- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Er vel ikke mer å si om denne saken egentlig... ;Dnovgarod skrev:
Sånn er det.
|
Sånn er det.
Ø
Øivind
Gjest
Nei, vi bare driter i dere andre, som er mest opptatt av de minst viktige tingene.
Ø
Øivind
Gjest
Hehe, kan tenke meg det 
, alt er mulig så lenge en ikke "vokser ifra" drømmene og bestemmer seg for å bare være fornøyd så lenge en har gassgrillen om sommern og langrensskia om vintern.
Når de minste bagatellene blir det en bruker mest tid, tankekraft og energi på, DA er det derimot ikke mulig lenger.
, alt er mulig så lenge en ikke "vokser ifra" drømmene og bestemmer seg for å bare være fornøyd så lenge en har gassgrillen om sommern og langrensskia om vintern. Når de minste bagatellene blir det en bruker mest tid, tankekraft og energi på, DA er det derimot ikke mulig lenger.
- Ble medlem
- 17.09.2006
- Innlegg
- 957
- Antall liker
- 59
Et lite appropo til denne saken. Er det bare meg som har merket meg at de som skriker høyest når bussen er forsinket, toget står eller (gud forby), en flyavgang er forsinket, evt. trygden eller lønna ikke er på kontoen i tide, gjerne er de samme som selv sjelden er i tide? Ingen har mindre tålmodighet med andre, enn de som selv forfekter denne romsligheten i forhold til avtaler.
- Ble medlem
- 22.08.2006
- Innlegg
- 18
- Antall liker
- 0
Det er jo alltid en fordel å kunne være litt fleksibel og tåle at noen alltid kommer for sent eller bråker unødvendig mye når uforutsette ting skjer. I min erfaring er det en sammenheng med disse tendensene hos enkelte folk, ja.
Jeg synes sitatet i det første innlegget i tråden treffer ganske bra. Når vi mennesker beholder vaner som ikke er optimale for oss selv eller andre, må det være en eller annen gevinst med det likevel. Vi får altså utløp for noe eller tror vi oå denne måten dekker et behov som vi har.
Når det gjelder fenomenet å komme for sent, ser jeg i hovedsak to gevinster. Og selvsagt foregår dette på et ubevisst plan. Fornuften kan ikke uten videre akseptere denne handlingen og behovet det dekker. Fornuften vil rasjonallisere og kommer opp med et utall unskyldninger eller projeksjoner for å slippe ta ansvar eller endre seg.
Den milde varianten av å komme for sent handle om noe så enkelt som oppmerksomhet. Den som ankommer til slutt eller for sent kan ikke unngå en eller annen oppmerksomhet. Alle ser denne personen ankomme. Det kan kjennes ubehagelig å alltid komme for sent. Men på et plan er gevinsten av å bli sett vesentlig større. Dette kan høres banalt, men folk slutter å komme så kronisk ofte for sent når jeg påpeker dette på møter etc. - Nå har du kommet for sent og fått oppmerksomhet. Nå får du sette deg alle har sett deg nå. Ved å forstørre den smerten litt er personen avslørt og vanen brytes ofte tvert.
