Anbefalinger: Symfo-rock / prog. rock

[Voff]

Nei Puls har aldi vært så veldig progrock vennelige . Mye av grunnen til det er at det er veldig få som liker denslags musikk. Det har vel aldri vært helt inn.

HØH??? Progrockbanda solgte jo millioner. Rundt 70-71 var Jethro Tull verdens største band sammen med Zeppelin. I 72-73 hadde vel ELP den betegnelsen. Yes fylte jo arenaer med 100 000+.

 

[Voff]

Hei

Som ung og søkende på 70/80 tallet var det ikke alltid like stue rent av  "musikk-politiet" her på berget og høre på Yes, Genesis, Gentle Giant, King Crimson osv.  For musikkbladet Puls på den tiden med Tom  Sjeklesæther og andre var det kun amerikansk kassegitar rock som var noe, og ennå bedre vis det kunne vise slektskap til blues.

De norske musikkbladene var inspirert av amerikanske kritikere; spesielt Lester Bangs og hans kultuimperialistiske ideologi (som Norske kritikere aldri forsto). Denne ideologien kom tidlig på 70-tallet som en reaksjon på "the british invasion" (som startet på 60-tallet). Kritikerne var faktisk positive til prog til å begynne med før kulturimperialistisk propaganda tok over. Ideologien dikterte at populær musikk skulle være basert på amerikanske røtter, speielt blues. Alt annet ville vanne ut det amerikanske og var nærmest å regne som kjetteri. Det var også et rasistisk element i dette da røttene skulle være i "svart" musikk. Svart musikk er mer ekte i følge ideologien. Hvorfor, ble aldri artikulert men den er lett å gjennomskue. De "svarte" er mer primitive, derfor er musikken mer "ærlig". Det sier seg sjøl at musikk inpirert av europeisk musikktradisjon, særlig den klasisske musikken, er en direkte motpol til amerikansk kulturimperialistisk ideologi. Forhåpentligvis er slik kulturkritikk ikke gangbart i dag...

 

[Voff]

Ännu ingen som nämnt något av de Italienska 70-talsbanden. Slår ut det mesta av den Engelska progen.
0

Det er jeg totalt uenig i. Det finnes endel virkelig bra italiensk prog, men knapt noe land har produsert mer dårlig prog. Italiensk prog er oppskrytt. De bar altfor ofte preg av å ha hørt mye på første skiva til King Crimson.

 

[Voff]

Jethro Tull kan heller ikke kalles progrock.

HØH???
Hvis ikke Tull er prog så vet ikke jeg hva som er!!!

 

[Voff]

Nei Beefheart var ikke prog. Like lite som Zappa var prog.

Zappa er prog som bare det. Han definerte jo nærmest amerikansk prog. Låta "Inca roads" er jo en av proggens klassikere.

 

[Boffen]

Kan tidlig Kraftwerk i "Autobahn"-perioden kalles prog? Eller er bruk av gitarer et kjernekriterium innen prog?

Autobahn er definitivt prog, like mye som Tangerine Dreams Phaedra som ER prog.

Er endel som tror prog bare er symfonisk ompa-rock fra England og Europa.

 

[atonal]

Ah, Tangerine Dream...nok en manko i min samling. Phaedra er kanskje stedet å begynne, evt. hvilken innspilling? Har en stereo som er nådeløs på dårlige innspillinger...

 

[rolfozzy]

HØH???
Hvis ikke Tull er prog så vet ikke jeg hva som er!!!

Jeg ser på Jethro Tull på en litt annen måte. Den første de ga ut var en ren bluesplata. Etter den slutta Mike Abrahams og starta Bloodwyn Pig for å kunne fortsette å spille blues. Ian Anderson, Jethro Tulls ubestridte leder i alle år, mener jeg er mer forankra i folkrock enn prog.
Etter min mening ligger Jethro Tull nærmere Fairport Convention enn grupper som f.eks. Yes, King Crimson og Genesis.

 

[Boffen]

Ah, Tangerine Dream...nok en manko i min samling. Phaedra er kanskje stedet å begynne, evt. hvilken innspilling? Har en stereo som er nådeløs på dårlige innspillinger...

Start med Phaedra 1974 eller Rubycon 1975 (fins på SACD(denne har det dårlig rykte,kanskje du bør prøve redbook)), så er det bare å utforske i begge retninger.

 

[rolfozzy]

selvsagt er zappa prog, folk som sier annet har ikke peil.

De som jeg har med Zappa, jeg har langt i fra alt, vil ikke jeg karakterisere som prog. Rock, alternativ rock og avantgarde.
Men jeg ser ikke bort fra at min skuff er veldig smal.

