Alternativ jazz av den friere typen - fra EST og utover

[ardilla]

Tenkte jeg skulle starte en tråd for mer alternativ jazz, spennende å se om noen vil henge seg på.

Akkurat nå hører jeg på H-Alpha, som jeg fikke tilsendt fra et lite label (Skirl) i Brooklyn. Men det er jo av det særeste jeg har.

Noen der ute som liker Esbjørn Svensson Trio for eksempel?

 

[Doc.G]

Esbjørn Svensson Trio har på mange måter hvert min inngangsport til jazz, og er ett av mine absolutt favoritt band uansett sjanger. Var så heldig å fikk sett dem live på Cosmopolite for noen år siden, og hilste på alle tre etterpå, et minne for livet

En stor tragedie at Esbjørn Svensson døde så alt for tidlig (og på min fødselsdag )



anbefaler Medeski, Martin & Wood hvis du liker E.S.T

 

[ardilla]

Har såvidt hørt litt på Medeski, Martin & Wood - Out Louder på sportify. Det var kjekke saker - skal kjøpes inn.

Er et andre plater av de ovenfornevnte herrene som er verdt en lytt?

Jeg har forøvrig blitt frelst på danske Mark Solborg 4 / MS4 - de er hakket mer outrerte.

Så forresten det unge norske KE4 forleden - det var fantastisk. Det er nok ikke bare i navnet at de har latt seg inspirere av MS4

 

[Stripper]

Hvis du liker John Scofield, kan jeg anbefale "a go go" der han bruker Medeski, Martin & Wood som backinggruppe. Scofields gitarsound kler MMW-soundet ganske godt. CD'en ble spilt inn på 90-tallet, men man hører tydelig at 60-tallet spøker i bakgrunnen, i hvert fall på en del av låtene.

mvh

 

[ou812rh]

Esbjørn Svensson Trio har på mange måter hvert min inngangsport til jazz, og er ett av mine absolutt favoritt band uansett sjanger. Var så heldig å fikk sett dem live på Cosmopolite for noen år siden, og hilste på alle tre etterpå, et minne for livet

En stor tragedie at Esbjørn Svensson døde så alt for tidlig (og på min fødselsdag )



anbefaler Medeski, Martin & Wood hvis du liker E.S.T

EST har gitt ut mye bra! Var også på konserten på Cosmopolite. Var ikke så heldig å møte de etterpå da, doh Dere kan jo sjekke ut Anders Persson som Esbjørn skrev mye bra om!

OU812

 

[emotikon]

@Trådstarter-
Mener du konkret fra tiden etter EST?

Det finnes utrolig mye jazz i kategorien lenge før EST (som jeg forøvrig mener ikke er spesielt alternativ og fri jazz..)

 

[Alex1967]

Enig i det Emotikon sier! E.s.t. er ikke av den frie typen. Fantastisk pianist dog. Han spilte i mange år i supertrombonisten Nils Landgrens Funk Unit. Om du leter etter musikk i gata med e.s.t er det veldig masse å ta av. Noen har sammenlignet "pausemusikken" til Tord Gustavsen med Esbjørn Svensson, det mener jeg er en fornærmelse for den avdøde svensken. I Norge har du alternativer i Jørn Øien Trio, Vigleik Storaas, Helge Lien Trio, Bugge Wesseltoft, m.fl.

Vil du ha fri og alternativ pianojazz må du nok lytte til til Paul Bley, Andrew Hill, Cecil Taylor, Misha Mengelberg o.l. De har tatt deres egen musikk i en annen retning.

Vil du høre frijazz... prøv å lytte til Ornett Coleman. Vil du høre skikkelig kvalitet i gata alternativ/avantgarde kommer en ikke utenom John Zorn. Begge de har en enorm produksjon i sin katalog. Zorn har gitt ut 2-300 plater. Mitt tips er lytt til Naked City, super alternativ musikk fra tidlig 90'tall m John Zorn og Bill Frisell!