En tyngre variant er den tendensen som første innlegg berører. Det finnes et vesentlig markeringsbehov eller generelt protestbehov som ubevisst tas ut når det er anledning. Når andre mennesker må vente, kjenner den som kommer for sent at den har makt eller den ubevisst hevner seg. Det er i og for seg bra for personen sin helse å siden det er fint å kunne avreagere seg. Men det er jo bedre måter å selvregulere seg på enn dette og hver og en av oss kan bli mer bevisste om hva som egentlig styrer oss. Er det overskudd som styrer oss eller underskudd. Personer som kommer for sent på denne måten kan i visse tilfeller kjenne seg brydd eller ha dårlig samvittighet. Samtidig er det sjelden eller aldri personen selv sin feil. Det finnes et velutviklet fornuftsystem som har alle unskyldinger klare eller har igjen vært et uskyldig offer for andre menneskers forsinkelser. Saken er den at det er vanskelig å gi opp denne atferden selv om den blir avslørt for personen. Prostestbehovet kan være altfor stort til å gi opp og avsløringen rasjonaliseres bort eller avfeies som nonsens. De øyeblikkene, minuttene eller tom. timene som personen kommer for sent oppleves ubevisst eller delvis ubevisst som veldig frie. Ingen person i verden kan tvinge meg eller styre meg. Denne tiden er bare min. Denne frihetsfølelsen er selvsagt falsk i og med at personen som regel ikke er bevisst hva som sker og fordi psyken trenger den for å hente seg inn og avreagre seg. Det er nok en selvregulering gjennom hevn og protest. Alle som vil komme tidsnok kan klare det selv om det selvsagt iblandt kan inntreffe uforutsette ting.
Å komme alltid komme for sent eller alltid bråke om noe for den del avslører en ganske umoden personlighet med ventileringsbehov. De bruker en nokså respektløs og lite pen metode. Tid er helse og penger for folk i dag. Det er i min mening respektløst simpelt tyveri å alltid komme for sent når det går utover andre. Om det i stedet kun går utover personen selv blir det selvsagt noe annet, men som regel er det ikke noe gevinst i det. Om man da ikke ønsker å være martyr eller offer og få oppmerksomhet for det da.
Unnskyldingen får være at man ofte ikke vet hva man driver med. Da hadde man kanskje vært direkte slem om man visste det. Det er slik psykopater holder på. De kan i alle fall ikke slutte, bare late som de tilpasser seg så lenge det tjener deres egen hensikt.
Når jeg opplever slike folk som alltid kommer sent eller folk som lever for å bråke, gidder jeg ikke lenger bry meg om det. Noen kan bare ikke endre på seg. Det er ikke verd å miste humøret for. Jeg vil respektere folk og være fleksibel, men jeg setter stopp for det om det berører meg utover det jeg kan akseptere. Om det er ansatte får de pent velge om de vil kutte ut slike protester eller jobbe et annet sted. Kunder som holder på med slikt tar jeg ikke på alvor. I privatlivet får folk jeg kjenner holde på som de vil og kan. Jeg ser og forstår mønstrene, det hjelper mye for å ikke trekkes inn i saken.
Glad og optimistisk hilsen Atman oppe fra min høye hest
Jeg synes sitatet i det første innlegget i tråden treffer ganske bra. Når vi mennesker beholder vaner som ikke er optimale for oss selv eller andre, må det være en eller annen gevinst med det likevel. Vi får altså utløp for noe eller tror vi oå denne måten dekker et behov som vi har.
Når det gjelder fenomenet å komme for sent, ser jeg i hovedsak to gevinster. Og selvsagt foregår dette på et ubevisst plan. Fornuften kan ikke uten videre akseptere denne handlingen og behovet det dekker. Fornuften vil rasjonallisere og kommer opp med et utall unskyldninger eller projeksjoner for å slippe ta ansvar eller endre seg.
Den milde varianten av å komme for sent handle om noe så enkelt som oppmerksomhet. Den som ankommer til slutt eller for sent kan ikke unngå en eller annen oppmerksomhet. Alle ser denne personen ankomme. Det kan kjennes ubehagelig å alltid komme for sent. Men på et plan er gevinsten av å bli sett vesentlig større. Dette kan høres banalt, men folk slutter å komme så kronisk ofte for sent når jeg påpeker dette på møter etc. - Nå har du kommet for sent og fått oppmerksomhet. Nå får du sette deg alle har sett deg nå. Ved å forstørre den smerten litt er personen avslørt og vanen brytes ofte tvert.