 

[Boffen]

Anbefaler alle prog interreserte å skaffe seg dette bladet, kan muligens skaffes hos antikvariater eller brukt på nett-sjapper.
Mye interresant lesing og noen artige anekdoter.

http://www.subscription.co.uk/home/prods.asp?m=209

http://www.subscription.co.uk/home/prods.asp?m=208

 

[Boffen]

selvsagt er zappa prog, folk som sier annet har ikke peil.

 

[atonal]

Kan tidlig Kraftwerk i "Autobahn"-perioden kalles prog? Eller er bruk av gitarer et kjernekriterium innen prog?

 

[atonal]

Takk for tips, Boffen.
Forøvrig uvant å se Radiohead klassifisert som prog, jfr. Q-forsiden.

 

[aplodon]

Italiensk prog er oppskrytt. De bar altfor ofte preg av å ha hørt mye på første skiva til King Crimson.

;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D

Voff, Voff!

 

[Voff]

Skal du ha symfonisk prog anbefaler jeg Renaissance; specielt Sheherazade og Prologue.

Ellers er føgende klassikere:

Yes: close to the Edge
Genesis: A trick of the tail
Camel: Moonmadness
ELP: Brain Salad Surgery
Van der Graaf Generator: Pawn Hearts
Steve Hackett: Voyage of the acolyte
PFM: Photos og Ghosts
King Crimson: Islands
Caravan: In the land of grey and pink
Gentle Giant: Octopus

++ en masse mer...

 

[Powerpoint]

Ahhh...for en herlig tråd.
Her er nevnt mye god gammel prog som tiltredes.
Ble helt vassen i blikket her.

Ser du nevner et par skiver av Tangerine Dream Boffen, og vil supplere med:

Tangerine Dream
Ricochet 1976 (side 2 på vinylskiva er noe av det vakreste jeg vet om)

Slutter meg fullt og helt til at Phaedra og Rubycon er mesterlig laget. Faktisk går sistnevnte album for å være et minimalistisk mesterverk hos en synth prof. fra musikkhøyskolen jeg en gang kjente.

Videre TD skiver: Stratosfear, Encore live og Cyclone for ruske litt opp i fredligheten.
Edgar Froese en av hovedmennene i TD sammen med Chris Franke, Peter Baumann og Klaus Schultze har også noen nydelige soloskiver hvorav Epsilon in Malysian Pale må nevnes.

Eloy - Silent Cries and Mighy Echoes

Birth Control er nevnt, og er for mange en tapt juvel spør dere meg.
Let etter Plastic People olalala...Nozzie will rock you ;-)

Alan Parsons Project (mannen rattet i sin tid PFs - Dark Side of the Moon)
- The Tales of Mystery and Imagination of Edgar Alan Poe
- I Robot
De to beste i mine øreganger ;D

Men hva med Amon Duul II Boffen?
Anbefaler sterkt Yeti, Phallus Dei, Wolf City. I got them all! ;D

Gong er nevnt med magiske Pierre Moerlene ved stikkene.
Her går jeg for Gazeuse og Shamal - knallskiver.

Can er nevnt. Av det mer tilgjenglige er dobbeltalbummet Tago Mago.
Sett på kuttet Hallelluwah, og bare nyt. Dette er musikere av rang.
Som et sidespor bør enhver (det forslitte uttrykket) samling med respekt for seg selv ha ei skive av bassist Holger Czukay - Movies. Forøvrig har jeg alle skivene til Can - YHESS..

Synes forøvrig at Gentle Giants - The Official Live: Playing the Fool har mye bra fra brødrene Derek og Ray Schulman. Bl.a. et fantastisk parti med tormmer og klokkespill som er litt av en gyser for anlegget ;-)

Jade Warrior - Horizon er også verdt å nevne.
Rush - Power Windows og Moving Pictures

Resten av alt jeg synes er digg er nevnt, og overlapping forekommer her i mitt innlegg.
Time to go!
Natta....

 

[Voff]

Her er noen anbefalinger for virkelig bra Italiensk prog:

Alle tidlige plater til PFM inkludert "Jet Lag". Sistnevnte er kraftig undervurdert. Den er helt klart PFM mest originale utgivelse. Selv om den er forskjellig i stil til de tidligere skivene (mer fusion orientert) står den ikke tilbake for disse.

Locanda Delle Fate: Forse le Lucciole Non Si Amano Piu
Banco: Io Sono Nato Libero
Maxophone: Maxophone

 

[Powerpoint]

Ser man det Voff gode gamle Premeata Ferari Marcone med Jet Lag (svært usikker på om jeg skrev band navnet riktig?)
While were at it...just for fun.
Sjekk ut Alberto Y Lost Trios - Italens from Outer Space ;-)

 

[Voff]

For de eventyrlystne vil jeg anbefale en obskuritet fra 1971.