 

[ottone]

Nå kjenner ikke jeg EST, eller trådstarter sine definisjoner, men jeg har billett til Dan Berglunds Tonbruket neste uke og gleder meg.
Er ikke det i tradisjonen etter E.S.T.?

http://www.maijazz.no/index.cfm/event/maijazz:concert/day/7/year/2010/id/245/month/5/

 

[baluba]

Jeg er enig med de som skriver at her var det ikke mye frijazz. Naked City er vel heller ikke frijazz, men friere enn mye annet. Og i alle fall skikkelig eksperimentelt.

Frijazz er en genre. Fremste norske eksponent er vel Frode Gjerstad. Jeg fikk den store glede av å oppleve hans internasjonale trio Detail før Dyani døde, og hadde i sin tid to album av bandet. De er forsvunnet med tiden. Og de var min egen skyld. Men men, pytt pytt. I dag er vel Gjerstad mest kjent som leder av det evig unge Circulasione Totale Orchestra. Det må være flere enn meg på HFS som har opplevd det Circulasione Totale Orchestra. Om det bandet ikke er direkte frijazz så er det i alle fall ganske så fri jazz, for å si det slik.

 

[ardilla]

@Trådstarter-
Mener du konkret fra tiden etter EST?

Det finnes utrolig mye jazz i kategorien lenge før EST (som jeg forøvrig mener ikke er spesielt alternativ og fri jazz..)

Min intensjon med tråden var å diskutere og utveksle tips om all jazz som er på den FRIE siden av EST. Uansett årstall.

Jeg plukket ut EST kun fordi det er et kjent navn, og var inngangsporten for meg personlig - og trolig for mange andre. Et sted å starte.

EST er ikke akkurat polsk frijazz, men Esbjörn preparerte jo tross alt sitt piano, og peker dermed ut mot den frie siden.

Tord Gustavsen står nesten ved siden av og peker den andre veien, liksom.

Håper dette var oppklarende :

Men det viktigste for meg var altså å starte en tråd for FRIERE JAZZ, og gjerne også inkludert en diskusjon om sjangere.

Uansett - det dukker da opp interessante navn stadig vekk jeg gleder meg til å sjekke grundig ut.

Plingplongmusikk (frijazz /samtidsmusikk) er vel kanskje den musikkformen som mest av alle trenger et godt anlegg for å komme til sin rett, siden det er lydene og ikke melodien som står i fokus 8)

Flere tips ønskes!

 

[Alex1967]

Tips du ønsker og tips du skal få... ;D Her er noen:

Alt av Miles Davis fra 1964 til 1975 må sies å være full av elementer som meget vel dekkes av ordene fri og alternativ. Spesielt vil jeg trekke fram konserten fra 1965, "Live at the plugged nickel". 8 CD'er med sykt trykk, sjagersprengende! Så fulgte Miles opp med å dra inn elementer fra funk og rock, spesielt er konsertplatene fra 70'tallet verdt en runde. Jeg foretrekker der "Black beauty". Hørte på den på fredagens løpetur... Chick Corea tilfører den plata en ny dimensjon med groove og improvisasjon!

Coltrane etter 1965 er mektig, kraftfullt, fritt, til tider tungt å nyte uten full fokus. Min favoritt av "senere" Coltrane er plata "Transition", innspillt like etter "A love supreme".

Keith Jarrett er en mann som vandrer mellom innside og utside, sett fra et fritt perspektiv. For hans nydelige lyriske hør på "Up for it", for hans frie side ta en lytt på "Inside out".

Til slutt kommer en ikke utenom Brad Mehldau, mannen som må ha fått 2 høyrehender og hjerner. Den mannen er i stand til å spille forskjellige motiver med høyre og venstre hånd og samtidig med evne til å dra ut enhver melodi og kord til sine enkelte bestanddeler. Hør på "Progression: Art of the trio volume 5".

 

[Pesquera]

Ta deg en tur på sidene til rune grammofon (http://www.runegrammofon.com/). Her finner du et briljant utvalg av elektrisk samtidsmusikk av det frie slaget.

