver matt for hver eneste brekning. Kameratgjengen rundt ham ler så de skriker. Det er umulig å ikke knegge med. God stemning.

Artig å lese om bandet på Wikipedia. At Justin Broadrick (Godflesh) ble tilbudt jobb som gitarist for FNM i ’93, er en overraskelse. At han takket nei er det tilsvarende ikke. Og at Courtney Love har en fortid – om enn kort – som gruppens vokalist var også nytt for meg. Kos med trivia.

[Og, forresten… jada, er klar over at Patton har mye annet «sprøtt» på samvittigheten – ble eksponert for funkfreakbreakbeatske Mr. Bungle da den kom på begynnelsen av nittitallet… Skyll og spytt ut. Falt ikke i smak. Øvrige prosjekter er konsekvent avskrevet med dette som referanse.]

Men, Sol Invictus da? Åpner med «Invictus» – uten Sol. Nesten så man forestiller seg en dresskledd (slipsløs, seff) og tangenttrakterende Nick Cave i et vokalvikariat. «Superhero» er litt tøff og tilsvarende teit på en forutsigbar/formulaisk måte, men det blir fort gammelt, og når de melodiøse partiene tar overhånd – som de til stadighet gjør – logger min (allerede nokså labre) interesse av. Og slik fortsetter det vel egentlig hele veien inn. Siterte påvirkningskilder; The Cramps, Link Wray og Souxsie and The Banshees. Virkelig? Det må ha kokt bort i kålen.

[Tøff og Teit, ja; det slår meg plutselig at ethvert metallrelatert musikkuttrykk sliter litt med disse to uadskillelige følgesvennene… And everywhere that Mary went, her lamb was sure to go… 2 x "I’m with Stupid"? Uh, so, which one of you two guys is «Stupid»?? Skjønner? Ikke det nei. Det får så være. Cryptic is the new Clear.]

Så, igjen; Sol Invictus? La oss si at platen er mindre verst enn jeg fryktet, og la det bli med det. Men da er gladkvoten brukt opp, fra denne kanten.


mvh esp

 

[mikefish]

Har satt i gang plata til Songs Ohia.Har bare noen få album av bandet.Passer nok bedre på en mørk høstkveld med stearinlys på bordet enn nå på sommerens lyseste dag.Men det er en flott plate som ville fått høy karakter fra meg.Det har vært en fin stafett,men folk er vel kanskje litt i feriemodus.Beklager noe slett innsats på min siste anmeldelse,men jeg var ute og reiste den helga og var sliten.Håper stafetten gjenoppstår til høsten !

mvh.s,

 

[Dazed]

Takk, alle sammen, for en fin stafett. Vi mangler et par anmeldelser, men pyttsann. da tar vi ferie.

De som ikke har levert, må selvsagt gjerne gjøre det fremdeles.

god sommer!

 

[Eviledorf]

Jeg har alltid trodd at bandet het The Magnolia Electric Co og at platen het Songs: Ohia. Ser jo nå at det ikke er tilfelle og det ikke er et band, men et soloprosjekt.

 

[OAlex]

Det har vært artig å følge med

 

[OAlex]

Sjokkerende språkbruk i denne anmeldelsen..

Eagles of Death Metal: Rockhistoriske ravner på nytt plyndringstokt - Aftenposten

 

[Eviledorf]

Sjokkerende språkbruk i denne anmeldelsen..

Eagles of Death Metal: Rockhistoriske ravner på nytt plyndringstokt - Aftenposten

Tror jeg vet hva du sikter til. I dette tilfellet er det ikke noe problem:

Asked whether there's an overarching theme to the album, Hughes replied that it stresses the lesson that "there's not a problem that shagging ass won't normally get you out of".
Read more at Eagles Of Death Metal say new album is 'as sexy as Brad Pitt meets Antonio Banderas' - watch | NME.COM