En tyngre variant er den tendensen som første innlegg berører. Det finnes et vesentlig markeringsbehov eller generelt protestbehov som ubevisst tas ut når det er anledning. Når andre mennesker må vente, kjenner den som kommer for sent at den har makt eller den ubevisst hevner seg. Det er i og for seg bra for personen sin helse å siden det er fint å kunne avreagere seg. Men det er jo bedre måter å selvregulere seg på enn dette og hver og en av oss kan bli mer bevisste om hva som egentlig styrer oss. Er det overskudd som styrer oss eller underskudd. Personer som kommer for sent på denne måten kan i visse tilfeller kjenne seg brydd eller ha dårlig samvittighet. Samtidig er det sjelden eller aldri personen selv sin feil. Det finnes et velutviklet fornuftsystem som har alle unskyldinger klare eller har igjen vært et uskyldig offer for andre menneskers forsinkelser. Saken er den at det er vanskelig å gi opp denne atferden selv om den blir avslørt for personen. Prostestbehovet kan være altfor stort til å gi opp og avsløringen rasjonaliseres bort eller avfeies som nonsens. De øyeblikkene, minuttene eller tom. timene som personen kommer for sent oppleves ubevisst eller delvis ubevisst som veldig frie. Ingen person i verden kan tvinge meg eller styre meg. Denne tiden er bare min. Denne frihetsfølelsen er selvsagt falsk i og med at personen som regel ikke er bevisst hva som sker og fordi psyken trenger den for å hente seg inn og avreagre seg. Det er nok en selvregulering gjennom hevn og protest. Alle som vil komme tidsnok kan klare det selv om det selvsagt iblandt kan inntreffe uforutsette ting.
Å komme alltid komme for sent eller alltid bråke om noe for den del avslører en ganske umoden personlighet med ventileringsbehov. De bruker en nokså respektløs og lite pen metode. Tid er helse og penger for folk i dag. Det er i min mening respektløst simpelt tyveri å alltid komme for sent når det går utover andre. Om det i stedet kun går utover personen selv blir det selvsagt noe annet, men som regel er det ikke noe gevinst i det. Om man da ikke ønsker å være martyr eller offer og få oppmerksomhet for det da.
Unnskyldingen får være at man ofte ikke vet hva man driver med. Da hadde man kanskje vært direkte slem om man visste det. Det er slik psykopater holder på. De kan i alle fall ikke slutte, bare late som de tilpasser seg så lenge det tjener deres egen hensikt.
Når jeg opplever slike folk som alltid kommer sent eller folk som lever for å bråke, gidder jeg ikke lenger bry meg om det. Noen kan bare ikke endre på seg. Det er ikke verd å miste humøret for. Jeg vil respektere folk og være fleksibel, men jeg setter stopp for det om det berører meg utover det jeg kan akseptere. Om det er ansatte får de pent velge om de vil kutte ut slike protester eller jobbe et annet sted. Kunder som holder på med slikt tar jeg ikke på alvor. I privatlivet får folk jeg kjenner holde på som de vil og kan. Jeg ser og forstår mønstrene, det hjelper mye for å ikke trekkes inn i saken.
Glad og optimistisk hilsen Atman oppe fra min høye hest
Ø
Øivind
Gjest
Får håpe du blir fornøyd med resultatet.
Når det stadig settes opp flere, stadig mere meningsløse møter, virker det ikke bare som tvang, det virker også som fullstendig bortkastet tid. Å føle motvilje mot slikt må være det mest naturlige i verden. I min verden i alle fall, så får dere mene hva dere vil om det.
Eneste fornuftige løsningen jeg ser, er å ikke arbeide for andre resten av yrkeslivet.
Forretningspartnere som ikke insisterer på å bruke andres tid på tull, blir selvsagt noe helt annet.
Mesterskapet i å innrette seg, frivillig, kan dere få av meg, helt gratis.
Når det stadig settes opp flere, stadig mere meningsløse møter, virker det ikke bare som tvang, det virker også som fullstendig bortkastet tid. Å føle motvilje mot slikt må være det mest naturlige i verden. I min verden i alle fall, så får dere mene hva dere vil om det.