Circulasione Totale Orchestra er nevnt og har en fabelaktig trippel CD ute. Dette er musikk for stor besetning. Supersilent’s siste er av det mer introspektive slaget, men vel verdt å ha i samlingen. Scorch Trio har et utrykk som ligger nærmere den tradisjonelle rock-estetikken men uten å forfalle til dennes klisjébruk, finnes for øvrig også på LP.

 

[ardilla]

Oi! Her kommer det stadig herlige tips. Takker og bukker

Jeg takker også gud - eller i hvertfall spotify - for spotify. Men det blir nok dyrt etterhvert, dette her - må jo ha ting på CD

Har ikke rukket å sjekke ut alt - men synes virkelig det begynner å bli skikk på denne tråden!

Paul Bley (Not Two, Not One) og Scorch Trio (Brolt) er allerede bestilt.

Brad Mehldau ble nevnt - men er ikke han ganske soft? Har fått inntrykk av at han stort sett spiller cover av pop-låter??

Merkelig at ingen har nevnt min favorittpianist Jon Balke? Plata "Diverted Travels" har desidert mest liggetid i spilleren siste halvår..

Ellers vil jeg fremheve nyoppdagede Flat Earth Society (Psychoscout)

Det var mine bidrag enn så lenge

Keep it coming!!

 

[Alex1967]

Angående Brad Mehldau og soft? Tja, kanskje om en ser på hans preferanse for- og valg av ballader på mange innspillinger. Men, i musikalske uttrykk og innhold vil jeg sette ham høyt der oppe blandt musikalske innovatører. Hans improvisasjoner beveger seg på innside og utsiden av akkordene, med blanding av tonalitet og atonalitet. Så jeg ville ikke avskrive ham...

Om du vil ha virkelige "hard-core" tips... hør på disse ;D :
- Peter Brötzmann, "Machine Gun" (1968)
http://open.spotify.com/album/1JCuoMJbPeDknbjWPVAV9R

- Andrew Hill, "Point of departure" (1964)
http://open.spotify.com/album/647o8vl4OD1sjvvhql3jFS

- Dave Holland, "Conference of the Birds" (1972)
http://open.spotify.com/album/2SCDFkzrxMJLf3RvCXi0NW

- John Zorn, "Spy vs. Spy: The Music of Ornette Coleman" (1989)
http://open.spotify.com/album/4A10zgDO51IMdrLVfUnhh8

- Tim Berne, "Fulton Street Maul" (1987)
"ingen link..."

- Pat Metheny, "Song X" (1985)
http://open.spotify.com/album/654xtPQsE1vyDanlpk6G5N

- Eric Dolphy, "Out to lunch" (1964)
http://open.spotify.com/album/3PIVqZzL1PnrxFZDzuT1aX

 

[ardilla]

Det var mye knallgreier her!

Her får man jo et slags historisk perspektiv, alle tiår f.o.m. sekstitallet er jo dekket

Fantastisk med direkte link til spotify!

Jeg sjekker gjerne ut Brad Mehldau, men hadde satt pris på noen konkrete tips.
Jeg har gjort noen forsøk på å høre meg gjennom han tidligere, men orker ikke alle balladene, så jeg skulle gjerne altså hatt en anbefaling til hans mer piggete og skarpkantede utgivelser.

 

[Alex1967]

For Brad Mehldau... lytt til denne plata:
- "Art of the trio 4 back at the vanguard"
- Link: http://open.spotify.com/album/0c1xfh8IwwwxK0f5yiMt6o

Så kanskje du skifter mening om "soft" og lite frihet i hans spill

 

[Musikkmannen]

Nå kjenner ikke jeg EST, eller trådstarter sine definisjoner, men jeg har billett til Dan Berglunds Tonbruket neste uke og gleder meg.
Er ikke det i tradisjonen etter E.S.T.?

http://www.maijazz.no/index.cfm/event/maijazz:concert/day/7/year/2010/id/245/month/5/

Stemmer det, faktisk ikke så ulik E.S.T - spørs om ikke jeg kommer på konserten, hvis feberen gir seg..