Comus: First utterance

Dette er en av tidenes beste plater. En av de større musikkbladene (husker ikke hvilket) hadde den på topp hundre lista over de beste utgivelse i forrige århundre. Det er bra gjort for en plate som solgte en håndfull kopier som ny. Den er ultrasjelden i originalutgivelse.

Stilen er progressive syre-folk. Instrumenteringen er original. Akustisk gitar, fiolin, cello, bongotrommer, oboe. Tre vokalister, en av dem kvinnelig.
Jeg har sett dem beskrevet som akustisk death-metal. Vokalisten har sett beskrevet som å ligne på Mark Bolan idet han er i ferd med å bli klemt til døde. En passende beskrivelse.
Tekstene handler om drap på unge jomfruer, voldtekt, henging samt erfaringer fra lukket avdeling på metalsjukehus. Alt sett fra de gærnes synpunkt.
Den finnes på CD og dobbel LP

LP'en er her: http://www.elusivedisc.com/prodinfo.asp?number=EARLP42075

 

[Voff]

Ser man det Voff gode gamle Premeata Ferari Marcone med Jet Lag (svært usikker på om jeg skrev band navnet riktig?)

Ikke helt. Premiata Forneria Marconi

 

[Voff]

Alle tidlige plater til PFM inkludert "Jet Lag".

Jeg mente egentlig å si alle PFM plater til og med Jet Lag. De som etter dette er stort sett bare platt italiensk pop.

 

[Voff]

Må bare tilslutte meg til anbefalingene av Rubycon, Ricochet og Cyclone med Tangerine Dream (Encore - Live er også et must). Cyclone er ofte sett som mindre vellykket av mange pga av Steve Joliffes (fra Steamhammer - deres Mountains anbefales forresten også - progressive, bluesbasert rock) vokal. Men ikke av meg!
Når vi er inne på tysk elektronisk prog må man selvfølgelig nevne Klaus Schulze. Hans Timewind og Moondawn burde appelere til alle Tangerine Dream fans.
Når vi er inne på elektronisk musikk bør Steve Roach nevnes. Han var opprinnelig inspiret av den tyske skolen. Hans samarbeidprosjekt med Kevin Braheny og Richard Burmer med tittelen Western Spaces er aldeles ypperlig. Denne finnes i to utgaver; første utgave på Innovative Communication labelen (forøvrig startet av Klaus Schulze) og en senere på Celestial Harmonies. Prøv å få tak i første utgaven da den inneholder en (bra) låt mer... Han Dreamtime returns er også og anbefale.
Steve Roach samarbeidet også med Michael Shrieve fra Santana. Albumet heter "the leaving time" og er utmerket. Shrieve samarbeidet også med Klaus Schulze og de ga ut albumet "Tranfer station blue". Utmerket sequencer basert elektronisk musikk med trommer og perkusjon. Klaus Schulze sto også bak prosjektet "Richard Whanfried". Her er flere album også med Michael Shrieve og i tillegg en supergitarist som enten er Al di Meola eller Carlos Santana! Også sequencer baser med perkusjon og el gitar. Ypperlige saker.

 

[musicus]

Tar opp igjen denne tråden, fikk ett lite flash back på TD etter at det har värt stille noen år for min del.hörte mye på de på begynnelsen av 80 tallet, men her fant jeg ett bestillingsverk jeg hiver meg uti og hneter hjem etter å ha lyttet til noen kutt, mesterlig!!

Tangerine Dream

"Springtime in Nagasaki"

"Summer in Nagasaki"

"Autumn in Hiroshima"

In November 2006 TD got the offer from a Japanese Business Manager, who turned 82 last year, to compose and record the so-called 'Five Atomic Seasons'. As it was clear that this was a real serious assignment, TD were told that the person who ordered the composition did study during his youth in the two cities which had been destroyed by atomic bombardments back in 1945, Nagasaki and Hiroshima.

The five compositions had to be in length 54 minutes each. Part one and two, - Spring and Summer 1945 - the client spent living in Nagasaki, while he lived in Hiroshima in Autumn and Winter of 1945, where he survived one of the most lunatic and barbarian war crimes ever done by mankind.

Spring and Summer will describe the normal atmosphere in a Japanese city with some of the rising premonitions of what will happen on August 9th 1945. Autumn and Winter in Hiroshima will musically mirror what happened after August 6th 1945.

The Fifth Season supposes to be the ´time after´, the so-called 'endless season'.


mvh