Eneste fornuftige løsningen jeg ser, er å ikke arbeide for andre resten av yrkeslivet.
Forretningspartnere som ikke insisterer på å bruke andres tid på tull, blir selvsagt noe helt annet.
Mesterskapet i å innrette seg, frivillig, kan dere få av meg, helt gratis.
G
Gjestemedlem
Gjest
Tradisjonelle norske møter på arbeidsplasser går i stor grad ut på å telle dem som er der, bli enige om at dette møtet var lurt og bestemme tidspunkt for neste møte samt lese referatet fra forige gang. Det er jo viktig at folk får møtes og snakke litt sammen.
Ø
Øivind
Gjest
Så enig, nok en gang.
Poenget med det første innlegget var faktisk ikke å fornærme alle andre, selv om det vel var slik det ble.
Derimot var det en lettelse å lese det jeg så i grunder, ettersom jeg er fullstendig utslitt av den type ting. Jeg orker det ikke mere, kan ikke og vil ikke. Ingen som helst ønsker om å endre megselv i den rettningen heller.
Hadde håpet det var flere som følte det på samme måten.
Poenget med det første innlegget var faktisk ikke å fornærme alle andre, selv om det vel var slik det ble.
Derimot var det en lettelse å lese det jeg så i grunder, ettersom jeg er fullstendig utslitt av den type ting. Jeg orker det ikke mere, kan ikke og vil ikke. Ingen som helst ønsker om å endre megselv i den rettningen heller.
Hadde håpet det var flere som følte det på samme måten.
- Ble medlem
- 17.09.2006
- Innlegg
- 957
- Antall liker
- 59
Når endret temaet i denne tråden seg, fra å omhandle det å aldrig møte i tide, til å handle om hvor vidt det å ha møter har noe for seg? Er det av en eller annen grunn noen som føler behov for å rettferdiggjøre egne vaner...?
- Ble medlem
- 22.08.2006
- Innlegg
- 18
- Antall liker
- 0
Om vi skal nakke om møter er det mye å si. Møter for møtet sin del eller rutinemøter er dessverre blitt altfor vanlig. Det er jeg veldig enig i. Jeg skiftet også jobb, startet eget, delvis pga unyttig møtevirksomhet i organisasjonen jeg var i. Det går an å bli nesten sprø av slikt. Altfor mye viktig produksjonstid og livskvaltiet går med til unødvendige møter.
Jeg synes imidlertid det finnes bedre løsninger enn alltid å komme for sent. Det er viktig å møtes og virkelig snakke om hva som er nyttig og som bringer oss videre uansett hvilken arena det er snakk om. Det er lov å ha egne meninger og foreslå bedre bruk av tiden. Bare viktig å unngå å sette seg selv i en vanskelig situasjon med sure oppstøt og dårlig gjennomtenkt argumentasjon. Mange blir sikkert glade for forslag som gjør det litt lettere å leve både under og mellom møtene.
Ledere som er for svake og for lite engasjerte i de folkene de skal være til nytte for finnes det dessverre for mange av. Det er lett å ha møte, men vanskelig å inspirere og virkelig lede slik at folk føler seg verdsatt og at jobben kjennes meningsfull. Møtene blir fort for uengasjerende og krevende i tillegg til den viktige jobben som skal gjøres ellers. En annen ting er også at folk generelt fort blir for avhengige og lite selvtendige når de skal møtes og diskutere alt hele tiden.
Større selvtillit og tro på egne evner fører til bedre resultater og mindre møtevirksomhet. Når alt skal diskuteres synes jeg ofte det skyldes at man ikke kan ta ansvar og stå for det man leverer. Nesten alle, både ledere og andre, vil sikre seg i forvei og i etterkant av arbeidsprosessen.
Det er absolutt lov å være sliten og lei. Jeg mener også det er bra at vi kan tørre det. Vi har da en virkelig fin anledning til å gjøre noe med saken.