 

[BigSwifty]

alex 1967:

Har sans for dine musikktips - men du bør holde deg for god til å kalle Tord Gustavsen for "pausemusikk".

Jeg digger både Zorn og Dolphy, (lytt også gjerne til Sun Ra Arkestra (sic). - det er ikke det.

Men ha litt respekt for dyktige musikere, selv om du ikke forstår musikken deres.

Er dritt lei av musikknaziene på Sentralen (min musikk ruler - din musikk suger!). Ikke bli en av dem!

Grow up!

I grenselandet mellom far out rock og (veldig) fri jazz anbefales forøvrig Fred Frith - kompis av Fripp og mannen som introduserte (tror jeg) glassplekter på gitar.

Miles er nevnt, men Bitches Brew er ikke. Den er ikke verst

 

[ardilla]

BigSwifty! Litt frittalendhet må vi vel tolerere Det er tross alt det som holder tråden i live!

(Jeg liker også Tord G - men forstår utmerket at han tidvis kan bli referert til som pausemusikk - men for en herlig pausemusikk!)

Takk for alle tips - man er garantert kvalitetsmusikk i lang tid allerede!

Og mer vil vi ha!!

 

[Pesquera]

Moderne jazz er vel den genren (ved siden av black-metal) hvor norsk musikk er i verdensklasse. Petter Wettre er en saxofonist med en diger tone og tilhørende teknikk som har gitt ut en rekke aktuelle CD’er, ellers synes jeg Ingebrigt Håker Flaten Quintets The year of the Boar er strålende med Jeff Parker (!) på gitar. Sprelsk, koordinert og ytterst musikalsk.

 

[Alex1967]

BigSwifty,

Jeg elsker melodisk, harmonisk og improvisert pianojazz! Har omtrent alle plater med Bill Evans, og gjør mine vurderinger av de fleste som trakterer det samme instrument opp mot ham som referanse. Det er ikke ofte det gis ut pianobaserte plater i dag som ikke har en del lånte trekk fra i nettopp dette geni. Men i tilfellet Tord Gustavsen har jeg store problemer med å forstå "hypen"? Jeg synes han spiller kjedelig musikk! For meg virker det som han hverken evner til å tilføre lytteren (meg) hans egne inntrykk eller har et særegent uttrykk.

Dette er jeg dog ikke alene om å hverken påpeke eller mene. Har hentet/sakset noen sitat fra anmeldelse i danske Jazzspesial, quote:
- Han har stil og spiller smukt klingende musikk, men hans pianistiske rækkevidde er reelt ikke voldsomt stor. Det er ofte - stykke efter stykke - de samme modale stemninger, vemodige bluesfraser og folketonedroner, der utgør fundamentet i hans selvfrembragte kompositioner. Derfor står han i dag som en mondænitetens pianist, der kører de sikre, seriøse musikalske kort i hus gang på gang.
- Jeg kan heller ikke undgå at kede mig undervejs på denne plade, der ikke desto mindre er en utvidelse av Gustavsens palette.
- Kompositorisk er der dog ikke meget nyt at hente, og man kunne snart ønske, at Gustavsen tillod sig at forsøge at fortolke andet materiale, der kunne udfordre ham selv og os andre

Jeg har vært på konsert med hans trio, lyttet på plate etter plate men skjønner ennå ikke hva Tord Gustavsen tilfører jazzen? Det samme kan jeg ikke si om de andre jeg har anbefalt!

Nok om det : !
- Bra nickname... har også alle Zappa platene!

 

[torem]

Interessant tråd dette. Jeg skjønner hensikten til trådstarter. Jeg er også veldig enig i at "vanskelig" tilgjengelig musikk blir lettere å like med bra hifi. Dette gjelder ikke minst jazz. På et dårlig anlegg vil mye samtidsmusikk være ganske "masete" i mine ører. Ting settes mere på plass med god lyd

Jeg vet mye mindre om jazz enn f.eks. Alex1967 (min jazz-interesse har tatt av først de siste par åra). Men jeg sliter litt med betegnelsen "alternativ jazz". Jeg ville heller kalt tråden "nyere jazz av den friere typen", eller rett og slett "ny musikk" (det er vel navnet på en norsk samtidsmusikkforening hvis jeg ikke husker feil).

For når det gjelder jazz er vel på sett og vis nesten all jazz et alternativ til hit-listene. Bortsett fra en periode rundt 1960 (Miles osv.), og kanskje litt på begynnelsen av 80-tallet (med Jon Eberson Group her i Norge), har vel knapt jazz vært på hitlistene(?). Så hva som er alternativ jazz eller ikke blir nesten vanskelig å uttale seg for sterkt om.

Å f.eks. si at Tord Gustavsen er "alternativ" og Bill Evans er "mainstream" blir liksom ikke rett i mine ører. Jeg synes Evans er mye mere "krevende" og interessant å lytte til enn de muzaikk-greiene Tord Gustavsen gir ut (jeg er ingen Gustavsen fan jeg heller nei, har riktignok bare en cd - holder for meg). Litt av "problemet" for jazz i dag (hvis det kan kalles et problem) er at de gamle gutta som Evans, Miles og (ikke minst) Coltrane var så UTROLIG bra på 50- og 60-tallet at mye av dagens jazz blir som en skygge i forhold.

 

[Alex1967]

Flere anbefalinger?

Mitt utgangspunkt for jazz har vært og er Miles Davis. En kan nesten lage et kart fra ham som leder, de som har spilt med ham og de som har spilt med hans sidemenn. Fra 1964 kvintetten med Wayne Shorter, Herbie Hancock, Tony Williams og Ron Carter har det utsprunget veldig mye bra jazz som kan sies å ha dannet skole for dagens moderne jazz. Selvsagt var disse også påvirket av Bill Evans, Ornette Coleman, John Coltrane m.fl., men de har satt sine navn i historien. Spesielt Wayne Shorter og Herbie Hancock har gitt ut noen perler med plater som er et must å ihvertfall ha lyttet til, så her følger en liste ;D

Herbie Hancock:
- "Maiden Voyage"
- "Mwandishi"
- "Crossings"
- "Headhunters"

Wayne Shorter
- "Speak no evil"
- "The all seeing eye"
- "Adams apple"
- "Schizophrenia"

I tillegg, om det er mulig å få tak, i finnes en fantastisk boks utgitt på Rhino med de samlede platene til Ornette Coleman på Atlantic Records.
- "Beauty is a rare thing"

Obs! Ornette Coleman er ikke lett tilgjengelig!!!

• var på en konsert for mange år siden i Tromsø, der det uten å fortelle mye om Ornettes bakgrunn ble annonsert konsert med en av jazzens legender. Konserten ble avholdt i Kulturhuset, med vel 700 forhåpningsfulle oppmøtte. Da herr Coleman dro fram filolin å begynte gnikke og gnu, gikk det ikke mange minutter før salen var halvert. Etter en halv time satt det en liten hærskare tilbake med bakoversveis og uutslettelig inntrykk 8)

 

[baluba]

BigSwifty! Litt frittalendhet må vi vel tolerere Det er tross alt det som holder tråden i live!

(Jeg liker også Tord G - men forstår utmerket at han tidvis kan bli referert til som pausemusikk - men for en herlig pausemusikk!)

Takk for alle tips - man er garantert kvalitetsmusikk i lang tid allerede!

Og mer vil vi ha!!

Jeg er helt enig. For min del så synes jeg ikke så mange av forslagene er skikkelig fri musikk, og mener jeg gjør rett i å påpeke det. Men spennende og eksperimenterende er mye av det. Den platen med Dolphy anbefaler jeg gjerne (har den selv), men synes nok den er relativt trad i sitt formspråk. Men en god anbefaling er det uansett, i likhet med alt det andre. Og kanskje friere enn mye annet her også. Zorn er nok en person som oftere beveger seg innenfor frijazz-landskapet, og har også cred i andre avantgarde-miljøer, ja til og med innen rockekretser.