Den dagen vi mennesker klarer å se at våre følelser og opplevelser er vårt eget ansvar, har vi kommet langt. Det blir handling og tiltak for å trives alle steder. Når vi forventer at andre skal gjøre noe for oss uten å ta tak selv er vi i prinsippet barn. Jo mer vi krever og sutrer, dess større barn er vi. Å ta tak i noe som ikke fungerer er derimot modig og voksent.
Om møtene virkelig er unyttige synes jeg faktisk det er greit å skulke i blant. Bedre å faktisk ta tak gjøre noe nyttig på egen hånd i stedet for stadig å komme for sent og protestere bare halvveis. Jeg kom en gang til et møte der jeg fant en lapp på døren. Det stod: "Møtet er avlyst pga pent vær og stor velstand. Dere klarer brasene, ta fri nå!!" Må si jeg fikk ekstra respekt for den lederen.
Med ønske om færre møter, større velstand og mer fred i alle sinn!
Atman
Jeg synes imidlertid det finnes bedre løsninger enn alltid å komme for sent. Det er viktig å møtes og virkelig snakke om hva som er nyttig og som bringer oss videre uansett hvilken arena det er snakk om. Det er lov å ha egne meninger og foreslå bedre bruk av tiden. Bare viktig å unngå å sette seg selv i en vanskelig situasjon med sure oppstøt og dårlig gjennomtenkt argumentasjon. Mange blir sikkert glade for forslag som gjør det litt lettere å leve både under og mellom møtene.
Ledere som er for svake og for lite engasjerte i de folkene de skal være til nytte for finnes det dessverre for mange av. Det er lett å ha møte, men vanskelig å inspirere og virkelig lede slik at folk føler seg verdsatt og at jobben kjennes meningsfull. Møtene blir fort for uengasjerende og krevende i tillegg til den viktige jobben som skal gjøres ellers. En annen ting er også at folk generelt fort blir for avhengige og lite selvtendige når de skal møtes og diskutere alt hele tiden.
Større selvtillit og tro på egne evner fører til bedre resultater og mindre møtevirksomhet. Når alt skal diskuteres synes jeg ofte det skyldes at man ikke kan ta ansvar og stå for det man leverer. Nesten alle, både ledere og andre, vil sikre seg i forvei og i etterkant av arbeidsprosessen.
Det er absolutt lov å være sliten og lei. Jeg mener også det er bra at vi kan tørre det. Vi har da en virkelig fin anledning til å gjøre noe med saken.
Den dagen vi mennesker klarer å se at våre følelser og opplevelser er vårt eget ansvar, har vi kommet langt. Det blir handling og tiltak for å trives alle steder. Når vi forventer at andre skal gjøre noe for oss uten å ta tak selv er vi i prinsippet barn. Jo mer vi krever og sutrer, dess større barn er vi. Å ta tak i noe som ikke fungerer er derimot modig og voksent.
Om møtene virkelig er unyttige synes jeg faktisk det er greit å skulke i blant. Bedre å faktisk ta tak gjøre noe nyttig på egen hånd i stedet for stadig å komme for sent og protestere bare halvveis. Jeg kom en gang til et møte der jeg fant en lapp på døren. Det stod: "Møtet er avlyst pga pent vær og stor velstand. Dere klarer brasene, ta fri nå!!" Må si jeg fikk ekstra respekt for den lederen
. Med ønske om færre møter, større velstand og mer fred i alle sinn!
Atman
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
En gang , når du selv har deltatt på et møte, bortsatt fra møte i borettslaget, så vil du kanskje se annerledes på det?Gjestemedlem skrev:
For mange er møter en nødvendig del av det daglige arbeidet.