 

[Pesquera]

Litt av "problemet" for jazz i dag (hvis det kan kalles et problem) er at de gamle gutta som Evans, Miles og (ikke minst) Coltrane var så UTROLIG bra på 50- og 60-tallet at mye av dagens jazz blir som en skygge i forhold.

Coltrane og Miles var for jazzen som Bach / Beethoven var for tradisjonsmusikken og Elvis / Beatles for den elektriske, de var de første og vil for alltid være det. Men å si at musikken etterpå blir som skygge synes jeg blir forkjært. Tvert i mot åpnet Miles og Coltrane perspektiver og posisjoner som kunne utvikles og raffineres av dem som kom etter. Bley, Ornette, Jarret, Bill Frisell eller Helge Lien Trio for den saks skyld skaper jazz i dag som er like gyldig som Coltrane/Miles/Parker’s, den er bare ikke like skjellsettende og original. For å si den slik, det har aldri på noe tidspunkt i historien vært så mye kvalitetsjazz tilgjengelig som i dag. Enjoy!
Og du går ikke feil med noen av de anbefalingene ovenfor.

 

[torem]

Ok, jeg innser at å sette f.eks. Helge Lien Trio direkte opp mot Bill Evans blir litt rått parti, så jeg lar den ligge. Poenget mitt er at i mine ører er ikke Helge Lien så veldig mye mer "alternativ" enn det Bill Evans var, selv om han rent musikkteoretisk/musikkteknisk sikkert spiller anderledes og mer moderne enn det Evans gjorde.

 

[extenso]

Denne karen har virkelig oversikt over jazz i fri dressur:
http://freejazz-stef.blogspot.com/

For triojazz langt unna Tord G. (som jeg for øvrig liker godt), sjekk disse:
http://www.cleanfeed-records.com/disco2.asp?intID=304
http://www.cleanfeed-records.com/disco2.asp?intID=285

Et annet selskap med mye fritt i stallen:
http://www.atavistic.com/

Der kan det også lastes ned ukomprimert.

For den som er hoppet på harddiskavspillingskarusellen (puh!), er også disse verdt gjentatte besøk:
http://www.gubemusic.com/
https://www.hdtracks.com

 

[ssm]

Enig med deg Pesquera,.

Noe spenned Norsk er blandt annet.....

Frøy Aagre s nyeste plate.

Georg Reiss kvartett.

Tingvall Trio ( Svensk ) , fantastsike plater 3 stk utgitt , Vattensaga er den beste , Liker du EST er disse ett must.

Ellers er det verdt å nevne at ddet er supersalg på bluenote jazz cd er hos platekompaniet for tiden , masse titler fro 59,90

Espen

 

[baluba]

Norge har alltid markert seg i de frie jazzgenre. Jeg har nevnt Frode Gjerstad, og nevner han igjen. Og det er fordi de med interesse for frijazz bør sjekke ut alt han er med på, fra jazzpunk til visesang. En plate som anbefales på det varmeste er Svein Tang Wa sin plate "Tang Was revy" fra 1986. Låtgrunnlaget er hans egne viser, samt et par av de låtene han skrev for Stavangerensemblet. Men resultatet er vokal og melodisk frijazz, i og med at Circulasione backer ham. En knallbra plate som jeg tror det kan være litt vanskelig å få tak i, for den ble gitt ut på eget forlag, og kun på vinyl. Jeg hadde den, og mener jeg fortsatt har den på DAT. Det må jeg finne ut den dagen jeg får meket meg til å fikse DAT-spilleren. Og jeg har tenkt å kontakte ham for å be om at han gir den ut på ny.