G
Gjestemedlem
Gjest
Møter er som nevnt nyttig for folk som ikke er i stand til å arbeide selvstendig, eller som glemmer fra dag til dag hva deres arbeidsoppgaver går ut på, og må få dette gjenfortalt hver morgen. Rutinemøter er også i stor grad kun pålagt bortkastst tid.oddgeir skrev:
Der finnes selvsagt unntak og viktige møter, for all del, og teamprosjekter krever mye samarbeid. Men alt for mye tid kastes bort i Norge på unødvendig møtevirskomhet, der man kun diskuterer saker som kunne vært løst på 5 minutter med et memo, en email eller en postit lapp eller et oppslag på tavlen.
Dette har jo ikke direkte tilknytning til om det er greit å komme for sent til disse eller ikke, men siden noen trekker frem at de ser på dette som tidstyveri og bortkastst tid så er det ikke helt urelatert å peke på at man kan spare svært mye tid og ressurser på å kutte ned på unødvendig møtevirksomhet og heller bruke tiden til å jobbe.
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Tøvete utsagn, men ganske morsomt.Gjestemedlem skrev:
Jeg skimter en humorist der inne.
J
Jurassic
Gjest
Rutinemøter er bortkastet tid så at det er et tøvete utsagn er jeg uenig i.oddgeir skrev:Tøvete utsagn, men ganske morsomt.Gjestemedlem skrev:
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Rutinemøter KAN være bortkastet tid. På langt nær alltid.Jurassic skrev:
Du må lære deg nyanseringens kunst min venn.
J
Jurassic
Gjest
Har lært meg å lese møtereferater jeg, bruker 1/6 del av tida og får med meg like mye informasjon.oddgeir skrev:Rutinemøter KAN være bortkastet tid. På langt nær alltid.Jurassic skrev:
Du må lære deg nyanseringens kunst min venn.
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Vel og bra, gitt at gruppen ikke er avhengig av input fra deg.Jurassic skrev:Har lært meg å lese møtereferater jeg, bruker 1/6 del av tida og får med meg like mye informasjon.oddgeir skrev:Rutinemøter KAN være bortkastet tid. På langt nær alltid.Jurassic skrev:
Du må lære deg nyanseringens kunst min venn.
Hvorfor diskuter vi dette? Det er jo selvfølgeligheter.
G
Gjestemedlem
Gjest
Det summerer vel opp de fleste møter ja...oddgeir skrev:
Ø
Øivind
Gjest
Dette gjelder naturligvis mere enn bare møter.
Kort summeret: Fort deg å finn ut hva du vil bruke livet ditt til, før andre finner det ut for deg.
Kort summeret: Fort deg å finn ut hva du vil bruke livet ditt til, før andre finner det ut for deg.
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Kjeder du deg i Grimstad?Gjestemedlem skrev:
Læreren min kalte meg "5-over-halv" på videregående...
Vi startet dagen 0830 og jeg tuslet inn døra 0835. Etterhvert tilpasset læreren timeplanen sin etter dette ;D
Jeg kom alltid tidsnok til viktige ting slik som eksamener o.l.
I ettertid ser jeg at det er ekstremt irriterende at noen til stadighet kommer for sent. Kanskje min lærer ikke var så verst likevel...
Vi startet dagen 0830 og jeg tuslet inn døra 0835. Etterhvert tilpasset læreren timeplanen sin etter dette ;D
Jeg kom alltid tidsnok til viktige ting slik som eksamener o.l.
I ettertid ser jeg at det er ekstremt irriterende at noen til stadighet kommer for sent. Kanskje min lærer ikke var så verst likevel...
J
Jurassic
Gjest
Hva er det å irritere seg over?
Som regel er det noe surr uansett, enten skjønner ikke folk seg på videokonferansen eller så er det en projektor de knoter med eller noe så de 5 minuttene hadde uansett bare vært dødtid.
Som regel er det noe surr uansett, enten skjønner ikke folk seg på videokonferansen eller så er det en projektor de knoter med eller noe så de 5 minuttene hadde uansett bare vært dødtid.