For de med platespiller: Svein Tang Wa - Tang Was revy (1986)

 

[ottone]

Nå kjenner ikke jeg EST, eller trådstarter sine definisjoner, men jeg har billett til Dan Berglunds Tonbruket neste uke og gleder meg.
Er ikke det i tradisjonen etter E.S.T.?

http://www.maijazz.no/index.cfm/event/maijazz:concert/day/7/year/2010/id/245/month/5/

Stemmer det, faktisk ikke så ulik E.S.T - spørs om ikke jeg kommer på konserten, hvis feberen gir seg..

Tonbruket var knallsterkt, syns jeg, på flere måter. Og Steinway-flygelet låt så fint så...

 

[Alex1967]

Tilbake i til "alternativ" og fri jazz... Det er i dag et hav mellom Europa og Amerika, på vår side har spesielt artister som Evan Parker, Günther Hampel, Wilhelm Breuker, Alexander Von Slippenbach, Derek Baily gjort seg bemerket. På den andre side har en Cecil Taylor, Pharaoh Sanders, John Zorn, Anthony Braxton, Henry Threadgill osv. Mye av den fri frijazzen vil jeg karakterisere som ikke lett tilgjengelig... og har derfor ikke en stor tilhengerskare.

Det er egentlig en forskjell på fri og alternativ. Alternativ kan en "båssette" alt som ikke følger hovedstrømmen. Kanskje sågar blanding av sjangere og kombinasjon av fri og ikke frie elementer. Mens frijazz i ordets rette forstand ikke følger kordprogresjoner og eventuelt tradisjonell takt.

Kan anbefale en bok som introduksjon til temaet:
- The freedom principle. Jazz after 1958.
- http://books.google.com/books?id=fl1dNQC-z18C&dq=the+freedom+principle&source=bl&ots=T3vx4KENCa&sig=fxbChItnFnrHBqStTymRddqnXbI&hl=en&ei=M47pS4-9I8yBOJLT3fwK&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CCMQ6AEwAg

Denne boka tar for seg den alternative jazzen som fulgte i kjølvannet etter Ornette Coleman.
- i boka referes det selvsagt til 100´vis av plater ;D

 

[torem]

Denne boka tar for seg den alternative jazzen som fulgte i kjølvannet etter Ornette Coleman.
- i boka referes det selvsagt til 100´vis av plater ;D

Takk for tipset. En ting kan man i alle fall si, at det mangler ikke på artistnavn å plukke fra. Ser i 'index-en' til denne boka, at her var det veldig mange navn. Jeg har streifet innom noen av dem, men det er egentlig ingen jeg har inngående kjennskap til. Har en følelse av at jeg ikke har kjøpt min siste jazz-plate riktig enda.

 

[ardilla]

Denne tråden genererer trolig et synlig hopp i inntjeningskurven til alternative jazzlabeler.

Jeg har nevnt dem før, men synes H-Alpha og skirl records fortjener en ny påminnelse (nå med spotifylink)

http://open.spotify.com/album/7LCe6ztjdl0CGfcltie2VA

http://www.skirlrecords.com/

 

[BigSwifty]

hei Alex,

bra svar på min lille refs ;D

...og mange bra musikktips.

Bill Frisell er en spennende fyr som går fra det avantgardistiske til et rendyrket country-album.

James Blood Ulmer er en bra speedgitarist

Finnes noen bra folk på den engelske jazzscenen også.

Vil ellers sitere min sønn, da han var 9 og jeg koste meg med litt avantgarde på vinyl: "pappa, er det jazz eller er det støv på stiften?"

 

[ssm]

hei Alex,

bra svar på min lille refs ;D

...og mange bra musikktips.

Bill Frisell er en spennende fyr som går fra det avantgardistiske til et rendyrket country-album.

James Blood Ulmer er en bra speedgitarist

Finnes noen bra folk på den engelske jazzscenen også.

Vil ellers sitere min sønn, da han var 9 og jeg koste meg med litt avantgarde på vinyl: "pappa, er det jazz eller er det støv på stiften?"

;D ;D ;D Ja noen ganger kan man jo lure......

unger er så utrolig morsomme , he he.

Mvh Espen

 

[ardilla]

Fra barn og fulle folk

Frijazz og samtidskunst er jo en slags søsken - her er en analog uttalelse:

Datteren til samtidskunstner Matias Faldbakken uttalte følgende i barnehagen (der min sønn også går):

"Kunst er å gjøre fine ting stygge".

Faldbakken er bl.a. kjent for å tenne på biler og stille ut vraket..

 

[ardilla]

I morgen - dvs torsdag, skal jeg på konsert på Nasjonal Jazzscene med

THE REMPIS PERCUSSION QUARTET

Dave Rempis - alto/tenor/baritone saxophone
Ingebrigt Håker Flaten - bass
Frank Rosaly - drums
Tim Daisy - drums

http://www.daverempis.com/groups_rpq.php

Noen som har noe forhold til Dave Rempis eller noen av de andre gutta fra før?

 

[Pesquera]

I morgen - dvs torsdag, skal jeg på konsert på Nasjonal Jazzscene med

THE REMPIS PERCUSSION QUARTET

Dave Rempis - alto/tenor/baritone saxophone
Ingebrigt Håker Flaten - bass
Frank Rosaly - drums
Tim Daisy - drums

http://www.daverempis.com/groups_rpq.php

Noen som har noe forhold til Dave Rempis eller noen av de andre gutta fra før?

Rempis og Rosaly er atomdrevne på Flatens "Year of the Boar" som for øvrig er en live-plate. Dersom de presterer noe i nærheten av det har du en hellig natt i vente! Aggressiv og veldig frempå jazz, de karene har en glitrende kommunikasjon og målfortåelse. Forventer rapport!

 

[ardilla]

Rapport:

Konserten får en firer. Den satt liksom ikke helt - men det hellige øyeblikket var liksom alltid bare rett rundt hjørnet - dog ble man sittende igjen lettere uforløst. Sitter nå og hører på "Year of the Boar" - jeg ville heller vært på den konserten for å si det sånn.

Det ble jazz av den typen der man føler at alle spiller veldig fritt - hver for seg. Greit nok det . men de bør være litt frie sammen også - innimellom i hvertfall. Problemet bestod vel kanskje mest i de to trommisene som spilte på hver sin kant av scenen i dobbel forstand - de fulgte liksom ikke opp Rempis når han kom med samlende hint. Vanligvis digger jeg dobbel trommis-oppsett, men på denne konserten burde de trukket lodd om hvem som skulle ta seg en pils isteden - ellers kunne de altså spilt litt mer koordinert.

Men det skal sies at trommisene stod for konsertens høydare da de spilte SAMMEN på egenhånd i begynnelsen av ekstranummeret.

Rempis er den mest energiske sazofonisten jeg har sett. Jeg har aldri under en konsert sittet og tenkt på hvordan man best kan regne ut hvor mange kubikkmeter luft som blåses gjennom instrumentet.. Og så må jeg legge til at Flaten gjorde en svært stødig jobb på bass - det var ikke han som dro av gårde på egenhånd akkurat - men med to trommiser "ute av synk" er det vanskelig å nå gjennom..

Uansett - jeg ser dem gjerne igjen - sammen eller hver for seg.

I kveld spiller de i Warzawa - det er bare å slenge seg rundt, trolig pleier de å henge litt bedre sammen enn de gjorde i går.

Eller hør på Year of the Boar - Pesquera har rett i at det er en fantastisk skive!!

http://open.spotify.com/album/2v3oPrfF1trN4HXRQbSfVz

 

[Pesquera]

Vanligvis digger jeg dobbel trommis-oppsett, men på denne konserten burde de trukket lodd om hvem som skulle ta seg en pils isteden - ellers kunne de altså spilt litt mer koordinert.

;D Er litt vinn eller forsvinn med slike oppsett. Hørte Peter Brøtzmann's tentet hvor Paal Nilssen-Love var den ene av to trommeslagere og han trommer så mye og så hardt (og så bra!) at arbeidsfordelingen var på plass.

Uansett, improvisert musikk er et spill med muligheter og det er nettopp det som gjør den så spennende, og stundom frustrerende.